Deprimert...

[Anonym bruker]

Fikk en gutt i Mars, som ikke er som alle andre.

Mitt første barn, og samboers andre.

Jeg/vi har igrunnen innfunnet oss med situasjonen, og det går veldig greit, kunne ikke vært mer glad i gutten vår.

Men..Hver gang det er noen i omgangskretsen som kunngjør svangerskap, eller, som igår, blir foreldre for første gang, til barnet de hadde tenkt, blir jeg nedfor og lei meg.

Det var jo sånn det skulle være for oss og, det skulle være en flott tid, og en stor dag! Sånn ble det ikke, der og da.

Jeg tenker også på alle forventningene jeg hadde før jeg ble mor, om hvordan ting skulle være, men alt ble snudd på hodet.

Jeg vil ikke si at jeg er misunnelig, for jeg ville ikke byttet han for alt i verden, men jeg får en klump i halsen hver gang andre opplever den store gleden jeg og hadde ventet på.

 

Vel, var bare det jeg hadde og si, godt å få sagt det, selv om folk sikkert har andre ting å bry seg med

God natt, alle sammen

[Anonym bruker]

Du har jo fått den samme store gleden, det må du ikke glemme.. Selv om du fikk et sjokk..

ikke ha dårlig samvittighet fordi at du tenker slik, man tenker og føler urasjonellt og det blir bedre med tida..

Tror vi alle må huske på at ikke alle barna blir helt like, og det burde kanskje snakkes mer om det på svangerskapsforberedende kurs, så man blir mer forberedt..

 

Selv ville jeg også blitt lei meg, man ønsker jo det beste for ungen, at den er frisk og har alle de samme mulighetene som andre barn..