Hvordan skal jeg få han tilbake...? :'(

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre rundt nyttår.. Jeg fikk ny kjæreste, han ny samboer. Jeg greide ikke glemme han, derfor gjorde jeg det slutt med kjæresten..

 

Tiden vi hadde var med mye uenighet, mye hormoner fra min side, men også veldig gode stunder. Vi har barn sammen som er 10mndr og 2,5år. Jeg var gravid to ganger, og to barn med kolikk..Uten søvn duger vi virkelig ikke sammen. Tiden etter det har vært slutt har også gått med til krangling, noe jeg tror har mye med at vi ikke er helt ferdig med hverandre å gjøre..

 

Igår fortalte jeg han hva jeg føler, et stort skritt for meg å ta. Jeg fortalte han at jeg virkelig ville satse igjen. Kall mer gjerne slem om dere mener det, jeg vet det er slemt å blande seg inn i et samboerskap på den måten. Men vi har faktisk to barn sammen, var forlova og jeg virkelig elsker den mannnen.. Hvorfor skal jeg holde igjen det jeg føler bare fordi han har en annen nå, hvis det var mulig å få en sjans...

 

Jeg hadde virkelig regna med å bli avvist.. Hadde aldri trodd det skulle kommet et ja. Og det gjorde det heller ikke..

 

Første gang vi ble foreldre, hadde vi en pause de første 3mndene av hans liv, ble sammen igjen å ble uplanlagt gravid ganske fort etterpå.

 

Dette skremmer han.. Han mener vi har prøvd nok. Men jeg vet vi kan få det så bra, jeg er vil virkelig gi ALT for dette! Jeg elsker han, vil ha det bra med han og vil barna våre skal ha mamma og pappa sammen, ikke minst..

 

Sendte han sms igjen idag og spurte om han hadde tenkt litt, han sier han ikke kan tenke på det når han er sammen med *****, samtidig som han sier han er glad i hun, jeg skjønner det egentlig....... Men... :'( Han ringte meg opp igjen da han var ferdig på jobb idag, og vi snakka vel om dette en halvtime før han var hjemme og kom ingen vei.. Jeg vil virkelig få han med på dette, jeg vil virkelig jobbe med de tinga vi ikke fikk til sammen sist, jeg vil vi skal få det bra alle fire! Men hvordan..?..

 

Han sier selv at han ikke skal si noe til ***** om det vi snakker om. Virker det på dere som at han tenker litt på det da? Siden han ikke vil si noe liksom..

 

I morgen kommer han med ungene.. Forhåpentligvis alene.. Da har jeg sjansen til å snakke skikkelig med han. Men hva gjør jeg da.. Jeg har forklart at jeg elsker han, at jeg vil ha en fremtid med han og barna sammen, at jeg vil gjøre alt for dette......

 

Om det ikke skjer noe i morgen, snakker jeg ikke mer om dette... Da får han komme selv om det er noe..

 

Men dette gjør så vondt.. Jeg elsker han sånn!!!!

[Anonym bruker]

Jada, bare vær egoist og ødelegg det nye forholdet hans. Du er jo så sikker på at dere kan fiske opp det dere ikke klarte forrige gang. Men forskjellen er at nå skal DU få det til å fungere. Hva om det ikke går da? Skal du gjøre det slutt igjen?

 

Hadde du elsket han så mye, så hadde det vel ikke blitt slutt tidligere heller.

 

[Anonym bruker]

Uff, jeg skjønner deg godt... Jeg har aldri vært i din situasjon, men tro meg, ingen dømmer deg for at du vil leve med faren til dine barn. Så lenge de ikke er gravide eller forlovet så støtter jeg deg i å gi alt. Det kan jo hende at han savner deg og egentlig ønsker å være sammen med deg...!

 

Men. Det er et stort MEN her.. Vær sikker for din egen del og for barna dine sin del at han er klar for dette.. At du ikke blir forlatt igjen..

 

 

Krysser fingrene for deg!! XX

[Anonym bruker]

Jeg heier på deg! Vanskelig å si om han vurderer dette, jeg skjønner jo at han ikke vil si noe til sin samboer..vanskelig situasjon, håper dere kan få det til å fungere!

Hva har han sagt ordrett da? Bare at han vil tenke på det?

[Anonym bruker]

De er ikke gravide eller forlova. De ble sammen og flytta sammen tidligere i sommer..

 

Når jeg spør om han innerst inne vil være med meg, så vil han ikke svare..

 

Jeg håper så virkelig..

 

HI..

[Anonym bruker]

på en side så har jeg forståelse og medfølelse for at du vil være sammen med faren til barna dine, og mannen du elsker. hvem vil vel ikke det?

 

men synes du er en superegoist og skikkelig bitch som har tenkt å gjøre det på denn e måten. det står absolutt ikke respekt av måten du håndterer dette på.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du skal mase noe mer på han. Nå har du fått sagt det du vil si, han har garantert fått det med seg. Føler han det samme som deg, eller vil prøve igjen, så kommer han til deg. Vil han ikke, så klarer du nok heller ikke overtale han.

 

Mase hjelper hvertfall ikke. Trekk deg tilbake nå, ikke nevn det mer til han.

[Anonym bruker]

Nei, han sier det ikke er noe å tenke på siden han er sammen med en annen nå, desverre..

 

Men han sier også at han har tenkt mye på oss.. Men alikevell ikke tror noe på at det kommer til å bli bedre om vi prøver igjen, og er redd for å kaste bort forholdet til ***** på en sjanse til. Men han sier han er veldig glad i meg.. Jeg klarer bare ikke å gi meg enda jeg da... Huff...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Gå og heng deg. HI er på ingen måte egoist som vil forsøke å få forholdet til å fungere, det gjelder faren til hennes barn. Det er et ferskt nytt forhold, ikke et samboerskap som har vart i årevis heller..

Og hvordan skulle man heller håndtert sine følelser på i en sånn situasjon, enn å være fullstendig ærlig?? Du kan ikke ha barn 23.44.

[Anonym bruker]

Hvor lang tid etter bruddet fikk han samboer da? Og hvor lenge etter at de ble sammen flyttet de sammen?

[Gjest]

Dersom dere til og med krangler om hvorvidt dere skal vurdere å tenke på å kanskje prøve igjen så har dere ingenting sammen å gjøre.

 

Beklager, men det er faktisk mitt syn på det hele, ut fra hva du skriver.

Jeg skjønner riktignok godt tankene dine og hvorfor du øsnker som du gjør, det hadde vel de fleste gjort i din situasjon. Men jeg er virkelig av den mening at dersom dere allerede har forsøkt to ganger, og i tillegg det er andre inne i bildet så er nok dette fåfengt.

 

Men til tross for krasse råd her, så ønsker jeg deg av hele mitt hjerte lykke til, det aller beste for de to små hadde jo selvfølgelig vært om dere klarte å få ting til å fungere godt som en familie.

 

 

[Agehya]

For å være helt ærlig med deg, tror jeg nok at han har gått videre. Det at han ikke vil si det til samboeren sin, er nok helst for å skåne deg. Og for at det ikke skal bli noe sjalusi inn i bildet fra hennes side.

Mitt råd er at du prøver å legge dette bak deg, og ikke fokuser på og analyser alt han sier og gjør. Hadde han ønsket å starte på nytt med deg, hadde han nok reagert annerledes.

Du stiller han i en veldig vanskelig situasjon med å prøve å bearbeide han. Du er mor til hans barn, og han ønsker nok ikke å komplisere ting mellom dere. Jeg vet det er vondt, men dere har gjort et valg dessverre. At du angrer nå, forandrer nok ikke på det.

[Anonym bruker]

Det ble slutt mellom jul og nyttår.. Sein vår, tidlig sommer ringte han å sa de var sammen å at han flytta til hun uken etterpå..

 

HI..

[Anonym bruker]

jeg mener at men er egoist når man prøver å bryte opp et annet forhold, for at man angrer seg og vil ha ahn tilbake. man har fått sin sjanse, og fucket den opp. han har tydeligvis gått videre, siden han har tatt det steget, etablert et nytt forhold og gått til det steget hvor han faktisk vil bo sammen men annen.

 

så for at man ikke er bitch så kan man ikke ha barn? den var ny.

[Anonym bruker]

Helt ærlig; for dere alles del; slutt!

 

Du elsker ikke han "sånn"! Du savner livet og tryggheten det ga å være to.

 

Var ikke dette den egentlige grunnen, så hadde det ikke vært slutt.

 

Hilsen alenemor, som har erfart akkurat dette, og prøvd igjen og igjen... alenemor enda...... Og nå av egen fri vilje;)

[Anonym bruker]

Høres ut som det er har gått ekstremt fort i svingene hos ham! Tror slike forhold vanligvis er et slags erstatningsforhold fordi forhold nr 1 ikke funka.

[Anonym bruker]

Nettopp det jeg også har "misstenkt" siden dag 1.. :/

 

HI..

[Anonym bruker]

Du er en bitch. Og det virker ikke som du har morsantenner.

[Anonym bruker]

så nå er man altså bitch og mangler morsfølelse fordi man synes der lavmål å bryte opp andre folk sine forhold? det sier iallefall mer om deg enn om meg.

[Anonym bruker]

Er du mor, har du forståelse for at andre mødre ønsker å få forholdet til barnas far til å fungere. Enkelt og greit. Du startet bitch-ordet her, forøvrig et barnslig uttrykk jeg ellers aldri bruker. Og nå, er jeg ferdigdiskutert med deg.

[Himmel og hav]

Du har sagt det du ville si han, og der bør du la det ligge. At han ikke vil svare på hva han innerst inne føler for deg kan ha flere årsaker, men en av dem er antageligvis at du stiller han i en knipe. For hva om han sier noe som sårer deg, hva vil det da gjøre med forholdet og samarbeidet dere i mellom?

 

Han er i et nytt forhold. Aksepter det, og jobb heller mot å komme deg videre. Om dere hadde passet så godt sammen som det du innbiller deg nå så hadde det aldri blitt slutt flere ganger. Om du er helt ærlig mot deg selv så husker du kanskje hva det var som gjorde at det skar seg de andre gangene, og ikke bare det som var bra.

 

Gjør et redelig forsøk på å gå videre. Når du får ting litt på avstand så ser du nok at det å jobbe for å ødelegge forholdet hans ikke er spesielt sympatisk. Nå er ballen hos han. Om han velger å ikke ta den opp, så får du avfinne deg med det.

 

[Anonym bruker]

Når fikk du ny kjæreste? Hvor lang tid etter bruddet?

Jeg og bf har flyttet fra værandre,og det har nå gått 8 mnd,og ingen har ny partner. Vi går til familieterapi,og prøver å finne tilbake til værandre.

Jeg tror at det er enklere når det ikke er en ny partner inne i bilde.

[Anonym bruker]

tar det egentlig ikke så tungt hva du mener om meg, men barna mister ikke en far selv om mor og far har gått fra hverandre og han har gått videre og inn i et nytt forhold.

 

hadde han lyst til å bo sammen med henne fortsatt, så er nok sannsynligheten stor for at han hadde kommet tilbake, og ikke innledet forhold og samboerskap med en annen dame.

og skal bryte opp det nye forholdet til barnefar, for barna sin del, blir vel galt.

barna har vel større nytte av en far som er lykkelig, enn at han skal være i et forhold med mamma selv om det ikke er det han ønsker og det som gjør han lykkelig? et dysfunksjonelt samhold gjenspeiler seg i hele omgivelsene i et hjem, og det kan være mye verre det enn å måtte oppleve at faren har brutt opp familielivet og gått videre i livet - og er lykkelig.

 

og hva slags verdier er det barna lærer her egentlig? jeg mener at brudd kan være vanskelig, men noen ganger må man bare akseptere at sånn har det desverre blitt. man kan ikke tvinge noen til å komme tilbake hvis de ikke vil, og det er jo tydelig at han har gått videre.

så jeg synes at det er utrolig lavmål.

[Anonym bruker]

Er respektløst å skal prøve å ødelegge andre menensker sine forhold.

er vel karmaen som har kommet og bitt deg i baken nå tenker jeg. fysj.

[Anonym bruker]

Hun prøver ikke å ødelegge mellom to mennesker, men å reparere forholdet som ble ødelagt mellom to foreldre til to barn.

 

Det er mange måter å se dette på.

 

HI, gi han tid. Ikke mas. La han tenke.