Noken gode råd ang søvnvaner?

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Eg er førstegangsmor med ein snart tre veker gammal baby. Foreløpig har vår nye lille familie på tre ein døgnrytme som går ut på at lillemor søv og spis og er våken i heilt sitt eige mønster, både dag og natt. Ho får det ho vil ha når ho vil ha det, og det er veldig lite skriking. Når vi er våkne søv ho i vogga i stova/i vogna på tur/i armane våre med lys og lyd og aktivitet rundt seg. Når vi finn senga sånn rundt midnatt, tek vi henne med opp ilag med oss, og prøver å få henne til å sove i si eiga seng, som er montert slik at den er meir eller mindre ein "utvekst" på senga vår, der madrassane går omtrent over i kvarandre. Av ein eller annan grunn likar ho ikkje så godt å ligge der, så innimellom ender ho opp oppi vår seng (altså 30 cm lenger bort...), men med eiga dyne og slikt, som er anbefalt.

 

Mine spørsmål er:

 

-når bør vi begynne å innføre leggerutinar som at ho blir lagt i eiga seng (på soverommet) tidlig på kvelden, før vi voksne legg oss?

 

-kor lenge skal ein bedrive nattamming, og når kan ein forvente at babyen søv natta igjennom (ca) ?

 

-er det nokon som kan skjøne logikken i at ho lett kan sove aleine i vogga si på dagtid, medan det å ligge i si eiga seng, rett ved sidan av oss på natta er vanskelig å få til? Ho skrik og skrik, og vil ha kroppskontakt. Om natta. Om dagen er det ikkje noko problem. Kan ho vere redd for mørke og stillheit? Kan det vere det at det er kaldare på soverommet? (ho søv jo godt i vogna på tur, det er kaldt der òg)

 

Eg veit at det sikkert er fleire måtar å gjere alt dette på, men vil gjerne høyre kva som blir praktisert rundt omkring, så vi kan etablere gode og sunne søvnvanar på rett tidspunkt.

 

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

-og så lurer eg på korleis ein gjer det med soving på dagen i tillegg til natta, etter kvart som ungen blir eldre.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Du får sikkert like mange svar som folk, men som den rutinetilhengeren jeg er så blir mitt svar litt preget av det ;o)

 

- Med nr 1 begynte vi gradvis etter at hun (selv) sluttet med nattmat på "voksennatta" (23-24 til 06-07) - hun sluttet allerede ved 9 uker. Lillebror var senere med å slutte med nattmaten (nå husker jeg ikke helt når men det var vel rundt 5mnd kan jeg tenke meg) men han ble synlig trøttere tidligere og tidligere på kvelden rundt 3mnd, så vi begynte å legge ham tidligere da. Prøvde å holde ham litt lengre våken mellom siste dupp og natta, og etterhvert som vi la ham tidligere utgikk siste dupp og ble overtatt av natt i stedet. Da han var rundt 5mnd sov han fra 19-06/07 uten nattmat. Det viktigste for oss er å ha samme leggerutinen hele tiden (evt bad, pysj, kos i senga/sang/spilledåse, mørkt - likt hver dag) - har vi fulgt den skjønner de at det er natta selv om det kanskje var et kvarter/halvtime tidligere på kvelden enn dagen før. Når vi har gjort det gradvis har vi tatt et kvarter/halvtime i slengen og hatt denne "nye" leggetiden i 3-6 dager før vi har tatt et nytt kvarter/halvtime.

 

- Nattamming kan barna fint klare seg uten etter 6mnd når de begynner å få "skikkelig" mat (selvom mange holder på lenger og det ikke er problematisk). Begge mine har derimot vært tidligere. Jeg har sett at behovet har opphørt på at de flere netter sover rundt, og etter det bare gitt dem smokken når de evt våkner, og dette har de fint godtatt og sovet videre. Et par unntak seff, men ikke mange.

 

-Skjønner ikke logikken, nei, hehe. Hva med å legge seg nærmere henne på natta, evt holde en hånd over til henne så hun kjenner og lukter deg/dere? Ellers gjør det jo ikke noe å samsove om man begge (alle tre) syns det er ok. Mine har (heldgivis for meg og mannen som sover elendig med ungene i senga) trives godt i senga på natta, selv om jeg noen ganger har lagt meg feil vei i egen seng (barnesenga står i fotenden) og hatt hånda hengende over sprinkelkanten om de har vært urolige.

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Takk for fine svar:)

 

-så det varierer litt når dei begynner å skjønne forskjell på natt og dag altså.. slik det er no søv ho jo nesten heile tida (er som sagt berre knappe tre veker), enten det er natt eller dag. Så vi kan på ein måte berre sjå litt an hennes rytme framover, og tilpasse oss etter det, og så prøve å lage nattarutiner som styrker følelsen av forskjell på dag og natt? Går ut ifrå at ho kjem til å vere meir og meir våken på dagtid etter kvart òg..

 

-Ang nattsovinga i eigen seng er det eit mysterium kvifor ho ikkje trives der.. eg ligg berre 20-30 cm frå henne, ho kan sjå og lukte meg, og eg kan halde rundt henne. Eg har til og med lagt ei av t-skjortene mine under henne, så ho skal kjenne lukta mi derifrå òg. Men det å bli løfta forsiktig over i si side av senga etter nattamminga er over er visst likevel eit problem.. Har prøvd å introdusere smokk òg dei to siste dagane, men den mister ho berre nesten med ein gong, og då skrik ho berre enda meir...

Er jo ikkje krise med samsoving heller, men eg kjenner eg søv litt bedre når ho er trygt plassert slik at eg ikkje kan rulle over henne i søvne..

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Vi har som regel pleid å holde dem litt lenger våken før natta enn generelt på dagtid (ungene mine har jeg omtrent kunnet stille klokka etter med mat hver 3. time, så litt våken og så sove 1-2t før mat igjen spes når de er så små, jeg begynte å gjøre det slik helt i starten og de føyde seg veldig fint - har seff fått mat oftere om de har "bedt" om det), som regel har de vært våkne 2-3t før legging, litt avhengig av alder og hvor mye våken de har pleid å være mellom dupper.

 

Mange syns rutiner også faller litt på plass "av seg selv" rundt 3 mnd, og for Lillebror ordnet også ting seg bedre på den tiden. Prøvde å gjennomføre rutinene med ham også, men det ble mye slakkere siden jeg da hadde storesøster og endel andre ting å styre med, hehe )