Dere alenemødre, hvordan fikk dere ny kjæreste?

[Anonym bruker]

Hvordan går dere frem når dere treffer en gutt/mann dere kunne tenke dere å bli kjent med når dere har barn? Venter dere med å si dere har barn, eller er det noe av det første dere sier?

 

Jeg meker det er mange som ikke godtar barn... Jeg er ung, 21 år, mamma til to. Det er ikke så mange på min alder som kanskje er klar for barn og "hele pakka". Men jeg ønsker meg virkelig en kjæreste.. Jeg ser ikke bare etter noen på min alder heller, også eldre, men alikevell mange som trekker seg forsiktig unna..

[Anonym bruker]

Kan jo hende det har noe å si med hva slags type menn du faller for. Jeg var selv alenemor til 2 stk da jeg var 21, så vet hvordan det er! Er ikke så mange av oss der ute, nei. Men jeg ble kjent med mange koselig gutter, og jeg opplevde at så lenge de faktisk likte meg, så gjorde det ikke noe at jeg hadde barn. Men jeg må innrømme at jeg ikke har for vane å fortelle at jeg har barn med en gang jeg møter folk, om det er damer eller gutter. Vil at folk skal få et inntrykk av MEG først før de begynner å tenke på at: oi, hun er mamma til to! For jeg skjønner jo at folk blir litt overraska, og da er det greit at de kjenner meg bittelitt først. Har sikkert gått glipp av mange potensielle dater pga at jeg har barn, men som mor så kan jeg jo uansett ikke ha en kjæreste som ikke er klar til å være sammen med en alenemor, så ja.

 

Jeg fant meg en kjæreste da, via venner. Han visste altså at jeg hadde barn før han i det hele tatt møtte meg, og vi hadde faktisk vært på de samme bursdagsfestene uten å falle for hverandre. Men så kom det en bursdagsfest der vi fant tonen, og vi ble bedre og bedre venner. Så skjønte vi at vi var forelska, og da ble vi sammen. Var jo litt rart for ham å sette seg inni at jeg hadde to barn, men han var klar. Og han er jo 1 år yngre enn meg, så det har ikke noe med alderen å gjøre. Har mer med personligheten og hvor høyt man liker personen. Mora hans fikk jo litt sjokk da han hørte at han hadde blitt sammen med ei alenemor med 2 unger, hehe.

 

Men han kom jo da jeg ikke lette, det bare skjedde. Tror man blir lettere skuffet hvis man faktisk er på let etter noen, og møter på mannfolk som trekker seg unna kun fordi man har barn. Ville anta at de gutta som sjekker opp damer på byen eller på nett er ute etter kjærester uten barn, bare fordi det er så mye mer seriøst med barn.

[Tante Blås Squaw]

Jeg presenterte meg med "Hei, jeg heter XXXXX og har ett barn."

 

Fant mannen i mitt liv på by'n <3

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er alene med et barn på 4 år og jeg møtte kjæresten min på byen faktisk. Kanskje ikke det mest idelle plassen å møte noen men har nå vært sammen i 1,5 år så angrer ikke. Verken han eller jeg er noen festløver men vi begge tilfeldigvis på samme utested denne kvelden.

 

Jeg er 24 og han er 23 og jeg søkte egentlig også noen som var eldre, men jammen meg fant jeg en som var 1 år yngre. Jeg sa første kvelden vi møttes at jeg hadde barn. Han var i begynnelsen veldig usikker på om han var klar for dette. Det gjorde meg veldig trist, men etter en stund lot jeg han treffe barnet mitt og etterhvert som de ble kjent endret han mening. Nå stiller han mer opp enn barnefaren og han og barnet mitt har et veldig godt forhold.

 

Trekker de seg unna så må man bare godta at de ikke ønsker å involvere seg med noen som har barn. Det er jo fritt valg. Men når du treffer en som tør å hive deg i det så vil han nok oppdage at dette "skumle" greine faktisk er en velsignelse. Som kjæresten min sier: "Jeg fant først kvinnen i mitt liv, og rett etterpå fant jeg jenta i mitt liv"

[Anonym bruker]

jeg fant også mannen i mitt liv på byen...

 

Jeg var alenemor til to små barn...(3 år og 5 år) selv var jeg 27, mannen min er 10 år eldre og hadde ingen barn fra før...så nå har jeg fått to barn til=) vi har det veldig fint sammen.

 

men som du sier, sikkert ikke mange i begynnelsen av 20 årene som er klare for barn og det hele, men er man ærlig fra starten, så kan du møte mannen for deg likevel du vet du=)

 

lykke til

[Nemlig]

Det var nydelig sagt av kjæresten din;-)