Flere med sinte/frustrert ettåringer?

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Blir helt matt jeg!.. dette kjenner jeg IKKE igjen, i hvertfall ikke før rundt 2-års alder (med eldste).

 

Minstejenta mi er 15 mnd, går ikke enda, og i bhg i dag måtte primærkontakten bare forsikre meg om at "de tok veldig godt vare på Matilda altså, men vi kan ikke gå og bære på henne hele tida, så nå kan det nok hende det blir litt surving i bhg de neste dagene". De har sett at nå bør hun overlates litt mer til seg selv på bakken og på gulvet, for å stimulere utforskningstrangen litt, og samtidig få henne til å forstå at hun ikke kan bæres hele tiden.

 

Jeg skjønner dem veldig godt, og vet hva de mener. Matilda har det med å være...tja..litt lite løsningsorientert kan man si, setter seg bare bums ned, eller legger seg flatt og hylsurver når ting ikke går hennes vei, eller hun ikke får viljen sin. Ganske slitsomt! Og hun gir seg ikke heller! I ettermiddag holdt hun på i halvannen time, kun avbrutt av mini"pauser" på kanskje et minutt - og dette var bare tre-fem ganger i løpet av den halvannen timen! Ingen åpenbar grunn, jeg har funnet ut at nå må vi bare ta oss i nakken, for dette går ikke. I utgangspunktet har vi prøvd avledning, men det kan vi bare glemme. Nå går jeg vekk når hun setter igang, og kommer tilbake når hun har roet seg. (går selvfølgelig innom av og til, for å vise at vi er her, men at vi ikke gir særlig oppmerksomhet når hun surver. Det funker foreløpig ikke så godt dette heller, annet enn til soving, Da ser det ut til at hun skjønner opplegget.

 

Dette minner om raserianfall a la det 2-åringer ofte får, og nå lurer jeg: Er det flere enn oss som har et barn som tilsynelatende begynner med disse veeeldig tidlig?! Noen med gode tips/råd? Jeg ser for meg at det er ennå viktigere med faste rammer og rutiner med henne, enn det var med eldstemann, de er totalt forskjellige.

[Supermamm]

Snuppa her også får raseri anfall som ikke ligner noe, men det er mest når hun kjemper for tilværelsen med storesøster. Hun vil ha noe hun ikke får eller har tatt noe som er storesøster sitt (som storesøster tar løpe fart og røsker fra henne) Altså har hun ofte grunn til å bli sint, men hun blir så hylende, rasende sint. Tårene spruter og hun kaster seg rundt... Skal sies at hun også har vært ganske sint i ammesituasjon om hun ikke fikk velge pupp akkurat når hun ville, altså bytte annethvert minutt. Spesielt slitsom var det mot slutten, men nå har vi gitt oss. Vi trøster en liten stund også får hun holde på til hun kommer til hektene igjen, når hun roer seg litt går det som regel greit å avlede litt, men hun trenger litt space først ellers blir hun bare enda mer rasende om mulig. Har dessverre ikke så mange råd, men en god dose forståelse:)) Håper andre har noen nyttige tips å komme med?

[Piken på landet]

Dette høres veldig kjent ut. Jenta mi på 16 mnd går og alt det der, men når noe ikke går hennes vei, så hopper hun rett ned på rumpa for så og kaste hodet i gulvet etterpå, og der ligger hun og vræler. Spenner bena og står i bue gjør hun også. Og hun gir seg ikke. Noen ganger har jeg bare måttet lagt henne i sengen og latt henne gråte til hun sovner. Det nytter iallefall ikke å trøste. Viss hun alldeles ikke er trett når dette skjer, må jeg bare overse henne. Hun blir om mulig enda mer krakilsk viss jeg tar henne opp for å trøste.

 

Barnehagen har også erfart at det faktisk er best at hun bare får rase fra seg på egenhånd, selv om det kan virke brutalt. Håper det bare er en fase som veldig snart går over. Jeg kan f.eks ikke ha henne med å handle. Hun vil bare ha de der små handlevognene og rase rundt og rive ned ting og forsyne seg i smågodtet. Så det går ikke, hun må sitte i min handlevogn. Men da klikker hun ALLDELES. Blir helt flau jeg, og det går jo ikke ann å få handlet.