Samboeren min er ikke flink til å snakke....

[Anonym bruker]

Dette har plaget meg leeenge. Så egentlig burde jeg ha visst at han ikke blir flinkere til det, men jeg syns det er leit. Er det noe vi krangler om, så blir han helt stille noen ganger. Har rett og slett ingen ting å si tilbake..... Det er forferdelig vondt! Jeg skulle nesten ønske han skrek til meg alt mulig dritt istedenfor å behandle meg med stillhet.

Vi har et lite barn sammen, hvis ikke hadde jeg gått i fra han.

Jeg føler at jeg snart ikke har mer følelser for han. Han har lovet at han skal bli flinkere til å snakke hver gang vi krangler om det, men det skjer ikke noe.

Har vi besøk, er han heller ikke så flink til å snakke så mye. Jeg skulle virkelig ønske at han var løsere i munnen.....

Vi er også forlovet, men han har aldri nevnt noe om at han faktisk vil gifte seg med meg. Jeg synes det er så trist at han ikke vil/har behov for å snakke med meg om følelser og tanker om fremtiden osv.

Det er jo sånn folk kommer hverandre nærmere!! Sexlivet vårt funker heller ikke lenger, men det er pga meg. Jeg er nødt til å bli tilfredsstilt via kommunikasjon for å ha lyst på sex.

Jeg føler at alt går til h....... Jeg vil ikke at det skal gjøre det, for som sagt har vi et barn sammen. Men jeg skulle virkelig ønske at han kunne forandre seg på dette planet. Gå til psykolog eller sånn.

Hva skal jeg gjøre? Kan han virkelig ikke lære seg å snakke??

Må jeg bare godta at sånn er han??

Jeg har ikke behov for at han skal snakke med meg hele tiden, det er bare innimellom. Men når han ikke greier det INNIMELLOM engang, så ødelegger det faktisk mye!

[Anonym bruker]

Har han alltid vært av den stille typen ? Blir du veldig voldsom når dere diskuterer og krangler ting - tar du kontroll og blir høylytt selv ?

 

I enkelte diskusjoner med min samboer, gidder ikke jeg å si noe som helst jeg heller. Mine synspunkt blir ikke hørt likevel, og da ser jeg ikke poenget i å bruke energien min på å diskutere tilbake eller få frem min mening. Kan heller komme bort til han, og si hva jeg egentlig mente etterpå når ting har roet seg.

 

At dere er forlovet er jo koselig - men hva er vitsen med at han skal ha lyst til å gifte seg med deg når forholdet deres ikke er noe særlig likevel...? Har DU lyst å gifte deg med han...?

 

Kanskje en tur til familierådgiver hadde vært en løsning.

Der får dere begge sagt hvert sitt syn på saken, og hun/han på kontoret kan hjelpe dere videre. Gratis, taushetsplikt og dere bestemmer selv hvor lenge dere vil gå dit.