Anonym bruker Skrevet 12. september 2009 #1 Skrevet 12. september 2009 En mann jeg ikke kan få som jeg omtrent har blitt besatt av. Har hatt kontakt med han i et år-jeg som alltid har villet noe mer-han som alltid bare har villet ha sex... nå har han fått seg dame... bla bla bla. Tenker på han konstant, og har gjort det lenge. Jeg blir vannvittig lei meg innimellom pga dette. Åssen i helvette kommer man over noen? Når man har prøvd leeenge, og det ikke funker??? Møkkamenn! De skulle bare visst hva de faktisk gjorde med oss!
Anonym bruker Skrevet 12. september 2009 #3 Skrevet 12. september 2009 Slutt å bry deg. Han tilfører ingenting godt i livet ditt. DU er den som velger hva du føler. Han bestemmer ikke det. Han gjør det ikke mot deg, det gjør du selv.
Anonym bruker Skrevet 12. september 2009 #4 Skrevet 12. september 2009 Har prøvd rebound.... funker vanligvis, men ikke med denne karen! Er jaggu meg gravid pga en rebound! Det er jo så vanskelig å bestemme sine egne følelser! Kan godt bestemme meg for at han må ut av livet mitt: slette fra facebook, slette alle bilder, minner. Si til meg selv at han ikke er verdt det... men følelsene dukker opp til stadighet likevel. Er litt som å bestemme seg for å slanke seg på mandag og spise en gigantisk sjokolade på tirsdag! Kanskje det er de gravide hormonene som tar av, og at det faktum at jeg er alene gjør at jeg føler meg så dritt! Gleder meg til babyen min kommer, for da har jeg forhåpentligvis så me å tenke på at jeg ikke vil tenke på han! hi
Anonym bruker Skrevet 12. september 2009 #5 Skrevet 12. september 2009 the best way to get over someone is to get under someone else.
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #6 Skrevet 13. september 2009 Kanskje denne "besettelsen" bunner i at du er alene og gravid, og savner å ha noen der sammen med deg? Det er sikkert en del hormoner inne i bildet, også. Jeg kan tenke meg at du ser gravide damer og mennene deres, og da savner det å dele graviditeten med noen. Og derfor er du så oppsatt på denne mannen, fordi du savner NOEN. Det kjenner jeg meg selv igjen i, i hvert fall. Jeg er også gravid og alene, og vet at det er tungt. Det blir til at man savner å ha NOEN, og da savner man denne ene personen så veldig mye. Selv om man egentlig ikke er forelsket. Man bare trenger noen. Og det er ikke enkelt å bare bestemme seg, heller. Det fine er jo at disse hormonene som tuller med oss slipper tak etter hvert, og da løser nok tåken seg opp. Dessuten skal vi jo få baby, en annen liten person å være forelsket i
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå