Hvordan godtar du din mann som han er?

[Anonym bruker]

Jeg har problemer med dette. Det jeg har mest problemer med å godta er at han finnes ikke handy eller ordentlig. Han griser og rydder ikke skikkelig opp etter seg og han tar ikke i et tak for å ordne opp utenfor eller gjør andre såkalte manneting. Han klager over penger og blander moren sin inn i alt som har med vår økonomi å gjøre + andre ting.

 

Men jeg har innsett at jeg kan ikke forandre han, kan ikke tvinge han til å bygge en veranda eller fikse bilen hehe.

Må ta et valg om jeg kan leve med dette og godta ting som de er. Føler jeg aldri har en trygg mann som beskytter meg litt. Det er jo litt primitivt, men jeg har vokst opp med en far som er alt mulig mann og som ordnet opp i det meste.

Det er kanskje bare bagateller, men jeg har tenkt mye på det i det siste. Går utover tiltrekningen også.

 

Godtar du din mann som han er, uansett om du savner noe?

 

 

[petite fleur]

Samboeren min er heller ikke handy, og jeg har vokst opp med en far som har bygget et hus, totalrenovert et annet hus og bygget hytta. Men, samboeren min prøver i alle fall...han har bygd en trapp og platt ute, etter veiledning fra pappa :-)

 

Vi er forskjellige, og han er ikke den typiske mannemannen jeg egentlig ville ha, men det er han jeg elsker så da får det bare være :-) Nå bygger vi leilighet i kjelleren - devil si, snekkeren vi har leid inn gjør det. Ikke verdens undergang:-)

[Anonym bruker]

Er synd det ikke virker som du fant "drømme" mannen, du kan ikke forlange han skal forandre seg, du viste jo hvem han var da dere ble sammen. og hviss du ikke kan godta han må du heller finne deg en som du kan godta!

 

[Anonym bruker]

En sånn gris som du beskriver gikk jeg fra gladelig for 3 år siden, og har ikke angret ett sekund. Hvorfor i alle dager skal en innfinne seg med at alt står på en selv og eneste rollen han har er å rote og grise til og bruke opp alle pengene? Usj..

Akkurat det der bør en ikke godta "som det er" eller finne seg i. Alle fortjener bedre, slike mannfolk fortjener å sitte ensomme og forlatte til det (kanskje?) går et lys opp for dem...

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg er veldig fornøyd med han som han er, selv om han har sine negative sider. Jeg har blitt mye flinkere til å holde kjeft istedet for å kritisere. Vet jo selv hvordan det føles å få kritikk, og blir ikke mer motivert til å gjøre noe hvis jeg konstant blir mast på og kritisert.

 

Men jeg kjenner meg igjen det dere sier i forhold til hvordan jeg hadde det i mitt forrige forhold. Eksen var lite engasjert, og brukte lang tid på å gjøre ting han skulle. Var liksom ikke noe i teft i han. Jeg maste mye på han, fordi han ikke gjorde noe, og han ble sur og lei pga av det. Ond sirkel.

Dette var nok en av grunnene til at det ikke funket.

 

Nå har jeg funnet en som er helt motsatt. Han tar i et tak når det kommer til husarbeid, han er handymann og veldig sosial og engasjert. Han er stødig som et fjell. Selvsagt hender det at han utsetter ting i det lengste, og da kjenner jeg at jeg blir irritert. Men så tenker jeg at det egentlig bare er småtteri og prøver å fokusere på alt det han faktisk gjør og har gjort. Noen ganger har jeg også en tendenes til å utsette ting. Jeg har bare litt lett for å se hans feil, og ikke mine egne.

 

Jeg savner egentlig ikke noe spesielt. Det eneste er at han er litt VEL bastant og sta til tider, men det er også noe av det som gjør han tiltrekkende. Han vet hva han står for og han vet hva han vil. Så får jeg heller bare bite tennene sammen og la det koke i topplokket.

Jeg vil si at jeg godtar han akkurat som han er. Så hender det at jeg kan påpeke småting ved han som irriterer meg, i rett setting og anledning.

 

Jeg liker min mann bedre og bedre for hver dag som går.. hadde ikke trodd det var mulig egentlig.

[Anonym bruker]

Hi her, takk for svar.

Ja det er en del kameler som må svelges. Men jeg kjenner jeg begynner å bli lei, lei av å føle meg alene om alt ansvaret og lei av å irritere meg. Jeg må gå å passe på han, passe på at han betaler regninger, passe på at han leverer inn bøker han har lånt på biblioteket for 6 mnd siden, spør pent om han kan rydde litt i bilen, om han kan gjøre ditt og datt. Han engasjerer seg lite om det som har med hus og barn å gjøre og jeg føler ofte jeg er alenemor selv om jeg er gift.

Det er alltid jeg som tar meg av barn og hjem, samtidig som å bestille time til eu-kontroll, bestille ferieturer etc.

Føler jeg har ingen mann men et ekstra barn ofte. Han har høy utdanning og god inntekt så det er jo positivt da:) Og han er sosial og flink å snakke for seg, flink med følelser.

 

Alt skjedde ganske fort med oss i forelskelsens rus, hverdagen innhentet oss ganske kjapt.

Skilsmisse ser jeg på med skrekk og gru, det er jo noe med alle sant? Tenker på det med å sende barna bort annenhver helg osv. som noe grusomt, er så knyttet til de.

Men vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å endre på følelsene mine for han, har prøvd i 2 år nå men føler meg bare mer og mer låst. Jeg er ofte ulykkelig i forholdet, men en kan vel ikke forvente at noen andre enn en selv kan gjøre en lykkelig?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig har det slik du skriver i inleggene dine, så kan jeg si med 100% sikkerhet at du kan finne noe mye bedre enn han! Gjør det slutt så fort som mulig, la gå det er skummelt med skilsmisse, men å leve i et dårlig ekteskap er enda værre!

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Man er selvsagt ansvarlig for sin egen lykke til en viss grad. Men er man i et forhold, så skal man jo også bidra til å gjøre sin partner glad og lykkelig.

 

Du sier han er sosial og prater lett om følelser. Men har han vanskelig å forstå hvordan du oppfatter dette, og det begynner å tære på kreftene dine? Og hvordan innstilling har han til å gå til f.eks en samlivsterapeut. De kan ofte se ting "utenfra". Se objektivt på ting, og finne måter å løse det.

 

Akkurat på det punktet tror jeg mannen min skulle gjort alt for å slippe terapeut. han er veldig negativ til sånt, så der hadde vi nok hatt et problem hvis jeg mente at vi trengte det.. ikke alltid like lett å være 2 bestandig

 

Håper det ordner seg. Alt bør være utprøvd før en skilsmisse ihvertfall:)

[Anonym bruker]

Et barn med "feil mann" kan jeg skjønne (been there done that) men to (eller flere) med en mann man missliker, som man synes har masse dårlige egenskaper og man kaller en gris osv synes jeg faktisk er helt UTROLIG! Du har altså satt to eller fler barn til verden med en mann du innerst inne ikke tror at du kommer til å fortsette sammen med, altså med viten og vilje gitt barna dine gode odds for å bi skilsmissebarn. Voksent, ja det vil jeg si faktisk er imponerende!

[Anonym bruker]

Min exmann forsøkte febrilsk å forandre på meg. ALT var galt - jeg var ikke sånn, jeg sa feil, jeg gikk feil, jeg var for tykk, og da jeg slanket meg ble jeg for tynn - og for attraktiv for andre menn. Jeg var ikke sosialt kompetent, ikke ryddig og jeg kunne ikke lage mat. Bare for å si noe av alt som var galt...

Jeg gikk.

Jeg er ikke den beste hismor i verden, men jeg KAN lage mat, jeg har mange venner (både gamle og nye), og jeg er sosial og pop i mine kretser. Min mann ser jeg mange ting ved som ikke er en del av mitt ideal - men jeg elsker han fordi han elsker meg, fordi han er en bra fyr, positiv, blid og han elsker meg som jeg er +++...

jeg godtar min mann uansett om jeg savner småting, for det er helheten som betyr noe!

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Min exmann forsøkte febrilsk å forandre på meg. ALT var galt - jeg var ikke sånn, jeg sa feil, jeg gikk feil, jeg var for tykk, og da jeg slanket meg ble jeg for tynn - og for attraktiv for andre menn. Jeg var ikke sosialt kompetent, ikke ryddig og jeg kunne ikke lage mat. Bare for å si noe av alt som var galt...

Jeg gikk.

Jeg er ikke den beste hismor i verden, men jeg KAN lage mat, jeg har mange venner (både gamle og nye), og jeg er sosial og pop i mine kretser. Min mann ser jeg mange ting ved som ikke er en del av mitt ideal - men jeg elsker han fordi han elsker meg, fordi han er en bra fyr, positiv, blid og han elsker meg som jeg er +++...

jeg godtar min mann uansett om jeg savner småting, for det er helheten som betyr noe!

 

Lykke til:)