Valgets kvaler. Skal jeg døpe meg??

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke døpt som baby og som tenåring konfirmerte jeg meg borgerlig. Har aldri hatt noe forhold til kirken og har heller ikke tenkt så mye på det. Har sett ikke sett på meg selv som kristen.

 

Så møtte jeg min kjære og jeg ble gravid. Min mann kommer fra et kristent hjem og for ham (og hans familie) var det derfor viktig at vi døpte vårt barn. Ettersom det var viktig for dem synes jeg det var en fin ting å gjøre, da jeg ser mye positivt ved kristendommen (nestekjærlighet osv).

 

Etter at vi hadde blitt enige om at barnet skulle døpes fikk jeg et brev i posten. Her sto det at statskirken hadde gått igjennom sine lister og at jeg sto oppført som medlem både i statskirken og et annet sted. Tiden var derfor inne for å ta ett valg om hvor jeg ville være medlem. Ettersom vi valgte å døpe vårt barn ble jeg enig med meg selv om at jeg ønsket å være medlem av statskirken. Jeg hadde fått ett mer positivt syn på det hele i forhold til hva jeg hadde som yngre.

 

Dette er nå noen år siden og vi har fått et barn til. Da vi så hadde dåpssamtale med presten kom min historie frem. Da kommenterte presten at jeg jo egentlig ikke kan stå som medlem i statskirken ettersom jeg jo ikke er døpt... Hun mente at jeg burde døpe meg samtidig med at vi skulle døpe barnet. Dette var helt uaktuelt for min del (ikke klar for å gjøre det så formelt foran en haug med mennesker).

 

Men så sitter jeg her da, flere mnd etterpå og lurer litt. Bør jeg gjøre det rette og døpe meg, eller skal jeg bare la det være?? Jeg føler ikke at jeg er "så kristen", samtidig har jeg jo faktisk tatt et valg og meldt meg inn i statskirken i voksen alder. Kanskje jeg skal slå til og ha en heidundranes dåpsfest for familie og venner?!

[Tweak]

For meg er dåpen en ganske så betydningsfull religiøs handling, ikke noe jeg hadde gjort fordi det var forventet men fordi jeg var overbevist om at dette er noe jeg virkelig ønsker.

 

Jeg ble døpt da jeg var 14, av bestefaren min, i et vann oppe på fjellet ved familiehytta. Ikke noen stor greie, men veldig koselig.

 

Jeg følger tankegangen din, du HAR tatt et bevisst valg og det kan du jo like gjerne følge opp? Men du behøver kanskje ikke ha dåpen din foran en fullsatt kirke på en vanlig søndag, det kan du jo høre med presten om?

 

Hvor "kristen" du er, er noe så personlig at det kan ikke måles opp i mot andre. Dette må du føle på selv. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat det. Jeg HAR tatt ett valg, men jeg synes det er fantastisk skummelt å skulle gå gjennom selve dåpshandlingen. Jeg vet at jeg kan gjøre det utenom gudstjenester ol, men ja... Jeg synes det er vanskelig.

 

HI

[Anonym bruker]

Syns det høres fint ut, jeg! Gud er det gode i verden, å la seg døpe i hans navn og holde en STOR fest, høres ut som en flott ide! Lykke til!

[Anonym bruker]

Men for en flott handling foran hele menigheten!

[Anonym bruker]

Du vil jo være medlem av kirken, så da er det riktig å døpe seg i gudstjenesten, så menigheten tar imot deg!

Barna blir jo presentert for menigheten når de blir døpt, det bør jo du også, menigheten kommer til å være henrykt! Det blir en flott og annerledes gudstjeneste!

Ønsker deg lykke til!

[Gjest ->>-]

Vel, eh, tror du på gud?

[Anonym bruker]

Tja. Jeg har jo på en måte bestemt meg for at jeg gjør det da. Men det er vel kanskje ikke den samme guden som presten tror på (om du skjønner). Jeg er blant annet for den nye ekteskapsloven osv...

 

Å døpe seg foran en hel menighet er uansett uaktuelt. Dersom jeg velger å døpe meg vil det være en høyst privat greie, med minst mulig folk tilstede. Eneste grunnen til at jeg evt skal døpe meg er fordi jeg ikke har lov til å stå som medlem i statskirken og ikke være døpt.

 

HI