Besteforeldrene bryr seg ikke!

[Fruktbar]

Er helt ny her, men trenger å få dette ut! Mannen min vil ikke høre mer om denne saken da han blir irritert, så jeg lurer da på om det er jeg som krever så altfor mye??

Foreldrene til min mann passer de tre barna til hans bror stortsett hver eneste dag, da de trenger så mye hjelp + i helgene da de skal ut å kose seg! Våre skjønne jenter på snart 2 og 4 år kjenner ikke deres egen farmor og farfar(vi bor nært). De har passet våre barn to ganger etter lillemor kom til, og eldste har de passet 4 ganger før lillesøstern kom. Nå venter jeg nr 3, og kunne virkelig trengt litt støtte av og til. Jeg er ikke storforlangt, ettersom jeg har bekkenløsning og er MYE alene uten mann. Er rett og slett utrulig såret og skuffet. Har spurt etter hjelp en million ganger, men får til svar at de er så opptatt med de andre barna, og får da i tillegg bare høre om hvor skjønne de andre barna er osv... det koker snart over for meg, eller?!?!

[Anonym bruker]

har det kuratt som deg.. men her er det mine foreldre som forskjellsbehandler.. De passer alltid min brors barn når han og kona har behove for å kose seg.. de fikk myye dyrere gaver når dems barn ble født og forteller alltid hvor nydelige barna dems er ..

 

men når jeg spørr om litt avlastning er hun alltid dårlig ..... og når vi er på besøk klager hun alltid på hvorfor minsten er såå forsinka med å gå og snakke .. det er no galt med bena hans mener hun .... hun trur han har problemer med alt.. og gutten min er bare 1 år...

 

Blir driit lei.. Hun besøker meg aldri ,fordi hun ikke har tid eller er dårlig . Men får alltid høre at hun har vært på besøk hos svigerinna..

 

[Fruktbar]

Er så utrolig sårende! Kan vel ikke gjøre annet enn å aldri bi slik selv... Huff!

[Anonym bruker]

Slutt å ha kontakt med dem en stund. Kansje de får en liten vekker etterhvert. Ikke involver dem i 3 mann. Kutt dem ut for en periode. La de komme til dere.

[Gjest]

Det var trist å høre og jeg har dessverre ingen konkrete tips til deg utover at kanskje du skal enten høre med dine foreldre (dersom du har) eller se om dere kan få en reservebesteforelder! Det finnes mange eldre mennesker der ute uten egen familie som kanskje øsnker å ha barn i sitt liv:)

[Anonym bruker]

Signerer på den.

 

La de få se om de ikke savner kontakten med dere hvis det går en god stund uten at de hører noe fra dere.

 

Svigerfaren min er utrolig slapp til å ta kontakt, det virker som det bare er hans samboers barn, barnebarn og oldebarn som teller. Men jeg tror faktisk ikke han tenker så langt, at han går glipp av noe. Samboeren hans er jo den som tar kontakt med egne barn ++ så da blir han jo sosialisert med dem enten han vil eller ei.

 

Har du vurdert å snakke med din samboers bror og høre hva de tenker om dette? Ser de på dette som naturlig, eller ser de også at noe er skeivt? Er antakelig knyttet til hvem av sønnene foreldrene er mest knyttet til fra barndommen av. Det har neppe noe med deg å gjøre, eller ungene dine.

[Anonym bruker]

Føler med deg...

Du er desverre ikke alene om å ha svigers som ikke viser interesse for barnebarna sine. Vi bor på en annen kant enn svigers og mine foreldre, men mine foreldre kommer på besøk flere gang i året. Gutten vår er 20 mnd, og svigerfar har kun vært her 1 gang, og svigermor 2 gang. Virker som de forventer at vi skal reise dit de bor, men det er jo mye mer styr for oss. Og lillegutt har likevel vært der flere gang enn de har vært her. Ikke er de gamle eller har dårlig råd heller...

[Gjest]

Neppe noen trøst forøvrig, men her flyttet svigers til Bangladesh rett før nr 2 bøe født, g de bor i Danmark ellers, og min far flyttet til Thailand når minsta ble ett år. Og han har ikke tenkt seg hjem igjen.

Noen har bare andre prioriteringer enn barnebarn, eller velger dem bort, i alle fall i perioder.

Det er faktisk bare noe man må lære seg å leve med, samme hvor leit det er for alle parter, kanskje mest av alt de som ikke skjønner hva de velger bort før den dagen de sitter alene på gamlehjemmet og aldri får besøk...

[Fruktbar]

Både jeg og min mann har snakket med hans foreldre flere ganger(jeg har vel mest hintet), men de forstår ikke allikevell... Har også kuttet kontakt i opptil flere måneder, til ingen nytte. Er vel engentlig bare å gi opp, men blir så sint og hadde sårt trengt hjelp av og til.. Og er jo så fælt å sitte hjemme på månedsvis uten å besøke venniner eller delta i festligheter da vi ikke har noen som kan sitte barnevakt(bor i ei lita bygd). Bror til min mann har vi kuttet helt kontakt med, ettersom han alltid har fått alt han pekte på osv.. Siste unnskyldning til farmora var at de hadde sjelden fri fra jobb, og når de da hadde fri ville de kose seg alene. Men jeg vet jo at de sitter barnevakt hos broren( ser det på facebook).. Må finne ut hva jeg vil si og bare si det! Unnskyld sytet, men er bare så fortvilt og helt alene om dette..

(da jeg fortalte farmora om nr 3, sa hun stakkars deg, prøv å tenk positivt..osv) Svigermor, ja

[Fruktbar]

Må legge til at jeg har egen familie som også bor nært, men min mor sliter med sterke nerveproblemer, og min far har dårlig hjerte. Så da faller det naturlig at jeg tar meg av dem. De har også svært dårlig økonomi, noe som jeg prøver å hjelpe med. Alt i alt går dette utover ekteskapet vårt. Og jeg kjenner selv at jeg er helt nede..

[Anonym bruker]

Håper det ordner seg for dere, høres ut som om du sliter en del ja..

Du kan ikke få f.eks kontakt med foreldrehjelpen, eller bytte barnevakt-tjenester med noen naboer? Hva med reservebesteforeldre, noen dere kjenner eller vet om som kan være interessert i å få noen ekstra "barnebarn"? Kan for eksempel avertere i avisen etter slike.

 

Det høres ut som om de favoriserer sin ene sønn fremfor den andre, det kan du nok ikke få gjort så mye med dessverre. Dette har de sikkert gjort siden din mann og broren var små.

 

Hva sier din mann da? Føler han på dette eller er det bare du som er sliten?

 

Har du andre søsken som kan avlaste opp imot dine foreldre? Kunne kanskje vært lurt og snakket med disse nå som du venter nummer 3.

 

Hvor bor du? Kanskje vi kan bli kjent?

[Fruktbar]

Bor i vesterålen, Nord-norge.. I ei bygd med ca 500 innbyggere!

Så her er det null muligheter.. Huff! Skal ihvertfall ikke tenke så mye på dte, bare kose meg med jentene jeg har fra før og glede meg til neste frø kommer=) takk for medfølelsen jenter! D hjalp å få bekreftet at det ikke er bare jeg som krever så mye..=)=)=)