Parasit Skrevet 15. september 2009 #1 Skrevet 15. september 2009 Jeg er 12+2 idag med mitt 3. barn. Har ei jente på 2 år og 2 mnd, og en gutt på 6 mnd. Nåværende svangerskap var langt i fra planlagt, og jeg var ganske i tvil om hva jeg skulle gjøre når jeg fant ut at jeg var gravid. Er litt redd for hva andre skal si (ikke at jeg bryr meg men....), hvordan jeg skal klare å få hverdagen til å gå opp o.l. Er innflytter på stedet jeg bor, og har ikke så mange bekjente og venner her. Har i grunn syntes at hele situasjonen har vært litt vanskelig. I hvertfall; idag ringte jeg mamma og fortalte at hun skulle bli bestemor igjen. Og hun som egentlig er veldig sindig og rolig av natur, blei nesten litt irritert! Spurte om hvorfor jeg ikke hadde begynt med p-piller da jeg sluttet å amme gutten, og om jeg virkelig visste hva det ville si å ha 3 barn så tett (ikke at hu veit det heller. Hun har kun meg og min søster). Da jeg fortalte at dette ikke overhodet var planlagt, mente hun at det var jo andre alternativer å velge (abort). Så da sitter jeg her med en liten klump i brystet, og synes at verden er ganske urettferdig. Noen flere som har fått den reaksjonen?
**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥ Skrevet 15. september 2009 #2 Skrevet 15. september 2009 Det som er fint og selfølgelig litt trist med denne verden vi lever i er at alle kan si sin mening om hva de vil!! Tenker nok at din mor vil skifte mening når hun får tenkt seg om jeg. Men man trenger jo ikke å være geni for å forstå at du kommer til å få det travelt i noen år!! :-) Og hun er nok bare litt bekymret for hvordan det vil gå med deg/dere. Tror jeg hadde blitt det dersom min datter hadde kommet hjem med samme nyhet...... Det kommer nok til å gå bra!! :-) Ei venninne sa det så godt: Man angrer ALDRI på de barna vi får, kun de vi IKKE får...... Lykke til og trøste klem i dag!! I morgen kan det bli bedre..... :-)
Wenke 4åring, spire:) FØDEKLAR Skrevet 15. september 2009 #3 Skrevet 15. september 2009 Nei jeg vet ikke hvordan det føles da vi har slitt litt med å bli gravide, men jeg vet hvor vondt det er å "ikke gjøre som forventet"... Vi har blitt spurt SÅÅ mange ganger om når nr 2 kommer, at jeg ikke har tall! Som andre sier, du angrer aldri på de barna du får! Jeg tror det kommer til å gå kjempe bra med deg jeg, så jeg sender bare en klem! Moren di har nok bare vært redd for deg, at du ikke får nok tid til deg selv, men her gjelder det at dere er flinke med prioriteringer! Hver sin tur! Lykke til!
AngelWichBaby Skrevet 15. september 2009 #4 Skrevet 15. september 2009 Jeg må si at jeg hadde blitt veldig skuffet om min mor hadde sagt noe sånt .. håper hun endrer mening,noe hun sikker gjør!
lilleta Skrevet 15. september 2009 #5 Skrevet 15. september 2009 Kjære deg! Full av hormoner fikk jeg tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt! Her tror jeg nok mamma`n din snakket før hun fikk tenkt seg helt om, som bare mammaer kan:) Det blir et travelt, men rikt liv for dere vil jeg tro. Dessuten er eldstejenta di hele 3 år når knottet ankommer, og litt enklere i kommunisere med. Ang at dere har flyttet og at du ikke kjenner så mange, ta kontakt med andre mammaer fra barnehage, meld deg inn i en org eller idrettslag. Eller foreslå et treff her inne??? Kan jo være flere gravide der du bor:) STOOOOR lykketilklem
Myy Skrevet 15. september 2009 #6 Skrevet 15. september 2009 Dette går nok bra! Selv er jeg jo bare på vei med min første, så jeg kan ikke si jeg har personlig erfaring med dette, men dog har jeg mange venner og bekjente som er/ har vært i din situasjon og tilogmed fått barna enda tettere! Merkelig nok ordner hverdagen seg på en undelig måte uansett Jeg er selv ung og skal ha barn (var heller ikke planlagt), og responsen på dette fra mennesker rundt med var i 8 av 10 tilfeller negativ. Hvorfor skal et barn være så negativt? bare tenk på noe så nydelig og fantastisk som et barn. man burde være glad for at man i det hele tatt kan få dem. Mange sliter og prøver i mange år og klarer ikke. Du kommer dessuten aldri til å angre på barna du får! Bare kjekt at de er litt nærme også. Da er du ferdig med småbarnsperioden tidligere enn om den skulle vært dratt ut over flere år fordi det hadde vært en stund mellom hvert barn. (selvom det selvflgelig blir en litt slitsom periode!) Farmoren min har to barn, og sitter den dag i dag og sier at hun angrer for at hun ikke fikk fler, for da hadde hun hatt mer besøk nå som hun er gammel og ensom. Hehe! Dette går garantert bra Lykke til!
mamma til tre nydelige jenter Skrevet 15. september 2009 #7 Skrevet 15. september 2009 MØDRE ALTSÅ!!! noen klager på at en får barna for tett....... mens min mor skal sitere henne "ÅNEI huff skal du til å begynne på nytt nå?" nytt å nytt jeg venter da ikke forpokker så lenge som hun gjorde mellom meg å bror min vi skiller hele 12 år.... mine barn vil skille 5,5 år (de er tvillinger) så tror alltid mødre kan finne på å komme med slike ugjennomtenkte utsagn.... Desverre. min mor er i alle fall en av verdens største pessimister! jeg ønsker deg i allefall lykketil.... tenk på det slik. er jo mange som får trillinger å de klarer seg helt fint..
Parasit Skrevet 15. september 2009 Forfatter #8 Skrevet 15. september 2009 Takker for mange gode og trøstende ord. Var hos legen i går på første kontroll, og hun var kjempe positiv og sprudlende, så jeg følte meg kjempe bra når jeg kom derifra. Veit at de på jobben ikke vil ta dette særlig positivt, da jeg er savnet der pga arbeidsmengde etc. Min samboers familie er nok heller ikke av den positive sorten er jeg redd (de har ikke vært det de to foregående gangene). Og når jeg da forteller det til mamma, som jeg forventer å få litt støtte ifra - og får den reaksjonen, havnet jeg kjapt på bunnen igjen. Blir bare så lei meg for at en sånn glede som et nydelig barn, kan føles som en belastning for mine nærmeste. Jeg har jo sjeldent bedt om hjelp eller barnevakt. Kun når jeg fikk sønnen min... Jeg trøster meg med at når jeg forteller det til min sønn på 6 mnd - så får jeg bare smil tilbake, og jenta mi håper mamma kan få en "guttpus-baby"(kattunge).
FrkBomst&Frø Skrevet 15. september 2009 #9 Skrevet 15. september 2009 Du klarer dette kjempefint!! Også så morro ungene kommer til å ha det opp igjennom årene når de vokser til ettersom de kommer så tett! Gumor fikk tre barn nokså tett, han eldste og jeg er jevngammel, og det har alltid vært en varme og nærhet mellom de guttene som er helt unik. Det samme gjelder andre familier hvor barna kommer tett. Så det er nok mye positivt også!!! Etterhvert blir de jo å underholde hverandre Og om det så kommer dager hvor ikke du føler deg så heldig og på topp, så er jeg sikker på at ungene kommer til å føle seg heldige i livet som har sine søsken! ...og mamma, hun reagerte heller ikke udelt positivt på nyheten om første barnebarn, men et par dager etterpå hadde hun nå vært på babyshop og sett på små bodyer og virkelig begynt å glede seg! Hun har visst om morroklumpen vår halvannen uke, og for hver dag merker jeg mer glede og voksende støtte Sender deg de varmeste tanker og ønsker dere alle lykke til!
TBM28 er lykkelig 4barnsmamma Skrevet 15. september 2009 #10 Skrevet 15. september 2009 Jeg ønsker det all lykke, dette skal gå så bra så :) Jeg venter selv nr 4 og fikk høre det i begynnelsen.. Mine er 2, 6 og 9 år. og har termin i mars
b77h Skrevet 16. september 2009 #11 Skrevet 16. september 2009 Lykke til! Dette kommer dere til å klare - og det høres jo ut som at du har den rette innstillingen, og det er jo det viktigste. Tenk på de som har et barn og så får tvillinger eller trillinger - de klarer det de også. Og min oldemor hadde 9 barn rett etter hverandre...oldefar jobbet langt unna, så hun drev både gård alene + skulle holde styr på 9 unger! Uten alle hjelpemidlene vi har i dag. Og i følge min mormor var det et godt og harmonisk hjem :-) Dere er heldige som får barn - selv har vi prøvd i 3,5 år før vi endelig er gravide via prøverør. Det er en stor gave å kunne få barn :-) Jeg forstår moren din også - hun tenker først og fremst på deg, på parfoholdet - at det vil bli tøft for dere. Og når man blir litt overrumplet med en sånn nyhet, så svarer man gjerne før man får tenkt seg om... Vær erlig med henne og si at du ble skuffet, at dere har tatt deres valg, og trenger støtte fra de nærmeste.
Myy Skrevet 16. september 2009 #12 Skrevet 16. september 2009 Blås i hva familien rundt deg sier. Skjønner ikke at det går ann å være så negative. Familien til mann din høres jo litt spesielle ut siden de ikke har vært glade på de to første barna heller. men men. Tenk på det koselige du og mann din har i sammen med barna. den koselige familien dere er =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå