fødselsdepresjon- sliten- eller helt utkjørt

[Anonym bruker]

...jeg vet ikke....hvor jeg skal begynne.

 

Men er det mulig å få fødselsdepresjon etter 8 måneder?

 

eller kan lite søvn gjøre at man får en slags depresjon?

 

setter pris på svar

[lykkelig med2 gutter]

Jeg fikk diagnosen depresjon da sønnen min var 15mnd... Ettervirkning av tung smertefull graviditet, lite søvn og stress. Så ja, det er fullt mulig.

Gikk på antidepressiva i en mnd, men kuttet det snart ut, alt for mange alvorlige bivirkninger av medisinene, og man blir jo bare dopet ned, det endrer ikke på årsakene til depresjonen, så jeg sluttet med de og begynte å jobbe med meg selv! er nå mye bedre og har lært meg å ta det litt mer med ro!

Lykke til

[Anonym bruker]

Man blir ikke dopet av antidepressiva. Har du kun stått på det en mnd har du verken fått full effekt eller blitt kvitt start bivirkningene.

Jeg har selv hatt veldig nytte av antidepressiva og null bivirkninger annet enn litt kvalm i oppstarten.

[Anonym bruker]

Føler det på samme måte. Min lille er bare 2 mnd, og jeg har de siste ukene hatt det tyngre og tyngre. Tror vel egentlig det er fordi jeg er så sliten, men så får jeg dårlig samvittighet fordi hun er jo egentlig ikke så vanskelig. Ingen kolikk, og sover greit nok om natta. Men de siste dagene har jeg begynt å tenke: hva var det vi tenkte på, minn meg på hvorfor vi ville ha barn..... Da får jeg jo enda mer dårlig samvittighet. Stakkars liten, hun har vært uheldig med mamma´n sin, tenker jeg noen ganger. Lar henne aldri ligge å gråte, gjør hva som helst for at hun skal være fornøyd, men føler ofte at jeg er lei hele baby´n. Huff, synes det er ekkelt å skrive dette og vil ikke tenke ferdig det jeg føler.

[Anonym bruker]

Tipper det er ganske mange der ute som føler det samme, og selv om man får dårlig samvittighet av disse følelsene, så er de en helt naturlig reaksjon på det som jo er en dramatisk endring av livssituasjonen. Og kjenner ingen nybakte foreldre som synes det går "lett". ALLE blir slitne av dette. Det er helt naturlig og helt normalt å føle at begeret er fullt på mange måter, og jeg tror også at mange tenker at barna kunne hatt bedre mødre, men dette er jo også tabu å si. De fleste kommer også til et punkt der de begynner å la babyen skrike litt lenger før de tar dem opp, og tidspunktet man er klar for å gjøre det kommer som regel når man er sliten nok... Verdt å tenke på om det er muligheter for at du kan få litt avlastning fra folk rundt deg. Muligheter for litt ekstra søvn eller "voksenkontakt" kan hjelpe.