Eksen er ikke singel lenger......

[Agehya]

Ikke at jeg er sjalu eller noe slikt. Vårt forhold er over, og på en måte er jeg jo glad på hans vegner. Men tanken på å at han slipper noen andre inn på barna mine........ Jeg vet jeg må ta meg sammen, men en hønemor er nå en gang en hønemor. Litt trist er det også med tanke på at vi har kunnet reise på turer sammen og slikt, og det er det jo slutt på nå. Har bare visst nyheten i noen dager, så det kommer seg vel når jeg får fordøye det litt. Men selv om jeg ikke har hatt følelser for han etter bruddet, er det på en måte så endeligt nå. Ingen vei tilbake liksom. Hun er sikkert en koselig dame, men det er snakk om det viktigste i livet mitt.

Uff, hører selv at det ikke høres bra ut med slike tanker.

Barna er jo veldig spente da, og kanskje er det det som gnager litt hos meg og...

 

Nei, jeg må se positivt på det. Uansett har jeg vokst enormt som person og funnet en styrke jeg ikke trodde jeg hadde, etter bruddet. Jeg er stolt over det, og skal nok finne noe positivt i dette også.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg innmari godt jeg. Jeg er enda ikke kommer dit at eksen har funnet en annen, men han dater stadig nye jenter..noe som jeg kjenner stikker litt, selv om jeg er ferdig med han, så er det i ferd med å bli endelig over. Det du skriver om ungene dine og at hun plutselig skal ha mye med dem å gjøre og etterhvert bety mye for dem, kan jeg tro er vanskelig. Det føles kanskje som hun tar en del av den plassen du egentlig skulle hatt med dem?! JEg tenker sånn i allefall. Men viktig er det jo at hun er interessert i dine barn, det er i allefall min frykt at min eks kommende ikke er interessert i dem og behandler dem ut ifra det. Det er lov å tenke sånne tanker og jeg tror det bare er heeelt naturlig. Hadde du ikke gjort det hadde det kanskje vært litt rart igjen. For det er jo en stor endring og ungene dine betyr jo alt for deg. Det roer seg sikkert også litt etterhvert når nyheten har lagt seg litt og du har tenkt masse noen dager eller uker:)

 

Jeg og min eks er fortsatt mye sammen med hverandre, spiser middager, dra på turer, ferie og alt..nesten som vi skulle vært sammen, men vi er ikke det. Derfor blir det enda mer sårt og vanskelig når man vet det er en tikkende bombe på en måte før dette er OVER. huff..egentlig veldig vondt å tenke på.

 

 

At du har vokst som person er jo kjempebra. Man bygger seg utrolig nok seg ganske bra opp etter et slikt "traume" kaller jeg det. Det er jo virkelig en belastning for kropp og sjel:)) Men sikkert lurt å prøve å tenke positivt. Klem

[Tøffesnuppeluren]

Er faren til barnet ditt en god far?

 

Hvis svaret er ja her, så lar han nok ikke hvilken som helst jente buse inn i livet sitt når det er snakk om at et barn er inn i bildet..

 

Hvis han har bena godt plantet på jorda, og merker at hun på noen måte er en dårlig dame mot barnet, så blir hun vel dumpet?

 

Det var min store skrekk da dette skjedde mellom meg og x'n selv.. Men han fant seg en kjempedame!

 

Videre må du jo tenke at en dag finner du jo deg en mann selv, som både du og barnet ditt kommer til å ha det mye artig med:)

[Agehya]

Han er en super far, og jeg vet hvem hun er. Kjenner henne ikke, men bor ikke på verdens største plass. Hun er sikkert en super dame, men jeg er ikke helt klar for "å dele" barna mine. Men som mange mødre er jeg vel kanskje litt redd for at hun blir super, mens jeg blir "masemor". Mange tanker i hodet nå ja.

Og når jeg leser hva stemødre skriver om mor her inne, blir jeg jo enda mer skremt. Selv om jeg ikke tror det blir slikt her.

 

Ps. Nyheten har fått sunket inn nå så jeg kan sakte, men sikkert se litt positivt på det.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er enslig Far med barn. Når jeg så etter ny partner var dette med hennes forholdet mine til barna, og hvordan jeg trodde hun ville takle stemorsrollen noe som opptok meg veldig. Jeg tenkte litt på eventyret om Askepott, og den forferdelige stemora. Jeg var nok mye mer på alerten overfor tegn til trøbbel enn omgivelsene forstod, jeg tror nok jeg skjulte det for at ikke hun skulle gjøre seg bedre enn hun var. Jeg prøvde å se om hun "avslørte" noen dårlige sider. Selv om jeg har vert sammen med den nye i flere år, er jeg fremdeles veldig var på tegn til trøbbel.

Det med felles barn med den nye partneren, og om hvordan oppfølging av den nye, og fremdeles ta godt vare på mine barn et jo noe som jeg vil tro kan åpne nye bekymringer. Hva tror dere, Er dere redd for at den nye partneren, eller enda verre , deres X, skal la dine barn gå på lut og kaldt vann, når de konsentrerer seg om det nye barnet ?

 

Jeg skjønner deg godt. Men som en tidligere her sa så vil nok en oppegående mann beskytte barna. Kvinne fins det nok av , og de er jeg ikke redd for å kaste ut hvis de ikke oppfører seg. Dine enge barn er de eneste, go de beste

 

K

[Anonym bruker]

Jeg burde vell signert innlegget over med :

 

Høvefar