Dette med å bli alenemor...??

[Anonym bruker]

1: Bruker du/dere etternavnet til begge foreldre eller bare mor/far??

2: Var bf med på fødsel, eller eventuellt hvor var han?

3: Hva er forholdet til besteforeldre på bf sin side (bf sine foreldre)?

4: Hvilken ordning har dere, ang samvær med barnet?

5: Og er du på talefot med bf?

6: Hvis du, han eller begge har funnet seg ny partner, hvordan funker dette i forhold til hverandre og ungen?

 

Det er noe av det som jeg lurer på her jeg sitter nå i uke 23, og vet at fødselen er nermere en jeg tror selv om det fortsatt er en stund til.

 

Og vis du ikke er alenemor, hva ville du jort vis du var det?

[Gjest eelis+guttespire *høygravid*]

1: Bare mitt.

2: Han får ikke være med.

3: Ingen kontakt. Jeg vet ikke om de vet om barnet engang.

4: Han ønsker ikke samvær, i hvert fall ikke foreløpig.

5: Nei. Han ønsker ikke kontakt annet enn for å fortelle meg hvor jævlig jeg er som ødelegger livet hans :-)

6: Det er ikke en problemstilling enda.

 

Jeg er gravid i uke 35+0.

[Anonym bruker]

Hi her Har også gutt i magen, så bare du hadde : eelis+guttespire *høygravid*

[Anonym bruker]

1. Kun mors etternavn

2. Nei, han skulle egentlig komme noen dager før termin, men ombestemte seg og gadd ikke likevel. Jeg fødte i tr.heim, han bodde i Tønsberg.

3.Gutten kjenner de nesten ikke. Jeg har vært på en del besøk hos de, men det begrenser seg hvor mye JEG kan reise dit.

4. Ingen ordning. Han vil ikke ha noen ordning.

5. Jada.

6. Jeg har hatt en ny i over 3år. Bodd med han i snart 2år. Det går greit. BF ser vi sjelden, og når vi ses virker de begge til å være gode venner. De første gangene var litt.. Rare. De har bare hilst på hverandre 4ganger også da...

 

Anbefaler deg å være åpen, ærlig og snill med bf foreldre.

Besøk de og vis frem barnet (om du kan).

Sett gjerne krav at bf skal besøke barnet.

 

Jeg har kommet langt med å ikke krangle med noen av de. Selv om jeg gjerne skulle sagt noe. Men hva er vitsen? Ting jeg sier negativt vil bare gå imot meg. Aldri har jeg nektet bf å komme på besøk, og jeg har også besøkt familien hans og han.

Til gjengjeld har jeg besøkt familien oftere enn han har tatt iniativet...

Men, det kommer bare til å gagne meg, siden jeg har gjort det jeg kan.

 

Lykke til =)

 

 

[Anonym bruker]

1. Barnet får begges etternavn, men mitt sist.

2. Han får ikke være med

3. Har aldri møtt dem, bor et godt stykke unna. De vet om barnet.

4. Han vil være en del av barnets liv, men jeg skal ha barnet alene i alle fall første året. Han får besøke oss så ofte han vil.

5. Har en ok tone - men kjenner jeg blir fort irritert på han, og må ta meg sammen hvis vi skal fortsette å ha en god tone. Han er flink til å bry seg/stille opp/besøke meg. (litt for flink)

6. Han er single, men ser ikke problemet om han får seg ny dame.

 

Gravid uke 35.

[Anonym bruker]

1) begge navnene, men mitt sist

2) han var på jobb - fødselen kom litt raskere enn planlagt, så hadde ingen med meg.

3) hans mor har aldri sette dem, hun vil ikke ha noe med dem å gjøre.

4) han er velkommen til å ha dem så mye som han vil

5) ja, absolutt

6) er ikke sak (enda)

[Anonym bruker]

Hi her, jeg kan jo fortelle hvordan ting ser ut for meg nå da?

Så setter jeg gjerne pris på å høre noe meninger om dette høres noe bra ut.. ?

 

1: Jeg har tenkt bruke midt etternavn, men tror han vil ha sitt med også men han har ikke sakt noe.

2: Jeg vil ha han på sykhuset, men ikke på fødestuen så lenge det er mulig

3: Sist jeg snakket med han hadde han ikke fortalt foreldrene det.

4: Slik han vil ha det nå så vil han ha småen en dag i uka (jeg vil ikke gi han fra meg en hel dag så lenge jeg ammer og det er noe jeg håper han forstår)

5: Vi snakker bra når vi snakker sammen, ellers ikke mye kontakt

6: Jeg har vert og har fortsatt litt små følelser for han og jeg tror kansje jeg reagerer litt men det kommer nok an på dama.. For øyeblikket er han singel.

 

Jeg vet han ikke har verdens beste forhold til sine foreldre, men jeg vil gjerne bli bedre kjent med hans familie pga småen skal kunne få et bra forhold selv om bf ikke er der så ofte. Irriterer meg grønn på at han er så ¨vanskelig¨ men jeg kan forstå han også i og med at JEG har tatt en avgjørelse som vrir hele hans liv opp ned. Prøver holde en fin tone.

[Anonym bruker]

1: vi var gift så barna har fars etternavn det har også jeg. Ser ingen grunn til å forandre på det.

 

2. siden vi var gift så ja han var på fødselen

 

3. jeg sender mine ex svigerforeldre bilder av barna, ting barna har laget og pakker til jul og bursdager fra barna. Jeg hører aldri noe fra de direkte allt går gjennom bf. Men de var slik når jeg og bf var gift også.

 

4. Bf ser barna sjelden han bor langt unna, men han snakker med dem gjennom webcam flere ganger i uka.

 

5. jeg og bf er gode venner og enige det meste som har med barna å gjøre.

 

6. Ingen har nye partnere ennå bare dater litt nå og da, så hvordan det blir når en eller begge finner noe fast blir spennede å se

[Den heldige eier av ett barn]

1. Hun har begge to sitt ja. Hans sist.

2. Ja, for vi var sammen da.

3. Kjempegod kontakt, både jeg og den lille. Besøker dem når det passer og bryr oss ikke med å si fra eller "spørre" bf om lov.

4. Jeg har hovedomsorgen, han har henne mye når han er hjemme. Vi bor noen få meter unna hverandre så når han har henne så er de her daglig.

5. Bestevenner

6. Jeg har kjæreste. Han og bf går godt overens. Fotball og øl får vel de fleste sammen;) Han har ingen dame, og når han får så håper jeg han velger ei normal ei, og ikke sånn hurpestemødre som en leser om her inne;) Tror nok han vet hva han vil ha og det er ikke slike.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

1. Hun har både mitt og barnefars etternavn.

2. Ja han var med på fødsel, selv om vi ikke var kjærester lenger.

3. Hun treffer besteforeldrene på fars side når han har samvær.

4. Annenhver helg, 1-2 uker i sommerferien, annenhver jul og 17. mai

5. Egentlig ikke, da han mener jeg er helt ubrukelig som mor.

6. Vi har begge nye partnere, han han samboer og nytt barn. Jeg har kjæreste. Det funker veldig bra mellom min datter og kjæresten min, aner ikke hvordan det funker på fars side, da jeg aldri får vite noen ting.

 

Lykke til med fødsel og livet etterpå Du har en tøff tid i møte. Jeg føler at jeg gikk fra å være ei jente på 19 år med ingen bekymringer og null ansvar, til å bli kastet inn i voksenverden over natten.