Gå til innhold

Løping (spurting), er det farlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg spør da jeg nettopp spurtet avgårde for å 'redde' 4 åriningen min fra to ufyselige, og ukjente jenter som løp etter han med hver sin bøtte sørpevann...... Han var ganske langt unna så de hørte ikke at jeg ropte etter dem, og da de oppdaget meg å la på sprang, fortsatte jeg likegodt et stykke til .. Må bare legge til at jeg ikke kunne stått ansvarlig for mine handlinger dersom jeg hadde nådd dem igjen *grr* Kjenner at jeg fremdeles ser rødt når jeg tenker på det!!! Men så etter en stund tenkte jeg at det kanskje ikke var en god ide å legge ut i full sprint? Er 14+5 dersom det har noe å si?

 

*sukk* alt vi skal bekymre oss for...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, så lenge du ikke føler ubehag eller får vondt så.

Selv om jeg har bekkenløsning og synes det er både vondt og ubehagelig å løpe, så hadde jeg sikkert klart det dersom jeg hadde kommet opp i en sånn situasjon som deg. Men jeg pleier ikke å løpe til vanlig. Men når det gjelder barna våre, så tenker en ikke på egne smerter. Dersom du ikke kjenner at det gjør vondt i magen, så har det helt sikkert gått bra. Har aldri hørt om at det er farlig å løpe mens en er gravid. Må man, så må man.

Håper det gikk bra med sønnen din. Hva for slags jenter er det som oppfører seg sånn? Var de gamle? Vet ikke om jeg håper de var store eller små.

Skrevet

Skal gå fint å løpe. Bevisst spurting pg pressing av kroppen er ikke anbefalt når man er gravid pga. at blant annet oksygenopptaket er dårligere akkurat da, og barnet kan dermed få mindre oksygen (eller noe slikt?). Men om man løper litt, bør det ikke ta skade. Selv jogger jeg relativt fort 3 ganger i uken. Er i uke 28 nå. Prøver å spurte litt mot slutten, men ikke mer enn et par minutter. (Har hendt at jeg har fått vondt i magen når jeg jogger/løper, og da senker jeg tempoet med den gang).

Skrevet

de var kanskje 6 år ca. off jeg får helt klump i halsen når jeg tenker på han som mannet seg opp for å gå bort å ta kontakt og så bli avvist på det viset..... Ikke så mye unger på hans alder til tross for det store nabolaget, og disse to jentene var ikke fra området. Han smilte og vinket mange ganger langs veien og jeg blir helt dårlig når jeg ser han smilende og forventningsfull nedover bakken.... Og jeg heiet på han og oppmuntret. Huff nå gråter jeg visst en skvett også. Ikke lett å være mamma å gravid samtidig nei ;)

Skrevet

Var vel ikke akkurat bevisst spurting, heller instinker ;) Har neppe sprunget fortere barbeint på asfalt, men det var nok ikke fort nok til å presse kroppen på det viset du snakker om... ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...