Dere med flere barn...noen råd?

[Kråke-bolla]

Jeg får en liten en om 2,5 uke, og har en datter fra før på 5 år. Hun har hele tiden gledet seg til å bli storesøster, men nå tror jeg hun merker at det nærmer seg. Og hun sier hun gruer seg til å dele mamma og pappa, og at hun ikke vil bli storesøster likevel...

Vi prater en del med henne om hvordan det vil bli, og vi er begge enige om å la henne hjelpe til, og ikke skyve henne unna. Og spesielt at vi må gi henne litt ekstra oppmerksomhet. Vi har også pratet med nærmeste familie og venner om dette.

 

Men det er jo enkelte ting man ikke kommer unna, som at hun må i barnehagen og jeg skal være hjemme med babyen f.eks...

Hvordan løste dere denne første tiden? Fikk eldstemann være hjemme noen dager etter fødsel, eller var det rett i barnehagen? Andre råd og tips for hvordan vi kan unngå at jenta vår blir sjalu og lei seg?

[h.hippo]

Venter nr 2 jeg også, og har tenkt mye på dette! Junior her er 3,5 år, og har hatt litt samme reaksjoner som din.. Nå vil han helst ikke høre om/snakke om baby i det hele tatt..

Men jeg tror at dette kanskje er en av de få fordelene med stengte barselavdelinger. Nå vil jo junior få noen dager til å venne seg til baby, før han må dele oppmerksomheten med alle som kommer for å titte på bebisen! Så har jeg tenkt å la han være den som viser fram baby til alle som kommer på besøk, sånn at han liksom har ansvaret! I tillegg skal han få pakke opp alle pakkene, uansett om de er til ham (regner med at noen har med en liten ting til storebror også), eller til baby, for pakker er jo alltid gøy!

Kommer nok til å ha ham hjemme en dag eller 2, men regner med at han kommer til å kjede seg fort, og da tenker jeg han synes det er litt stas å få vise fram baby til vennene i barnehagen også! Satser på at han viser klare tegn når han er klar for barnehagen igjen! Til slutt er det bare å håpe at alle rundt klarer å bruke litt sunn fornuft! At de klarer å gi ham masse oppmerksomhet, den lille har jo egentlig ingen interesse av dem likevel! Også er jeg litt "heldig", jeg kan ikke amme, så pappa kan delta i foring med en gang! Da kanskje ikke lillegull føler seg så tilsidesatt... Men det kommer nok til å bli litt tøft for ham, så andre tips er hjertelig velkomne.. Og lykke til, Sleepless....

[Malin-mor]

Jeg fødte andremann midt på sommeren da alle hadde ferie og kunne derfor la storebror som da var tre år styre litt selv hvor mye han ville være med oss og babyen eller være med besteforeldre, venner og familie. Da barnehagen startet opp lot vi han få litt korte dager der.Vår erfaring var at barnehagen ble et fristed der alt var som det pleide. Der ville han ikke snakke så mye om at han var blitt storebror og det ble respektert av personalet.Han fikk være "bare seg selv." Det tror jeg er viktig for det kan bli litt mye fokus på baby osv. fra alle som er rundt. Fint at dere har fortalt familien hvordan datteren deres reagerer slik at de også har fokus på henne når babyen kommer. I familien vår fikk også storebror en liten gave av de som kom på barselbesøk slik at det ikke bare var babyen som fikk.Tror også det er viktig at oppmerksomheten fra familie og venner ikke bare handler om at hun er blitt storesøster men går på helt vanlige hverdagslige ting...som f.eks hva hun liker å leke med , hva hun har gjort i barnehagen osv.

[¤ Aron & Emil ¤]

hei. vi fikk nr 2 da sønnen vår var 19 mnd. Det gikk veldig fint. Jeg fødte på natta

og vi kjørte han til farmor som passet han og fulgte han i barnehagen dagen etter. Pappa`n hentet han i barnehagen og tok han med på sykehuset da jeg hadde fått sovet litt. Han fikk en storebror gave, men brydde seg ingenting om den lille babyen. Pappan var hjemme med han alene den neste natten da jeg var på sykehuset, og han var i barnehagen som vanlig.Han var med å hentet oss på sykehuset, og da besøket hjemme beynnte å komme var de veldig flinke til å gi han oppmerksomhet først, før babyen.De aller fleste hadde også med en gave til han. Han hjalp til å skifte bleie fra dag en, satt på fanget når jeg ammet og leste bok og trøstet babyen når hun gråt. Har ikke hatt en dag med sjalusi, og når er babyen 11 mnd:) Vi skal få 3dje nå om en mnd og jeg tror at å inkludere barna er det viktigeste,pluss at man skal huske å ta seg tid til kun den eldste . Alene tid. Man trenger ikke gjøre noe veldig spesielt, bare gå på lekeplassen uten baby, lese en bok eller bare le og kose seg sammen uten å nevne babyen i det hele tatt:) Lykke til, det går så bra så...

 

 

[chiquetita]

Det er stor forskjell på reaksjonen til barn, spesielt når hovedinnlegger har en datter på 5 år. Når barnet er fem år er det enklere å la henne hjelpe til og hun vil mest sannsynlig ha veldig stor glede av å bli storesøster. Samtidig så vil det nok værer sårere for henne å måtte gå i barnehagen enn for en på 3,5 eller spesielt en på 19 mnd. Jeg tror at det som du sier med å passe på at hun får hjelpe masse til i begynnelsen il gjøre at hun føler seg verdsatt og jeg tror hun vil forstå at du som mor ikke kan være 100% til stedet hele tiden.

Samtidig så vil en jente på fem antagelig kjede seg litt ved å bare være hjemme over lengre tid sammen med mor og baby, og det kan være lurt å la henne få oppleve at det ikke skjer noe spennende hjemme den første tiden. Den går jo med til soving og spising stort sett.

Jeg ville latt ehnne være hjemme for å finne ut hva som egentlig skjer hjemme kanskje sammen med far den føste tiden uten at det blir "fest" for henne, men at hun får ta del i det som skjer. Så vil jeg la henne ha litt kortere dager i barnhagen, la henne ta med bilder av den lille å vise frem for eksempel. Far kan levere om morgen og du kan hente henne på et tidspunkt som du syns er ok.

Lykke til

[gogomommo]

Hei!

Går og venter på nummer 4 og ville bare tipse deg om at min erfaring er at barn i den alderen du har fra før ofte ønsker å være til hjelp for mor... Dette kan føre til at hun føler empati for deg og din situasjon som høygravid og sliten... Hennes umiddelbare løsning på problemet er kanskje at det er babyen som gjør deg sånn, og prøver vise deg at det er ikke så farlig med bayen (den har hun ikke etablert noe forhold til ennå).

 

Mitt råd er å la mest mulig krefter gå til kos og familien nå den siste tiden.. Husvask og stell kommer seg etterhvert... Jeg for min del bruker det jeg kan av krefter til å vise barna at vi koser oss nå, og hver dag, og ikke bare sitter og venter på det fantastiske som skal skje...

 

Håper noe av dette er nyttig..

[Kråke-bolla]

Tusen takk for alle gode råd og tanker :-) Det er godt å se at de tankene vi har vært innom, er ganske gjengs hos de fleste. Jeg har også tenkt på dette med at hun er sint, at det kan ha noe å gjøre med at jeg er så dårlig, kaster opp, og er sliten. Og at hun av den grunn ikke liker babyen så godt akkurat nå...