Overgangsstønad når man har to barn?

[Anonym bruker]

har et barn i skoleklar alder, og snart kommer en til..

er arbeidsledig alenemor..

har hatt overgangsstønad med min første, og fikk da 8000 i måneden ca.. er det samme beløpet nå, eller får jeg mer?

[Anonym bruker]

Beløpet har steget.

[Anonym bruker]

Beløpe er nå 11 964,- pr mnd.

[Anonym bruker]

hjemme med to små på snart to og snart tre..

får 11000 i mnd

[Anonym bruker]

så da får jeg 11 000?

har det noe å si at den eldste går i bhg/på skole?

 

og når jeg tar den yngste i bhg, minsker beløpet?

husker ingenting av hvordan det var jeg

 

HI

[Anonym bruker]

beløpet minsker etter din intekt ikke etter om barna er hjemme eller ikke.

[Anonym bruker]

Du får full overgangsstønad på 11 964,- om du ikke har inntekt. denne er skattepliktig, og du har skatteklasse 2. Har du bare overgangsstønad, så kan du bruke frikort. Har du inntekt så minker overgangsstønaden når du tjener over 3000 i måneden. Da minker den med 40 øre pr tjente krone.

 

Det har ingenting å si om eldste går på skole, men for å få stønad til barnepass i tillegg den dagen yngste begynner i barnehage, så må du enten jobbe, gå på skole eller være aktiv arbeidssøker.

[Anonym bruker]

Så jævlig kvalmt at du får enda en unge for å få overgangsstønad og slippe å jobbe som alle andre gjør. TAPER!!!

[Anonym bruker]

Føler egentlig at jeg har bruk for å forvare meg, og livshistorien min har lite med saken og gjøre, men siden det finnes så simple og fordømmende mennesker der ute:

 

Jeg fikk barn tidlig med en 14 år eldre mann med aggresjonsproblemer.. Da jeg gikk på skole hadde ikke jeg krav på mammaperm, så istedenfor at han arbeidet og forsørget oss, ble han værende hjemme med barnet fra 6 uker etter fødsel, mens jeg fullførte siste året av VGS. (Ikke mitt ønske, hadde jeg visst at jeg fikk overgangsstønad som alenemor hadde jeg forlatt han med en gang han kom med kravene sine. Han hadde veldig psykisk overtak desverre, og jeg var ung og uvitende)

Jeg forlot han da skolen var over, både pga den psykiske og den fysiske mishandlingen. Har stått som arbeidssøker i snart 5 år, og sendt inn søknader på kryss og tvers, det sier seg selv at 8000 i måneden ikke er mye på leve på med tanke på husleie, strøm, bhg osv.. Vanskelig å få seg jobb på små tettsteder uten ferdig utdannelse, de jobbene jeg kunnet fått har vært så langt unna at jeg hadde måtte flytte og det har jeg bare ikke hatt råd til..

 

Rotet meg desverre borti en ny voldelig mann, så nå sitter jeg her som alenemor igjen, enda med blåflekkene etter det siste angrepet og med mange knuste eiendeler, uten at det har så mye med saken å gjøre, annet enn at såfremst ikke politiet får tatt han for dette og jeg får erstatning så kommer det til å bli enda tøffere fremover.

 

Ønsker faktisk å ha det første året hjemme med det neste barnet.. At jeg ikke var hjemme med mitt første barn er noe jeg enda angrer på.. Det er forferdelig å være ung mor og slite så hardt som det jeg gjorde da.. Jeg var oppe om nettene med flasker og NAN (å gå på skolen, mangel på søvn, stress, sorg osv gjorde at melka forsvant på et blunk), stod tidlig opp for å gå på skolen, hadde full skoledag, lang bussvei, og da jeg kom hjem med masse lekser, dro samboeren ut.. Noen ganger var han borte dager i strekk. Og jeg er ganske sikker på at mens jeg var på skolen så tok han ikke godt vare på ungen..

 

selv om jeg gikk på overgangsstønad i 2 år, stod jeg hele tiden som arbeidssøker på NAV. Jeg står fortsatt som arbeidsøker og skulle noen gi meg en jobb nå kommer jeg til å jobbe frem til fødsel, og gjennoppta arbeidet når ungen er 1 år.. Da ville jeg likevel ikke hatt rett til mammapermisjon vil jeg tro, siden man må jobbe så og så mange måneder..

 

Denne gangen håper jeg på å få amme barnet, det er sunt for h*n, i tillegg til det at morsnærvær er sunt for begge barna. Pluss at jeg ønsker å kunne være uthvilt og glad, ikke jobbe mange timer daglig, med lite søvn for både min og barnas del.

 

Gjør disse ønskene meg virkelig til en taper? Jeg vil tro at de mødrene som er hjemme og tar vare på barna er bedre mødre enn det jeg klarte å være da jeg gikk på skole..

 

Eller så trives jeg med livet mitt, jeg har en glad og lykkelig unge som jeg elsker, og gleder meg veldig til nestemann kommer, og ser frem til å komme ut i arbeidslivet når den muligheten byr seg, etter at jeg har hatt min "mammapermisjon" så håper det ikke kommer noen flere dustete kommentarer om hvorfor jeg er gravid nå, det er av samme grunn som alle andre er gravide vil jeg tro..

 

HI

[Anonym bruker]

Mener du kanskje at studenter og de som ikke har jobb skal ta abort om de blir gravide? Selv om den norske stat har laget tiltak for at det ikke skal være nødvendig? Eller at de skal sende den barnet i barnehagen med en gang de er født, for å kunne jobbe? Skal du jobbe kanskje med en gang barnet er født?

[Anonym bruker]

11.000 penger er lite og ingenting å trakte etter.

 

Hvor mye får man av det om man tjener 14.000 betto i mnd da?

[Anonym bruker]

16:06 mente ikke betto, men netto... hehe

[Anonym bruker]

14 000 - 3000= 11 000

 

11 000 x 40%= 4400

 

11 964 - 4400 =7 564,- (det du får i overgangsstønad)

[Anonym bruker]

Det jeg regnet her var med 14 000 brutto, for det er brutto en må bruke.

[Anonym bruker]

Hei, HI.

 

Det høres ikke ut som du trives med livet ditt, slik du skriver på slutten av innelgget lenger nede på siden. Det høres ut som du er sliten og lei.

 

Du har rotet deg opp i feile mannfolk og blitt gravid to ganger og sliter nå med å skulle forsørge deg selv og barna dine i fremtiden. Det kommer ikke til å bli noe lettere med to stykker å ta vare på.

 

Er mangen mødre der ute som jobber knallhardt for å få ting til å gå rundt og gi barnet sitt det lille ekstra. Og de ønsker LIKE MYE som deg å ha overskudd til barnet eller barna sine.

 

Hvis det haster sånn med jobb, så ta 12 ukers kurs på nav og gå rett ut i lære! Man kan ikke forvente at ma skal slippe å jobbe fordi man ønsker å bruke den tiden på barnet i steden. Det hadde i såfall vært ett luksusproblem få kan ta seg råd til.

 

Man skal jobbe 6 av de 10 siste mnd for perm... Noen nav kontorer ser litt mellom fingrene og godtar kanskje 4.5. 5 mnd..... Ta deg en prat med dem og hør.

 

Og du, lykke til!

[Anonym bruker]

Er ikke sliten eller lei Er ved godt mot og klager ikke Jeg har desverre feilet og opplevd negative ting, men det gjør meg ikke mer sliten enn andre mødre, kanskje tvert om, jeg er klar over hvor flott jeg har det

 

Men har ikke tenkt å ha overgangsstønad pga latskap, men fordi jeg tror det er sunt for både mor og barn

 

Skal faktisk på AMO-kurs nå, men er likevel ingen ledige jobber i nærheten, (det vokser ikke på trær her) skulle det bli en ledig jobb, så begynner jeg å jobbe om jeg får stillingen, frem til fødsel, men kommer som tidligere nevnt ikke til å jobbe mer før det neste barnet mitt er fyllt året Og det skjemmes jeg på ingen måte over

 

Og det eneste jeg lurte på, var hvor mye jeg kom til å få i overgangsstønad og er glad for å ha fått vite det nå Har en liten telefonjobb som jeg har levd på de siste årene i mangel av annen jobb, og som jeg kommer til å jobbe med det året jeg har overgangsstønad, kan vel tjene 3000kr måneden der før det begynner å påvirke overgangsstønad såvidt jeg vet, og det skal gi en grei nok inntekt

 

 

 

[Anonym bruker]

Egentlig, det å være hjemme med barnet mitt er en luksus jeg har råd til pga overgangsstønaden, og det unner jeg meg og barna mine av hele mitt hjerte

 

Og hadde jeg visst om det da min forrige ble født, så hadde jeg vært hjemme med han også det første året

 

Men tro meg, jeg hadde ikke sex med noen mens jeg lå og gned meg i hendene og tenkte på den store fantastiske overgangsstønaden, og at nå kunne jeg slippe å jobbe i 3 år

 

HI

[Anonym bruker]

ætter at skattn e trækt fra, har æ over 8000 i os... E d førrskjell fra kommune t kommune?

 

 

[Anonym bruker]

er vel veldig få mødre som ik er hjemme med ungene sine det første året vel..? alle har jo krav på mammapermisjon? hvem sier fra seg det frivillig? ikke jeg hvertfall..