da har jeg krangla med samboeren min

[Anonym bruker]

uff, jeg er veldig sliten- min mann er mye ute og reiser og er borte uker i slengen. Vi har to barn, den eldste er to og minste er 3 mnd. Babyen sliter med kolikk og selvom det begynner å bedre seg kan hn være mye urolig på kvelden og jeg er mye oppe på natta.

Min samboer har ikke vært mye på banen på hjemmefronten i det sist pga jobb, div kurs, en skade i armen i tillegg til at han har vært på en guttetur. Jeg har ikke lyst til å være ei snerpe, men da han fortalte meg at de planla ytterligere en guttetur så holdt det på å tørne for meg. Har liksom litt behov for slappe av litt, sove ut og kanskje gjøre noe annet enn bare å passe på barn.

At jeg var sliten tror jeg ikke gikk helt inn hos han- og han fremstilte meg som en som ikke unner han noe, at alle de andre kompisene skal dra osv. Og jeg kan jo selvfølgelig ikke si nei, er bare så drittlei, synes jeg sitter hjemme alene her kveld etter kveld med en krevende baby.

Uff, vet ikke hva jeg ville, bare så trøtt og sliten- føler meg lite satt pris på og tror ikke han skjønner hva det koster meg at han er så mye borte.

[Anonym bruker]

vet du hva jeg gjorde? (slet med sambo som aldri gjorde noe med barn el hus)

jeg slutta!! gråt barna (bare når han var hjemme ja!) så lukket jeg ørene. var det rot på gulvet, ryddet jeg ikke.

mat søl o.l.. dont tuch!!

 

det tok noen dager altså.. meeeen det ga full pott!! nå er det han som tar barna når han er hjemme, litt husarbeid o.l.

mye faller selvsagt på meg, men han gjør mye mere nå)

 

jeg måtte rett å slett innse at jeg sydde puter under armene hans, jeg gjorde jo alt allikevell.. så hvorfor skulle han gidde.!?

 

men det er TØFT!!!!! å høre barna gråte å samtidig holde seg beinhard for at PAPPAN skal skjønne at han skal gå til de. sukk..

men.. nå spretter han opp vist det er noe, å han og barna har fått et myyye bedre forhold!)

 

+++ han ser MEG!! å vi har fått et mye bedre forhold:))

[Anonym bruker]

er det hans barn også? hvorfor i alle dager har du "hovedansvaret " da?? han kan jo ikke bare skygge banen¨på den måten og komme inn og ut av livet deres som han vil.... han burde virkelig ta et tak når han først var hjemme...dersom han ikke skjønner dette har du det kanskej best alene? da vet du ivertfall hva du kan vente deg og slipper bruke tid og krefter på å diskutere sånne ting med en mann uten forståelse...

 

ditt liv har nok endret seg drastisk etter dere fikk barn..hvorfor skal ikke hans det??

[Anonym bruker]

Det er bare det at han ser det ikke. Når han endelig er hjemme for en periode, skjelver jeg i knærne etter å komme meg utav hus- etter å besøke folk, trene, gjøre hva jeg vil uten unger og kjas og mas. Og da tar jeg meg gjerne noen turer ut. Men det virker liksom som om to besøk til vennina og en morgen uten å høre på babyskrik i han øyne oppveier for alle de ukene han har vært borte (det var ditt lønn for strevet liksom). Han mener han har vært på jobb så derfor er vi i grunn break even. Han har vært så mye på jobb at han faktisk fortjener en tur på fjellet sammen med gutta (enda en). Jeg unner han å dra på tur, men når jeg er såpass på felgen så blir det liksom et sted grensa går for hvor mye jeg orker.

Er så ekstra lei nå- har sovet så dårlig, babyen bare skriker- det er så høyt og skingrende og har knall vondt i hodet. beklager sytet

 

[Gjest]

Kan ikke nekte ham guttetur?!? Jeg hadde ikke nølt med å nekte min kjære guttetur nå som vi har en liten krevende baby og en enda mer krevende toåring. Tålmodige meg hadde nok klikket i vinkel skal jeg si deg. Jeg har forresten også fått mannen til å takke nei til overtid han kan takke nei til (og han vil jo helst være hjemme også da).

[Gjest]

Han er på jobb 9-10 timer, du er på jobb hele døgnet. Det er forskjellen. Og hvis han ikke tror deg kan du ta ham med til en hvilken som helst helsesøster så får han høre.

[Anonym bruker]

Nei vet du hva, hva er det som feiler noen menn? Hva med felles ansvar og støtte hverandre i en slitsom tid? Du må bare sette ned foten.

Jeg gjorde det samme som deg da barna var mindre, sydde puter under armene og han tok ikke ansvar i det hele tatt ( utenom å jobbe)

I dag er minsten 3 år, han nekter å tilbringe tid med pappaen og han får ikke hjelpe han med noe, bare mamma mamma.

Og vi er på skilsmissens rand, mye pga samarbeidet mellom oss rett og slett ikke funker i det hele tatt, jeg har bare gitt opp.

 

Så skal dette ordne seg må dere starte prosessen i dag!

[Anonym bruker]

Han later til å tro at du er mamman hans. Jeg hadde tatt meg en helg eller to borte hadde jeg vært deg. Så får han ta vare på barnet når han har fri. Jeg hadde aldri giftet meg med en sånn mann og i allefall ikke avlet to barn med han, så mere kan jeg ikke hjelpe deg med.