Sliter med at hun ikke tar ansvar for sin utroskap

[Anonym bruker]

Skal ikke dra hele historien, men situasjonen er den at hun gradis ble betatt av en kollega, samtidig som vi hadde våre problemer i ekteskapet. På sett og vis var det denne relasjonen til den andre som hjalp henne til å innse og bli klar over at hun på alvor lekte med tanken om å gå fra meg. Det hele endte med sex mellom de to. Noen uker senere brast sannheten frem fra henne, da hun oppdaget at hun var gravid og ikke kunne si med hvem. Vi ble enige om å forbli sammen og at hun bærer barnet frem. Vi jobber sammen med hjelp fra familiekontor og psykolog med å overleve dette som par.

 

Mitt aller største problem er hun ikke klare å se sin utroskap separat fra våre ekteskapsproblemer, at hun mener hun ble drevet til det, og ser ikke at hun selv valgte å være utro.

 

Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal få henne til å se det hele slik jeg ønsker/trenger. Håper på tips og ideer.

 

Ønsker ikke sympati eller belæring, men rett og slett gode råd.

 

[Anonym bruker]

Vet du hva? Hun vil ikke ha deg, hvorfor tvinge henne? Mase og mase?

 

Forstår godt at hun var utro, og du hvis du er så intens som det går frem so drev du henne til å være utro.

[Gjest]

Nei vet du hva! "drev henne til være utro"? Fordi man evrt er intens? Hehe, snakker om å fraskrive seg ansvar! Hun VALGTE å være intim med en annen mann, ingen holdt en gunner til hodet hennes.

Du må innse at det kanskje var spesielle og formildende omstendigheter, men hun har like gjerne vært utro. Hvis hun ikke elsker deg nok til at hun kan legge seg flat, og du ikke klarer å glemme det hun har gjort (tydeligvis uten så mye anger), er det kanskje vanskelig for dere på ha en fremtid sammen?

Samlivet blir ikke mindre fyllt med utfordringer når man får barn. Skal du være nervøs for hva hun "finner på" hver gang dere har kranglet?

[Anonym bruker]

Har hatt samme problemet selv, min mann var utro og mente det var fordi vi hadde problemer i forholdet, ikke at det var et valg han tok på egenhånd.

Nå ett år etterpå har han innsett at det var noe han gjorde som han kunne lett være å gjøre eller ha valgt å ikke gjort, og har bedt om unnskyldning.

 

Så kanskje hun rett og slett bare trenger tid?

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært utro i noen tidligere forhold. jeg står ikke for det i det hele tatt nå, og selv om jeg veit at jeg i det ene forholdet f eks alltid var misnøyd med at vi hadde for lite sex osv så var det ene og alene mitt valg å ha sex med noen andre. Når jeg ikke gjør slike ting i dag, er det fordi jeg velger mannen min framfor alle andre, også i de periodene da vi sliter.

 

NB jeg er kvinne jeg også, og kan identifisere meg med kona til HI, men hun har ikke noen rett til å legge dette på andre. problemene i forholdet kan hun isolert sett påstå at partneren er grunn til (selv om hun ikke kan vente å bli trodd, man er alltis to i et forhold) man utroskapen er det faktisk bare en person som har valgt å drive med. Men jeg skjønner også at det er vondt å vedstå seg de fæle og dårlige tingene man gjør, og at det er bekvemt å finne en grunn utenfor seg sjøl...