Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #1 Skrevet 13. september 2009 Vanskelig å forklare, men barnefar sier det er opp til meg om han skal ha kontakt med sin 15mnd gammel datter. Han sier det er det samme for han. Jeg sier greit da behøver du ikke se henne. Skal jeg prøve å få han til å stille opp? Han sier han har så mye rot i livet sitt at det er greit å aldri se henne, ikke se henne noen gang resten av livet. Han sier det beste er at hun får en annen far. Han sier det spiller ingen rolle for ett barn om det er biologisk far eller ikke. Dette har pågått omtrent siden hun ble født. Når han har truffet barnet sitt viser han masse kjælighet og er super flink. For meg er dette leit. Jeg er såret fordi han har 2 barn med en annen 50% og kjempet for det. På en måte er det greit at hun ikke treffer han noen gang. Jeg har fortsatt følelser for denne mannen, så det er leit oppi det hele. Hva skal jeg gjøre?
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #2 Skrevet 13. september 2009 Uff dette var trist lesning, føler med deg.... Jeg hadde kjempet for at de skal ha kontakt, du vet at for at han skal kjenne farsfølelsen så er det viktig at han ser henne og blir glad i. Menn har et annerledes følelsesliv enn oss mht barna, det har jeg sett mange eksempler på. Stå på for jenta di, lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #3 Skrevet 13. september 2009 Jeg vet rett og slett ikke hva som blir rett. han mener biologi ikke er viktig og at jeg burde finne en annen far til henne. Hvorfor mener du han tar feil? Takk for svar forresten
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #4 Skrevet 13. september 2009 greit nok at det viktigste er at hun har en far og at biologi ikke er det viktigste nå, men når dattra di blir større, kommer hun til å få behov for å vite hvor hun kommer fra, og hvem som er faren hennes. Da er det bedre at de har litt kontakt iallefall og at hun har en annen i det dagelige. Om de har kontakt, så vet hun iallefall hvor hun kommer fra på godt og vondt... jeg ar selv vokst opp i fosterhjem, der jeg hadde lite kontakt med foreldrene mine oppigjennom. jeg hadde jo noen andre i det dagelige, men det var likevel godt på en måte å vite hvem mamma og pappa var og hvor de var og hvordan de hadde det.husk at barn ofte tenker på sånt og at det derfor er viktig for dem å vite! husker jeg ofte var bekymra for om mamma og pappa var sultne, om de frøys, om de hadde et sted å bo osv..da var det godt å møte dem og se hvor de bodde osv det barn ikke får vite, har de vondt av...
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #5 Skrevet 13. september 2009 Skjønner at dette er vondt, men har du tenkt over at det kanskje kan være et forsvar fra fars side? Jeg har selv en mann som har en datter fra tidligere, og han kan noen ganger oppfattes som om han ikke bryr seg, rett og slett fordi det river han i stykker innvendig å ikke se henne ofte nok. Det kan nesten høres ut som om det er sånn for din eks også, siden han er flink og kjærlig når de først er sammen. De er bare mennesker vet du:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå