Hei alle sammen! Hjelp meg? Jeg vil ha nr 3!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker nr 3 .. er det fryktelig slitsomt? mine er 19 mnd og snart 3år.

Har samboer som ikke er far til barna,og han ønsker jeg emg sårt et barn med,min barndomskjæreste jeg har funnet igjen=)

Noen erfaringer? med 3 tette?

 

setter stor pris på alle svar!! takk!!=)

[Kokkeli nyter våren:)]

Det kommer jo alltid ann på....mange ting. Sier noen av dem så kan du tenke gjennom dem selv, hvordan de passer inn i ditt liv, og selv vurdere hvor travlet du tror det kommer til å bli.

 

Jeg har selv tre stk, de er ikke så tette så dine. De er 7,5 og 1 år. Klart det er travelt. De skal fylles opp i barnehage, på skole, tannleger, leger, helsesøster, vaksinasjoner. Barn blir syke, og blir som regel syke når det passer oss foreldre minst. Barn krangler. Sover lite om natten.. Alt dette vet du jo, sier det bare så du skal tenke over det.

 

Min mann hjelper masse til her hjemme. Jeg ser det jo ikke på som å hjelpe meg. Her er vi sammen om ting. Han lager mat/middager. Vasker klær, vasker hus, legger barn. Følger barn til aktiviteter osv. Hadde jeg hatt en mann som ikke gjorde slike ting, så hadde jeg nok ikke valgt og få barn med han i det hele tatt, og iallefall ikke mange om så var det skulle vise seg at han var slik. Vi fikk nr tre i fjor, og jeg syntes det har gått helt bra. Klart det har vært travelt til tider, det vil det jo alltid være med barn. Men ikke slik travelt at det blir surt og stress. Der er det en stor forskjell. Skriker alle barna på en gang må man jo begynne i en ende.

 

 

Vi har skrudd ned kravene her. Huset er ikke så ryddig som det burde vært, vi har ikke mer lån enn at jeg kan jobbe bare deltid. Så jeg trenger ikke presse meg med å jobbe fult. Da ser jeg for meg at det straks hadde blitt gansge så mye mer travelt!!

 

Tar den nye samboeren din seg godt av barna du har fra før? Vil han stille opp for disse på lik linje med den nye dere vil få samtidig. Jeg mener at barn som får stemor og stefar, så er jo disse også omsorgspersoner for barna og får en forsørger rolle. Og må da på lik linje slik i hverdagen ta seg av disse barna. Ikke skyve dem fra seg og si at det ikke er "mine" barn så de trenger ikke "skifte bleie, vaske klær osv etter dem". De går jo inn i dette med åpne øyne og må se på seg dette ansvaret som så følger med. Har du snakket med mannen din om alt dette?

 

Håper dette var litt råd/tanker som kan gi deg hjelp videre. Lykke til i valget:)