Morsmelkerstatning, et tabubelagt tema?

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at det er mange her som gir barnet sitt flaske, og har slitt med å få folk til å godta det. I Norge skal jo alle mødre amme, og de som ikke får det til får et stort press på seg.

Disse to mødrene har opplevd det;

 

http://famjohansen.blogg.no/1253004999_15sep2009.html

 

http://xbutterfly.blogg.no/1253009678_norge_det_store_ammel.html

 

Godt å se at noen faktisk tør å få dette ut av "skapet"

 

Jeg har en sønn som jeg ikke kunne amme da han var baby. Jeg opplevde å bli dømt opp og ned av mange, og ble til slutt ganske så deprimert, da alle fikk meg til å føle meg misslykket som mor siden jeg ikke ammet.

 

 

[Anonym bruker]

Tror den nederste linken ble feil..

http://xbutterfly.blogg.no/1253009678_norge_det_store_ammel.html

 

Den øverste skal værre rett, tror jeg

[Anonym bruker]

Sønnen min har vokst opp på flaske, og jeg har ikke følt at noen dømte meg. Har bare fått masse støtte av både hs, lege, familier og venner. Det var faktisk hs som oppmuntra meg til å gi flaske, da hun så hvor sliten og stressa jeg ble av å prøve å amme.

 

 

[Anonym bruker]

Med min eldste følte jeg veldig på ammepresset, spesielt på sykehuset. Jeg var ung, førstegangs, og usikker på alt som hadde med baby å gjøre. HasteKS hadde jeg også hatt...... Pleierne gikk der med nyver mellom øynene og vurderte min innsats til "mindre god" følte jeg.... Og den der veiningen før og etter måltider - FY! den skulle vært forbudt om der ikke var tungtveiende årsaker.

 

Gud hvor jeg slet de første 6 ukene for å klare det jeg følte ble forventet av kroppen min. Far til ungen gikk i tillegg rundt og sa til meg "var ikke det der litt lite?" hver gang jeg pumpet meg. Jeg pumpet dag og natt, etter hvert måltid. Ammet først ungen, så ga jeg det jeg hadde pumpet forrige gang, og så varmet jeg opp litt tillegg for det var så lite det jeg hadde. Så var det å pumpe igjen. 8-12 måltider i døgnet holdt jeg på med alt dette. Og vasket og kokte flasker. Jeg slet og prøvde, men det virket ikke. Og det var nettopp pga forventningene jeg følte fra alle rundt, og at de som ammet sa det var så enkelt. Men det var ikke det.

 

Hadde jeg fått dette barnet i dag, så hadde det vært rett på flaske. Ikke tvil i min sjel. Da hadde jeg kunnet nyte de første ukene. Men dette er 15 år siden, og jeg var ung.

 

Jeg har klart å amme barn etter dette, og da uten stress. Mye fordi jeg er sikrere på meg selv, mer avslappet, ikke lar meg styre av andre, og vet at for barnets fremtid så er ikke tillegg noe nederlag:) Jeg hadde med andre ord en trygghet i at gikk det ikke, så kom jeg ikke til å stresse med ammingen, men heller gå rett over på flasken:) Og da var det kun MITT VALG og jeg styrte det hele etter hva VI følte var best:)