Føler meg litt slem jeg...

[Gjest]

I det siste har hormonene tatt heeeelt overhånd. Det er så mange andre i rundt meg,som også har blitt gravide, og som er ca like langt som meg. Men jeg klarer liksom ikke å glede meg over deres gleder. Sjønner?? Jeg vil jo ikke være sånn, men tenker bare at JEG fortjener ALT, og de ingenting. Har vel kanskje noe med at vi har prøvd i nesten 3 år, hatt en MA, og ventet sååååå lenge på dette vidunderet.

Og det jeg ikke "trenger" å høre da, er: "Det var ikke planlagt, jeg hadde sikkert bare glemt pillen".

Å huffa meg, å disse tankene flyr rundt om dagen.

 

Det var vel egentlig ikke noe jeg ville med dette innlegget, men måtte bare få lufte tankene litt

Hadde jeg sagt det til noen jeg kjenner, hadde de vel bedt meg gå til psykolog haha

 

Ha en fin helg jenter

[Skal bli Mamma - igjen !]

Tenker litt at det er "hver for seg" , med tanken på at en ikke alltid tenker over hva andre har gått igjenom eller hvor hardt de har måttet kjempe for å komme dit de er.. Har selv en venninne som har "jobbet "hardt for å få barn.. Mens jeg derimot, har ikke trengt å "gjøre så mye.." ( missforstå rett..hehe) Men jeg tenker ikke alltid over det når jeg prater om hvor fort ting "bare skjer". Men det er jo ikke noe vondt ment bak det, men man kan ikke alltid tenke på hva han eller hun har opplevd før man forteller noe.. Mine ting ser jeg utifra mitt liv og mine opplevelser og sånn er det nok med alle..

Forstår godt du tenker slik, men nå er du jo gravid og kanskje heller skal bruke energien på gleden over det og være glad for at dine venner ikke har trengt å gå igjennom alt det du har, for å få det barnet. Og være glad på deres vegne over det..

Kos deg med vennene dine og nyt svangerskapet sammen. Selv om det å bli gravid er "lett" for meg, er det noe jeg er utrolig takknemlig for og jeg kommer til å elske dette barnet over alt å jord.. Vet jeg er heldig

 

Kos deg videre, og god helg til deg og

[småen og smulan]

Jeg forstår godt at du kan føle det slik. Vi er ulike og noen blir gravid lettere enn andre, mister ikke osv. Det er lov til å ha sånne tanker i blant, men kanskje viktig at man også er klar over at man likevel ikke kan være sint på noen fordi de har lett for det. Jeg unner virkelig ingen å gå gjennom sa, ma og ufrivillig barnløshet, men jeg kan jo ikke ønske at jeg også opplever noe sånt slik at det blir rettferdig for alle...

 

Håper dette innlegget ikke ble tolket på noen annen måte enn at vi må alle være glade for det vi har og prøve å glede oss over andre, men at det er lov å kjenne frustrasjon og være litt egoistisk i blant:-)

[b77h]

Ja, henger meg på de andre. Vi var også prøvere gjennom 3,5 år, ivf-forsøk og 1 sa. Nå når jeg endelig er gravid er jeg like gla for andre som også er det. Og alle vet jo heller ikke at vi har strevd sånn (selv om vi har vært åpne til nærmeste fam og venner).

Det jeg slet med etter 2-3 år som prøver var alle venninner rundt meg som jeg fikk beskjed om var gravide. Var VELDIG bevisst på å gjøre alt for å glede meg på deres vegne, og gjorde det heldigvis i veldig mange tilfeller. Men kjente siste året at bitterheten ble større.... og typisk at i løpet av de årene vi var prøvere så hadde jeg nok 7-8 venninner og kollegaer som fikk barn!

NÅ når jeg endelig er gravid selv så nyter jeg det bare. Prøv å fokusere på at nå er det din tur!! DIn tur til å glede deg og nyte livet inni deg. Om det er 100 gravide rundt deg, så er det fortsatt like stort det som skjer i ditt liv!

Og føler du folk slenger tankeløse komentarer om hvor enkelt det er å bli gravid, så kan du jo alltids minne de på hvor heldige de er. Mange kommer ikke på at andre sliter, når det har ordnet seg enkelt for de (naturlig nok).

lykke til m graviditeten og kos deg :-)

[Gjest]

Ja,er helt enig i det dere sier!

Det var ikke ment å være vanskelig fra min side heller. Tenker jo ikke over hvem som har mistet osv, jeg heller, når jeg spør om de snart skal ha barn.

Det ble vel skrevet litt feil det innlegget mitt også, for fikk litt dårlig samvittighet etterpå Men som sagt, det er mine hormoner som får meg til å tenke slike tanker. Jeg finnes ikke "slem" av person, og unner alle godt her i livet

Å miste er trist, og de som slipper er verdens heldigste

 

Jeg prøver så godt å slappe av i svangerskapet, og nyte hvert sekund.. Men det blir også vanskelig, når jeg mistet sist. Klarer liksom ikke å tenke positive tanker heeeele tiden :)

 

Men, det ser jo ut til at alt er bra!

 

Lykke til videre jenter, og jeg ville ingen steder med dette innlegget. Var vel bare trøtt og sliten, og måtte få det ut. Og av og til kan det komme ut på feil måte