Angrer dere på valgene dere har tatt opp gjennom livet?

[Anonym bruker]

Eller har dere lært å leve med de og tar konsekvensene på strak arm.

Jeg angrer på en hel del valg jeg har har gjort og føler det hindrer meg i å gå videre.

 

Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til si nei som tenåring. Jeg angrer på at jeg ikke la inn mer innsats på skolen.Jeg angrer rett og slett på at jeg var den personen jeg var.

 

Jeg ble voldtatt da jeg var 15 år og etter dette mistet jeg respekt for kroppen min. Det resulterte i at jeg hadde sex med mange uten å legge følelser i det. Nå 10 år etterpå klarer jeg fortsatt ikke å vise kjæresten min virkelig kjærlighet, som å kose og stryke på han osv.

Vi har vært sammen i 2 år og han er veldig frustert

 

Jeg angrer på at jeg ikke besøkte mormor mer da hun levde. Hun døde brått for 3 mnd siden og jeg sitter igjen med den svarteste samvittighet. Hun bodde 3 timer unna, men alikevel jeg vet at jeg kunne vært flinkere til å besøke henne.

 

Jeg angrer på at jeg ikke ga mer av meg selv til barnefar. Men jeg har aldri trodd at en gutt vil noen annent enn å ha sex med meg, så jeg støtet han bort, i frykt for at han en dag ville såre meg.

Dette må min datter ta konsekvensen av, ved å ikke bo med begge foreldrene sine.

 

Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å se positivt på noen ting. Jeg tror ingen liker meg for den jeg er. Selvtillitten min er på bånn, og jeg er av den oppfatningen av at ingen trenger meg, utenom min datter. Hun er den eneste personen i verden jeg vet elsker meg for den jeg er. Jeg vet at jeg betyr masse for henne. Derfor klarer jeg å vise henne ubetinget kjærlighet. Men så kommer frykten for at hun ikke føler dette da hun bli eldre. Hvem tenåring viser foreldrene kjærlighet? Min datter håper jeg