gro4 Skrevet 15. september 2009 #1 Skrevet 15. september 2009 Våknet i dag til denne vage følelsen i korsryggen som sier at tante Rød kommer på besøk snart.... Da jeg gikk på do kom det litt rosafarget utflod, så det spørs........... Jeg er sikkert veldig utålmodig. Dette er jo bare andre prøveperiode, men mannen min er sjømann og er vekke halve året, så tida renner.... Hvor tidlig søkte dere hjelp hos lege? Vet liksom ikke om jeg burde prøve noe hormonbehandlig el.... Mvh lille meg
Mamma`n til Ole Kristian Skrevet 15. september 2009 #2 Skrevet 15. september 2009 Tror jeg hadde bestilt meg en time hos en privat gynekolog og snakket litt med de der........siden han er sjømann og er såpass mye borte kan dere jo kanskje ta noen snarveier:) Legge litt planer fremover....... Håper virkelig dere vil lykkes:) Klem fra
Gjest Skrevet 15. september 2009 #3 Skrevet 15. september 2009 D er vel kanskje litt tidlig å bli utålmodig etter 2 prøveperioder da.. ) Men skjønner hvordan du har d !! Vet ikke hvor gammel du er ?? "Vanlige" friske folk blir som regel gravide innen et år, så med mannen din så... ja, du tar regnestykket..??.. Har nemlig sjømann selv.. 4 uker hjemme, 4 uker borte, altså halve året. I tillegg har jeg sykluser på ca 32 dager, så er jeg riktig "heldig" så har jeg eggløsning rett før han kommer hjem og rett etter han drar, så da er d 3 mnd rett i dass.. ( Jeg blir 39 i vinter, og tiden flyyyyyyyyyr !! Jeg ble rådet til å få fryst sæd, for fullt å utnytte tiden han er borte, men nå er nå engang slike tjenester ikke å få kjøpt her. Bor i en vestlandsbygd. Så må da bare være tålmodig.. HAH !! Men jeg fikk meg time hos priv. gyn., god hjelp der !! Så får håpe d skjer noe snart.. Lykke til !! Vi får baby snart !! )
chic Skrevet 15. september 2009 #4 Skrevet 15. september 2009 Hei! Kjenner til denne følelsen og bli skuffet gang på gang hver måned. Det begynte med oss at vi begynte å prøve med nr to når datteren vår var tre år. Ett år gikk og jeg hadde ennå ikke blitt gravid. Da begynte jeg å bli stresset. Men vi søkte ikke hjelp så tidlig for vi tenkte det må da skje en dag. Enda ett år til gikk men tenkte at det tar bare lang tid dette her, brukte ett år på 1 også. Skuffelsen ble større og større for hver måned som gikk og mensen kom. Ikke nå igjen.... Da vi gikk på tredje året uten at noe skjedde så søkte vi hjelp. Jeg fikk pergotime tabl som modner flere egg. Var optimist!! Holdt på ett år med dette og da ga jeg opp hele greia. Fikk utskrevet flere piller fra legen men tok dem ikke, gadd ikke hjalp ikke alikevel. Også var jeg igjennom en undersøkelse på sykehuset for å skjekke eggledere. De var i orden, mannen min også, ikke noe galt. Dette hadde blitt psykisk nå. Kanskje det samme med deg? Jeg er 35 år og tiden renner bort.... Flere undersøkelser og ultralyder. Så fant jeg ut at jeg skulle begynne å trene og kanskje gå ned i vekt for det trengte jeg jo. Gikk ned 11 kilo på fem mnd. Fulgte Grete R og det funket. Da skjedde det ting... Skulle inn til kontroll for evt prøverørs i mai og da var jeg på vei. Visste det ikke selv engang. Tror du jubelen stod i taket da. Fire år har gitt resultater. Måtte rett og slett få noe annet å tenke på! Var jeg deg så søk hjelp nå så du slipper å vente så lenge som meg. Er nå 21 uker på vei og venter ei jente 27. januar. Vi gleder oss!! Stå på og jeg føler med deg!
Mamma`n til Ole Kristian Skrevet 15. september 2009 #5 Skrevet 15. september 2009 En fin historie til etter tanke dette her, så bra du delte den med oss:)) Kos deg i rugeperioden:) Klem fra meg.....
gro4 Skrevet 16. september 2009 Forfatter #6 Skrevet 16. september 2009 Ja jeg er igrunn i kontakt med en privat gynekolog. Han sa at jeg ikke måtte vente for lenge med å søke hjelp. Men synes jo kanskje selv jeg er litt vel utålmodig etter bare to måneder. Litt derfor spørsmålet kom. Nå startet ikke mensen allikevel. Men det er jo ofte sånn når man går å venter, så greier iallefall jeg å utsette den. Får vente og se et par dager til om det bryter løst.... Jeg er forresten snart 39 år, så ingen ungdom lenger... Hvordan går det med dere da? Ser du har 1MA.. Er det lenge siden eller? Håper virkelig dere lykkes også og at barnet du har i hjertet snart blir født ;-) Klem fra
gro4 Skrevet 16. september 2009 Forfatter #7 Skrevet 16. september 2009 Hehe... Ja jeg er vel litt vel utålmodig.... Ser vi er like gamle og sliter litt med de samme utfordringene. Det er ikke enkelt når mennene er så mye borte. Jeg har en følelse av at vi har bommet på begge eggløsningene. Selv om jeg ikke vet helt når eggløsningene inntraff, så har jeg en viss anelse ettersom syklusen er veldig stabil. Ikke lett å være tålmodig nei..... Vi får nå uansett satse på at naturen ordner opp for oss! Har du barn fra før eller? Lykke til du også! Vi får baby snart ja!!! :-)
gro4 Skrevet 16. september 2009 Forfatter #8 Skrevet 16. september 2009 Hei :-) Det var en fin suksesshistorie. Synd du måtte vente så lenge da... Kroppen er igrunnen veldig rart skapt; jo mer vi ønsker et barn, jo vanskeligere er det å få det! Det finnes ikke logikk i det :-P Jeg har to prøverørsbarn fra før (med en annen mann og det var han som hadde "problemet"). Der fikk jeg også beskjed om at vektreduksjon har en veldig positiv innvirkning på det å bli gravid. Trengte ikke gå ned masse heller sa de. Det er visst et hormon som skilles ut i kroppen når man slanker seg, og dette hormonet har en positiv innvirkning på det å bli gravid... Så jeg gjorde det før begge prøverørsforsøkene og jeg ble gravid på første forsøk med begge to :-) De anbefalte også uoffesielt et glass rødvin om kveldene etter egget ble satt inn (for å få tynnere blod som igjen førte til at egget lettere festet seg). Du må ha masse lykke til i graviditeten! Det er en herlig tid :-)
Mamma`n til Ole Kristian Skrevet 16. september 2009 #9 Skrevet 16. september 2009 Jeg fylt 40 i april. Vi har ikke vært aktive prøvere i det hele tatt. jeg var til laproscopi i september-08 og ble faktisk gravid rett etterpå. Men dette gikk galt, jeg måtte føde den lille gutten i uke 19. Obduksjon etterpå viste mange infarkter i morkaken. I etterkant fikk jeg blodpropper i hele kroppen nesten, så jeg har fått påvist en blodsykdom:/ Ble raskt gravide igjen, men fant aldri hjerteaktivitet, så derfor ble det en MA i slutten av mai. Vi har ingen barn fra før, så håper jo vi skal få det til:) Men føler tiden ikke helt jobber på min side, derfor lar jeg ingenting være uprøvd. Så jeg hadde søkt meg til en spesialist for å få hjelp og info ang. fremdriften fremover......men det er meg da:) Håper vi begge får det til, håper du sitter med en positiv test om ikke så lenge:) Klem fra meg:)
Gjest Skrevet 16. september 2009 #10 Skrevet 16. september 2009 Hei gro4 !! Bra vi er flere "sjøenker" da.. Ja, jeg har barn, 3 stk endatil. Minstemann blir 7 snart. Men tror jeg har et mer brennende ønske om den 4. nå.. hehe.. Har oxo hatt 2 MA (aug. ifjor og aug. i år) Men siden jeg har barn, og blir gravid, så regner jeg med at oddsene er på min side. Så d så !!! Tiden flyr avgårde !!... Vi får forte oss !! haha Lykke til til alle !! ) chic: flott historie! KOS deg masse !!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå