Gå til innhold

Hvordan går det i ventetiden?


Lavendel*06*10*

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn på 3,5 år fra før ,men han er i barnehagen 100% og jeg er enn så lenge 100% sykemeldt pga bekkenet.

 

Jeg synes tiden går utrooolig sakte , og teller dager og uker..

 

Hadde jo håper det skulle gå litt raskere med nr 2 men den gang ei...

 

Hva med dere andre?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeez,her går det alt for fort....føler snart at dette går meg hus forbi og ferdig før jeg får blitt "klar" til fødsel og amming... =0/ men jeg har ei på 1 1/2 så det skjer mye rundt oss hele tiden her for hun er hjemme sammen med meg...

Håper det roer seg ned snart så jeg får slappet av litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle byttet litt vi da.. hehe

 

Jeg ville gjerne vært i form til å jobbe da.. Men sånn er det altså ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes starten gikk veldig sakte for jeg var veldig bekymret. Mistet forrige gang og var engstelig for at det skulle skje igjen. Har en datter på 2 år og ville så gjerne at hun skulle få et tett søsken. Nå er jeg snart 22 uker på vei og føler at tiden flyr avgårde.

 

Skjønner det er kjedelig å gå hjemme hele dagen. Det gjorde jeg mye med datteren min da min tidligere jobb ikke ville tilrettelegge noe for meg. Da syntes jeg det svangerskapet varte en evighet, men var likevel litt i sjokk da hun faktisk kom..hehe. Man blir vel aldri ordentlig forberedt kanskje.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok rart å brått ha to gutter i huset selvom jeg har hatt en "evighet" på meg til å venne meg til tanken.. Hehe.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hjemme i snart to år nå.. Ble sykemeldt da jeg gikk med datteren min, og så har jeg vært hjemme med permisjon nesten ett år.. da jeg skulle begynne på jobb igjen var jeg allerede gravid, og hadde igjen problemer med blødninger ol (pluss en abort av en tvilling)

Dermed er jeg nå hjemme for andre år på rad, og jeg ELSKER det!

Jobb, stress, tidspress ol er noe som tilhører et helt annet liv, noe som ikke angår meg i det hele tatt... *nyte*

Isteden bruker jeg dagene på min datter på snart ett år, min sønn, vasking av hus og klær, baking og alt jeg har lyst til..

Tror jeg kunne vært hjemme sånn resten av mitt liv, og aldri savnet jobb et sekund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...