Et spørsmål til dere som praktiserer 50/50.

[Anonym bruker]

Gjør dere dette fordi dere genuint tror det er det beste for barna deres ?

Eller er det også av praktiske og økonomiske hensyn hos dere selv ?

Jeg lurer virkelig, for jeg vil høre de gode argumentene om HVORFOR det er til barnets beste å flytte mellom to hjem annen hver uke.

Og HVORFOR det er til barnets bste å bli frarøvet et normalt sosialt liv og omgang med venner på et sted, i et nærmiljø. (når mor og far IKKE bor i samme skolekrets )

 

Så fyr løs, overbevis meg !

[Anonym bruker]

Kan jo fint ha 50%, og da 2 uker - 2 uker, så blir det ikke så mye stress for barnet, men det forutsetter at barnet slipper å bytte skole da...

 

Jeg er for automatisk 50 % og deretter krangle om hvorfor motparten IKKE skal ha 50 %

[Anonym bruker]

Alle som lager en samværsordning må ta praktiske hensyn, og ikke bare strekke seg etter det ideelle. Alle foreldre må ta praktiske hensyn, hva som passer i forhold til jobb og karriære og hva som passer i forhold til økonomi. Vi lever da ingen i et vakum, der alt vi gjør hele dagen er å degge for ungene. Selvsagt tenker vi på ungene i det meste vi gjør, men vi er voksne mennesker som må ta vanskelige valg.

Skal jeg ta den ekstrautdanningen i Tromsø eller skal jeg la det være, det betyr at ungene må flyttes, ut av skole og barnehage, det blir økonomisk tøft i en periode, men jeg får en jobb jeg trives bedre med når jeg er ferdig.

Skal jeg ta den ekstra utdanningen, men i stedet for å rive ungene opp med roten, skal jeg da pendle i de neste tre årene, som får økonomiske konsekvenser og praktiske konsekvenser i forhold til mannens jobb.

Skal jeg gå i fra mannen min, fordi jeg ikke er lykkelig eller skal jeg bli for barnas skyld. Hvor mange år skal jeg kaste bort på å fikse ting som ikke lar seg fikse.

Det er nå engang desverre sånn at mange valg fører med seg mange konsekvenser, vi som voksne må velge det beste, der en tar ALLE forhold med i betraktningen.

Når det er sagt så prøvde mannen min 50-50 i en periode, men det funket svært dårlig for de fleste involverte parter, så det ble slutt på det.

[*-*]

Vi har 50/50 fordi det var noe barnas foreldre i sin tid ble enige om og som en følge av dette sørget for å bosette seg i nærheten av hverandre i samme skolekrets. Nå noen år etter er barna store nok til å bli hørt og få være med å bestemme, og de er selv veldig opptatt av at de ikke ønsker noen annen løsning. De snakker bla om at de syns synd på de barna som bare ser far annenhver helg og ser også positive ting i å ha to hjem og fire foreldre. Det er klart at de sikkert aller helst skulle hatt et hjem med begge foreldrene sammen, hvilke barn med skilte foreldre vil ikke det, men når det først er som det er så syns det er fint og de er glade og harmoniske barn.

De vet at vi voksne er helt åpne for andre løsninger, feks at de flytter permanent til et av hjemmene eller at de bor et halvt år eller et år av gangen et sted. Kanskje vil de det når de blir eldre, men fortsatt vil de ha halvparten av tiden i hvert hjem.

 

Barna her brytes ikke opp fra nærmiljøet halvparten av tiden, de har samme venner og fritidsaktiviteter uansett hvilke hjem de er i. Begge hjem samarbeider godt og barna har klær og utstyr begge steder. Det som skal fraktes mellom hjemmene er det vi voksne som tar oss av. Selv om det går fint hos oss er det selvfølgelig ikke ideelt å ha to hjem, men det er ikke ideelt å dra til pappa annenhver helg og en dag i uka heller - kan nok for noen føles like mye fram og tilbake og stress det. Men nå er det vel få barndommer som er ideelle, foreldre gjør så godt de kan. Og som ellers i livet, er det ikke det ene så er det det andre, de fleste familier har sitt.

[*-*]

Vi har 50/50 fordi det var noe barnas foreldre i sin tid ble enige om og som en følge av dette sørget for å bosette seg i nærheten av hverandre i samme skolekrets. Nå noen år etter er barna store nok til å bli hørt og få være med å bestemme, og de er selv veldig opptatt av at de ikke ønsker noen annen løsning. De snakker bla om at de syns synd på de barna som bare ser far annenhver helg og ser også positive ting i å ha to hjem og fire foreldre. Det er klart at de sikkert aller helst skulle hatt et hjem med begge foreldrene sammen, hvilke barn med skilte foreldre vil ikke det, men når det først er som det er så syns det er fint og de er glade og harmoniske barn.

De vet at vi voksne er helt åpne for andre løsninger, feks at de flytter permanent til et av hjemmene eller at de bor et halvt år eller et år av gangen et sted. Kanskje vil de det når de blir eldre, men fortsatt vil de ha halvparten av tiden i hvert hjem.

 

Barna her brytes ikke opp fra nærmiljøet halvparten av tiden, de har samme venner og fritidsaktiviteter uansett hvilke hjem de er i. Begge hjem samarbeider godt og barna har klær og utstyr begge steder. Det som skal fraktes mellom hjemmene er det vi voksne som tar oss av. Selv om det går fint hos oss er det selvfølgelig ikke ideelt å ha to hjem, men det er ikke ideelt å dra til pappa annenhver helg og en dag i uka heller - kan nok for noen føles like mye fram og tilbake og stress det. Men nå er det vel få barndommer som er ideelle, foreldre gjør så godt de kan. Og som ellers i livet, er det ikke det ene så er det det andre, de fleste familier har sitt.

[Anonym bruker]

De som kritiserer 50/50 snakker ofte om at foreldre velger dette av egoistiske grunner, få snakker om at 50/50 krever mye av foreldrene og kan være langt slitsommere enn hovedomsorgsperson og samvær. Ved 50/50 må man samarbeide og koordinere to familier hele tiden, det er mye logistikk og foreldrene/resten av familiene må også leve to forskjellige liv, et med og et uten barna som bor i to hjem. Dette kan slite mye mer på de rundt enn å ha en fast ordning der barn bor et sted og et på samvær et annet sted. Men foreldre og steforeldre gjør også dette fordi de tenker på barna. Det viktigste etter en skilsmisse er at barna skal ha mest mulig lik kontakt med foreldrene som de hadde før skilsmissen. I dagens familier hvor mor og far ofte har tilnærmet lik omsorgsrolle kan det hende at det i mange tilfeller er til barnas beste at de får beholde hverdagskontakten med begge to. Men dette er ingen enkel løsning for de voksne heller, bare så det er sagt.

[Anonym bruker]

Argumenter for og mot (ja, jeg diskuterer med meg selv) 50/50 FORUTSATT at de bor i samme skolekrets:

 

FOR:

1. Barnet får mye og god kontakt med begge foreldre

 

2. Barnet kaller begge hjem for hjem, ikke "hjemme" og "hos pappa/mamma". dette gir mer tilhørighet hos den som ville vært samværsforelder.

 

3. Foreldre blir tvunget til godt samarbeid. Dette er også positivt for barnet.

 

4. Barna føler ikke dårlig samvittighet for noen av foreldrene fordi de ser begge like mye (forhåpentligvis). De vil mest sannsynlig slutte å kreve et hav av oppmerksomhet fra samværsforelder i og med at man ikke trenger "å kjappe seg" å få kvalitetstid.

 

MOT:

 

1. Dersom en av foreldrene er surrete med beskjeder....... Sier seg selv hva som skjer da...

 

2. Kan ikke foreldrene samarbeide, blir dette vanskelig også for barna.

 

3. Barnet kan bli forvirret og tusle hjem til det hjemmet de ikke skal være, eller de kan "bestemme" at de vil være en ekstra dag hos mor/far og bare gå til det hjemmet uten beskjeder.

 

4. Hvis barnet ikke vil selv er dette ikke til det beste....

 

Noe for og noe mot dette, men jeg ser det som god løsning hvis foreldre kan samarbeide, (gi beskjeder fra skolen eller om bursdager o.l til hverandre) hvis barnet selv ønsker dette og barnet forstår prinsippet og husker hvor det skal hver dag (se pkt 3 MOT)

 

Hilsen biomor som ikke er redd for å miste bidraget om det er til barnets beste:-)