Hvor mye har dere hatt glede av søsknene deres, dere som har...?

[Anonym bruker]

Er dette med søsken en oppskrytt ting, nå spør jeg om deres erfaring som voksne, ikke om barna deres..

Er selv enebarn, og har nok alltid tenkt at det hadde vært kjekt med et søsken..

Men så leser jeg ofte om de som har "krevende" søsken eller hvor foreldrene kanskje har forskjellsbehandlet osv

 

Dere som er en av flere søsken, er dere glad for dem, eller har de vært til mer irritasjon enn glede?

(litt teit å si ,men dere forstår hva jeg mener)

 

Og ja ,jeg er i tenkeboksen om hvorvidt jeg skal få flere barn:-)

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig glad for de søskene jeg har fått.. Jeg mistet min storebror, og da så jeg hvor heldig jeg er som faktisk har søsken. De er verdt mer enn det meste i verden for meg.. Har to brødre igjen, og uansett hvor ille vi kan krangle, er jeg ufattelig glad i dem..

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for og i søstrene mine. Det er godt å vite at de finnes, selv om vi ikke bor i samme by. Det er fint å dele på ansvaret med gamle foreldre.

 

En av oss har vært mye syk, og da er det godt å være 3, slik at vi andre to kan støtte hverandre og henne.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt veldig mye glede av mine søsken, ikke noe annet enn glede faktisk. Jeg har en søster som er 4 år eldre enn meg og en bror som er 4 år yngre.

Vi var mye sammen som barn, både hjemme og på ferier. Våre foreldre skilte seg da jeg var 9 år og det var veldig godt å ha hverandre i den perioden og i ettertid.

Nå har jeg og min søster 2 barn hver på ca samme alder, vi er mye sammen og støtter hverandre i tykt og tynt.

Lillebror på 21 er lille gullungen til alle sammen, hehe. Er veldig glad i han også og vi har fått mer og mer glede av hverandre etter hvert.

Vi har aldri hatt noen konflikter eller sjalusi mellom oss søskene.

 

Mellom mine barn to barn er det 6,5 år så stor aldersforskjell, får håpe de får glede av hverandre uansett. Vet heller ikke om jeg skal ha flere, men tenker det blir en til når minsten blir 4 år

[Anonym bruker]

Ja har jo hatt glede av dem, men det er mere nå som vi er litt mer "voksne" 20, 22 og 25 (snart 26) at vi har bedre kontakt. Minste er 9. Jeg og minste har vært mest "utenfor". De to i midten har vært mye mere tett hele veien. Hatt bedre kontakt osv.

 

Det var også en av grunnene til at jeg ville ha MAX 3 år i mellom mine. Det ble 2,5år da. Jeg ville ikke ha for stor alders forskjell fordi jeg ville at det skulle være litt "gjevngamle"

[Anonym bruker]

anonym 23.37 her.

 

jeg ville også at nr en skulle få søsken så ikke han blir alene hvis vi skulle falle fra tidlig osv.

[Anonym bruker]

Jeg er 22 (blir 23 i desember), brødrene mine er 20 (21 i mai). Og hvordan vi skulle klart oss uten hverandre er ikke godt å si. Vi er verdens beste venner, som forstår hverandre bedre enn noen i hele verden. Kunne ikke sett for meg livet uten søsken.

[Anonym bruker]

Jeg har mange søsken, og jeg elsker det! Selv om et par av dem er "vanskelige", kan jeg ikke forestille meg hvor utrolig ensomt det må være å ikke ha noen. Vi lekte sammen i barndommen, fniste og fortalte hemmeligheter i tenårene, og gjør litt av alt sammen i voksen alder. Jeg elsker når hele familien med søsken og alt samles, det er så utrolig moro! Også er det jo så gøy med søskenbarn! =)

[FlightlessBird]

jeg har fire brødre - kunne ikke tenke meg å være foruten noen av de! Vi har et utrolig godt forhold alle sammen og er en stor støtte for hverandre! Sikkert ikke alle som har det sånn. Vi er faktisk ganske så forskjellige alle sammen men likevel har vi altså et utrolig godt forhold til hverandre! For oss har det vært fint å vokse opp så mange barn sammen, spørs om det har vært så lett for foreldrene våre da, hehe!

[Anonym bruker]

Jeg er VELDIG glad for at jeg har en søster og en bror:) En ting er litt krangel og kniving om "goder", men en har alltid lekekamerat, støtte og flere å ha hyggestunder med. En stor ting er julaften, men mange andre kosestunder og ferier hadde nok vært helt annerledes om jeg ikke hadde hatt søsken.

 

Jeg er eldst, og der er noen år mellom oss. Så min bror er vel mer attpåklatten. Tror mine foreldre satset alt på en gutt der, ja;) I dag som voksne har vi et godt forhold, og snakker om det meste. Min søster har små barn nå, og ringer av og til for å få litt barnepass. Og så er jeg TANTE til 3 søte små. Det er stort. Nesten som mine egne barn, på en måte.

 

Og for alle våre barn er onkelen den store helten. Så når han er hjemme, så får han ikke fred for alle sine onkelbarn:) Han liker det godt:)

 

Jeg har jo ikke erfaring som enebarn, men tenker at det må være stusselig. Også som voksen, for familie er noe annet enn venner.

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe takknemlig for mine søsken, lekekamerater i barndommen og støtte for hverandre i gode og onde dager som voksne!

 

Jeg har sliti med sykdom selv om søsknene mine har støtta meg gjennom dette på en fin måte, vi har også hatt sykdom i nær familie ellers og da er det godt å ha søsken å snakke med, de er de eneste som virkelig forstår akkurat der og da.

En annen tanke jeg har er at jeg er glad jeg har søsken når foreldra våre blir eldre.

 

Er jo ikke alle søsken som har tette forhold, men vi holder sammen selv om vi er voksne heldigvis.

 

Jeg ønsker å kunne gi barnet mitt ett søsken, men livet går ikke alltid den veien man vil, så skulle det ikke gå så får hun nok et godt liv alikevel, de som er enebarn knytter seg som regel bra til venner så det går nok fint, da er det bare opp til oss som foreldre å legge til rette slik at hun får muligheten til å være med venner og ha et "åpent hus" for hennes venner.

 

 

[Himmel og hav]

Jeg har to søstre, ogkan ikke se for meg hvordan livet hadde vært uten dem. Som barn var det allltid noen å leke med, krangle med og prate med. Så var det noen år hvor vi ikke hadde veldig mye felles, men etter at vi fikk barn så er vi masse sammen. Vi passer hverandres barn, fordeler de litt på kryss og tvers, drar på turer sammen og de er like mye mine nærmeste venninner som mine søstre.

 

 

[Bøtteknott]

Jeg er også veldig glad jeg har en bror. Skulle gjerne hatt flere.

Men det var helt pyton frem til jeg var 17 omtrent, og det var mye krangling og slossing hos oss.

Også var en det en del forskjellsbehandling når vi vokste opp. Broren min holdt på med en ganske tøff sport, som ble veldig prioritert. De var alltid med han på løp, mens aldri på noen av mine fotballkamper.

De kunne navnet på alle vennene til bror, mens pappa visste ikke hvem noen av mine venninner var.

Men etter litt opprør fra min side (flyttet 50 min unna når jeg var 17), så byttet de om, og jeg fikk endelig oppmerksomhet.

Og storebror syntes det var vel fortjent. :-)

Samboeren min hadde veldig god kontakt med storebroren sin, men mistet han desverre for 15 år siden. Og jeg vet at han savner det å ha en bror.

 

Men man skal ikke få flere barn enn man kan ta vare på og følge opp, så vet ikke helt om vi får flere enn han ene foreløpig.

[Gjest]

Jeg syntes vel at søsteren min var pes til jeg ble sånn 7-8 men etter det har vi vært verdens beste venner. Men på den annen side kjenner jeg jo til søskenpar som ikke kan fordra hverandre. Du som forelder har nok ingen garanti for at barnas personligheter blir kompatible.

[It's all about me]

Ville ikke vært uten.

Hverken under oppveksten eller nå som voksen når begge foreldrene våres døde.

Fy så lost jeg hadde følt meg da.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt glede av min 5 år eldre søster, vi har aldri vært venner, selv om vi er vokst opp og bodde sammen i barndomshjemmet i 15 år. Veldig trist for jeg skulle ønske vi hadde et søskenforhold.

[Miztery]

Senest på lørdag var jeg og broren min sammen hele dagen, kjørte to timer for å dra på tur sammen med ungene våre, og ha litt kvalitetstid sammen. Han er fem år yngre enn meg, og i oppveksten var jeg ikke veldig snill med ham, men når jeg flyttet hjemmefra og han kom i tenårene forandret forholdet mellom oss seg til noe helt annet. Har en litenbror til, men han er 17 år yngre enn meg, og han blir jeg mer tante til, selv også det holder på å forandre seg nå som han er blitt større og kan komme på besøk til storesøster uten mamma..

 

Datteren min er åtte år og alenebarn, noe jeg syns er trist, men det ble bare sånn. Vi prøver å gi henne et søsken, men er redd det blir som med megm at hun ikke får noe bra forhold til yngre søsken før hun blir eldre.

[Anonym bruker]

Ja absloutt. Vi er 3 voksne søstre med jevnaldrende barn. Det fabelaktig for både oss voksne og for barna. Jeg har alltid noen å feire julaften sammen med. Jeg har flere å dele byrden med skulle noen bli syke eller falle fra. Min tante døde nylig brått og da skal jeg love deg at det var godt å finne trøst hos en stor slekt.

 

Jeg ville absolutt ikke valgt frivillig å ha enebarn.

[Ranveig R]

Eg er 27 år og har søsken på 29, 22 og 20.

 

Er - og har alltid vore - veldig glad for å ha alle saman. No er yngstesøstera mi flytta til andre kanten av landet og det synest eg er frykteleg trist, savnar ho. Håpar ho kjem tilbake om eit år slik som planen er.

 

Mine andre to søsken bur nær oss, ein liten halvtimes køyring. Snakkar med dei i alle fall kvar veke, besøkar/får besøk av ca annankvar.

 

Joda, ei lillesøster på 10 var litt irriterande då eg var 15, men no er vi gode vener stort sett heile tida, alle saman. Det hadde vore veldig trist å ikkje ha dei!

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg har en søster som er fem år eldre og vi har alltid hatt mye glede av hverandre. Vi har hatt et nært forhold hele veien på tross av en forholdsvis høy aldersforskjell.

[Anonym bruker]

jeg har en storebror som er 7 år eldre. pga aldersforskjellen har vi ikke så mye til felles, men han er veldig god å ha. han har alltid passet på meg og lillebroren min, og sørget for at det ikke "var noen som køddet med oss" som han så pent uttrykte det han har og masse erfaring som vi drar nytte av idag.

 

Har en lillebror som er 3 år yngre, og vi er nesten identiske når det kommer til interesser, venner osv. han og jeg har et helt spesielt bånd idag, og jeg ville ikke for alt o verden vært foruten lillebroren min. når vi var små var vi bestevenner - og fiender på samme tid!

[Anonym bruker]

Jeg elsker mine mindre søsken, nå har vel jeg nesten vert mamma 2 for dem da, for det er så stor alderforskjell på oss, jeg er eldst så er det et laaangt hopp så kom de 3 tette, mellom der mista jeg 2 søstre, som er mye i mine tanker også.

Men mine kjære søsken som jeg har nå kan jeg ofre alt for!!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke forestille meg livet uten mine mange søstre. Hadde jeg vært enebarn hadde jeg vært en ensom sjel. Utenkelig tanke. Huff.

[Anonym bruker]

Jeg har nærmest forhold til søsteren min som er året yngre enn meg. Vi vet når den andre ikke har det så godt. Vi har telepatiske evner rett og slett.

Vi greier å føle på oss når den andre er lei seg, går igjennom en tøff periode i livet eller har det vondt og trasig.

 

De andre søstrene er mye yngre, men det er morro det også.

 

 

anonym 04:29

[NormaJean]

Jeg har 3 søstre og kunne ikke tenkt med en oppvekst uten dem. Vi var en vilter gjeng som alltid hadde det gøy sammen. Spesiellt jeg og mine 2 eldre søstre da vi er nære i alder. Var aldri ensom.

Som voksen er det helt fantastisk å ha dem, jovisst krangler man og er irriterte på hverandre, men sånn er det å ha søsken.

Desverre døde eldste søsteren min for 2 år siden, det er det mest forferdelige jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg savner henne hver dag, det er fortsatt fryktelig tungt:(

 

Men pga dette er jeg kommet enda nærmere min lillesøster, vi snakker sammen nesten hver dag og hun kommer ofte og spiser middag hos oss etter jobb. Kjempe koselig.

 

Jeg har en sønn nå, venter nr 2 i mai. Har aldri falt meg inn å frata sønnen min den gaven det er å ha søsken.