tilbake fra kontroll, noen som har opplevd lignende???

[Tryne_ nr.3 på vei]

Som jeg sa skulle jeg til kontroll på sykehuset i dag: dere som har vert med på en del vekstestiminering (eller hva det heter), kjekkt hvis dere leser videre.

 

Kan begynne med det som var greit først. Blodgjennomstrømning i morkake og livmor var flott. Barnet laget fine pustebevegelser inne i magen. Så kom de til der hvor de skulle måle barnet. Hode hadde vokst greit og det samme hadde lårbeinet, men magemålet hadde ikke vokst noen ting siden sist (magen til babyen. Altså, for nesten 20 dager siden var MAD (som er magemålet) på 74, den var HELT LIK i dag. Legen ville derfor ha meg tilbake om en uke.

 

Så nå er jo jeg selvfølgelig urolig, hva i alle dager kommer dette av?? Noen som har opplevd at noe stopper å vokse slik som dette??? barnet har på rundt 18 dager gått fra å være 1,1% over gjennomsnittet til å være -14% under gjennomsnittet

[Dane]

JEg opplevde akkurat det samme siste kontroll... Alt var normalt bortsett fra magemålet var det samme som sist. Følges opp på vekta på ungen da min forrige unge var veldig liten. Han sendte henvisning til sykehuset om spørsmål om på tide å sette i gang fødsel. (er 38 uker på vei). JEg er jo forberedt på dette, så ble ikke spesielt bekymret...

 

MEn timen på sykehuset var så lenge til at gynokologen ville ha meg inn i dag på ny kontroll. Og da var magemålet fint igjen og ingen grunn til igangsetting ennå. Jeg tror det kan være vanskelig å få det eksakte mål på magen på ungen noen ganger. Kommer litt an på åssen de ligger og sånn. Forrige kontroll var bebbisen veldlig urolig under UL. Generellt virker det som om vekstekstimeringen ikke alltid stemmer...

 

Prøv og la være å bekymre deg for mye. Fint at du har kontroll om allerede en uke. Husk at alle de andre målene var fine :-)

 

Lykke til

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Din historie er veldig lik min: Forige svangerskap så kom jenta mi ut i uke 38 og var berre 1870 gram. Derfor måler de hele veien nå. Problemet mitt nå er at jeg berre er 30+3, å de har ikke snakket noe om igangsetting. Men hvor lang tid var det mellom dine kontroller de to gangene magemålet ikke hadde vokst??? og hvor lenge måtte du vente da de skulle sjekke om det begynnte å vokse igjen??

[Dane]

Min kom ut en uke over termin og var 2550 gr...

 

Jeg tror det var tre uker mellom de to målingene og nå ble det en kontroll en uke etterpå og da var alt bra. Men nå ser det ut som alt står veldig bra til med gutten inni der. Allerede 3100 gr nå da... :-) Nå blir det en ny kontroll om 1 uke igjen på sykehuset denne gangen...

 

Jeg er jo så langt på vei at jeg er ikke bekymret lenger. Håper alt går bra med deg. Kjedelig hvis det blir avvik allerede nå... Men får håpe at magemålet rett og slett ikke er helt riktig...

[maizi]

Mitt forrige barn var vekstretardert. Jeg hadde blødninger hele svangerskapet og vekstavviket begynte i uke 20 og økte bare utover hele svangerskapet. Gikk til kontroller hver 10-14.dag, for de sa det var vanskelig å få nøyaktige mål med hyppigere målinger.I uke 32 hadde ikke barnet vokst noe på flere uker og jeg ble innlagt slik at de kunne ha kontroll med blodgjennomstrømning til morkake. Blodgjennomstrømningen var fin hele tiden så jeg ble sendt hjem etter noen dager. VAr da til ctg en gang i uken etter dette i tillegg til målinger av barnet annenhver uke. I uke 39 var det ikke noe fostervann og fødselen ble satt i gang.

Jeg forstod det sånn at veksten i seg selv ikke var det største problemet sålenge blodgjennomstrømningen viser seg å være fin. Men med en gang morkaken viser tegn til svikt så venter man ikke med å ta barnet ut. De vil hele tiden veie risiko mot å være prematur opp mot det å vokse dårlig. Når barnet ditt har det tryggere utenfor livmor enn inni vil de nok sette deg i gang/ forløse deg. Kan også berolige deg med at selv om du kun er i uke 30 så vil barnet ditt klare seg veldig godt dersom det ellers er frisk, selv om det skulle bli født nåt. Men sannsynligvis vil du i verste fall kunne gå enda noen uker og i beste fall til termin.

Har lyst å si til deg du ikke skal bekymre deg men stole på legene, men jeg vet at det er forferdelig å gå rundt å være bekymret for den lille i magen.

Du vet det sikkert, men det beste du kan gjøre for barnet ditt er å passe på at du kjenner masse liv hver dag. Også skal visstnok blodgjennomstrømningen være best når man ligger på venstre side.

 

Kan jeg spørre hvordan det går med jenta som var så liten?

Barnet mitt var godt over 2 kg da han ble født, så var jo en del større en din. Vi hadde en tøff start fordi han var slapp og sugesvak den første tiden, men alt har gått seg til og han er frisk og fin i dag.

 

Ble litt langt dette:) Ønsker deg lykke til!

[Julelita]

Var det samme person, eller to forskjellige som målte? Jeg har inntrykk av at resultatet varierer litt ut fra den som måler.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til maizi.

 

Mitt problem er vel mer at jeg klarer ikke helt å stole på nen denne gang. Første gangen merket jeg at magen sluttet å vekse i uke 28, merket betydelig mindre liv: legen jeggikk til hørte ikke på meg og ingentign ble gjort (enda det samme skjedde med min mor da jeg lå i magen). I uke 38 startet fødselen av seg selv, og det ble betegnet som ett mirakel at hun var i live. etter dette har jeg liksom fått meg en liten trøkk, vet liksom ikke når jeg skal stole på meg selv eller når jeg skal stole på legene. Er kjempe bekymret fordi jeg i utgangspunktet egentlig ikke kan få barn heller, så det er liksom ikke berre å starte på nytt igjen heller.

 

Uansett, men jent ami går dte fint nå. men vi hadde mye problem det første halve året med henne. Hun klarte ikke suge, ble matte med kopp. tålte ikke melk så vi måtte gi henne soyamelk. kolikk til hun var 6 mnd hvor hun skrek bokstaveligtalt så og si hver eneste time 24 timer i døgnet (men ekstra fra kl. 20.00-03.00).

 

Godt å høre det går bra med din også, men det er jammen meg mye skummelt man kan være borti. Jeg får vel berre prøve å roe meg frem til neste tirsdag, men jeg liker ikke når alt ikke er som det skal

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til dane

 

når du sier at den siste kontrollen var det bra igjen, mener du at det var blitt normalt?? elelr at det var begynnt å stige litt igjen???

[Tryne_ nr.3 på vei]

det var ikke samme person nei. dersom de andre målingene (lårbeinet og hode) hadde vert så og si det samme som sist også så hadde jeg ikke reagert så mye, rett å slett fordi det er forskjellige som måler. Men de andre hadde jo steget slik de skulle, tror ikke hun her plutselig har noen rare mål på magen mens de andre måler hun likt som alle de andre legene (er foresten denne dama som pleier å måle meg, bortsett fra sist gang)

[EnJente_m_2Jenter]

Hei hei kan ikke svare på noe av det du lurte på, men visste ikke at du hadde kommet til 3 trimester enda Artig å se deg her inne !!!

[Tryne_ nr.3 på vei]

hihi, joda, det er snart 2,5 uker siden jeg kome her;) siste ettappe:=)

[maizi]

Fælt at du sitter med sånne opplevelser. Da forstår jeg at du ikke bare kan slå deg til ro før du med sikkerhet vet at babyen din har det bra. Redselen for at ting kan gå galt kjenner jeg igjen da jeg hadde masse komplikasjoner i mitt forrige svangerskap. To ganger fikk jeg vite at det ikke var liv, og til tross for dette har jeg en nydelig frisk gutt nå. Så ja, legene vet ikke alltid best.

Jeg jobber selv med syke små og vet at ting ikke alltid blir som de skal. Og som mor og gravid skal man alltid stole på magefølelsen sin, ta kontakt med lege jordmor visst du er usikker på hva målene betyr eller du er bekymret for noe annet. Bedre med hundre ganger for mye sier nå bare jeg. Hvis du ikke føler du blir hørt, så gå til en annen. Ikke bry deg om de opplever deg som engstelig eller masete, det er babyen din det er snakk om og han/hun fortjener å ha en mamma som kjemper og står på.

Det er et stort ansvar å gå å kjenne etter spark eller andre ting, er liksom et ansvar man ikke kan dele med noen og man kan aldri ta seg fri fra det.

Men du har kommet langt i svangerskapet, du er over den kritiske perioden og dette skal gå bra. Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg sa til dem at jeg har kjennt mindre liv den siste uka, men så har jo jeg morkaka fremme denne gang. men hun sa at dersom jeg kjennte mindre liv nå etterhvert så skulle jeg ringe. Men man vil jo ikke være for sen heller. Jeg må si at jeg hater å gå gravid, men jeg går vertfall på blodfortynnende denne gang, setter en sprøyte hver morgen. gleder meg sånn til dette er over, orker ikke taken på flere svangerskap (ikke det at sannsynligheten er så stor for at det skjer).

 

Godt noen forstå ja. Og som du sier, legen vet ikke alltid best