Hvordan takle henne?

[Anonym bruker]

Jeg jobber i et selskap som eies av far og datter. Jeg jobber under faren. Men vi er sammen alle sammen hele uka.

 

Men.. Datteren til sjefen er rett og slett motbeydelig. Jeg har virkelig vanskelig med og forstå at et voksent menneske, atpåtil en sjef kan oppføre seg som henne. Hun ødelegger hele miljøet på jobben, jeg klarer ikke jatte med henne mer, prøver bare å unngå henne i stede.

 

Jeg kunne godt tenke meg og ta dette opp på en sakelig og ordentlig måte, men da bare går hun. Å hun svarer med og ikke snakke til meg (og er sur mot alle andre) opptil 3 mnd. etter! Gjør seg skikkelig til og demonstrere som et lite barn. Hun har kommet på kant med de fleste som har jobbet der.

 

Nå har hun 2 ganger bare den siste uken snakket til meg på en måte som er helt motbydelig! Foran pasienter og alt. Jeg hadde ikke gjort noe galt, men hun hauser alt så opp. Å hadde jeg gjort noe galt da, så tar man da ikke det opp foran pasientene! Man tar det på pauserommet.. Men hun ville nok ikke ha noe motsvar..

 

Vi har ingen personalmøter eller noe.

 

Hvordan takle et mennekse som oppfører seg sånn? Går det ikke hennes vei så blir hun sur. Tar man opp ting som hun ikke vil snakke om, men som vi MÅ snakke om så bare går hun, mens man snakker til henne! Skal man ha noe svar, så må vi gå etter henne.

Men da blir hun taus noen uker, og sier at vi har skjelt henne ut, å at hun ble såret..

 

Men så lenge det går på henne, henne og henne så er hun blid som en sol..

[Anonym bruker]

Helt uavhengig av familieforholdene så har du gjort det i rett rekkefølge.

Du har først forsøkt å ta det direkte opp med den det gjelder, når det ikke hjelper må du gå til neste ledd og i dette tilfelle er det hennes far!

 

Sikkert ubehagelig siden de er far og datter, men det må bare legges til side og du må fortelle sjefen om dette, sånne saker ender som oftest opp med sykemeldinger og det er det ingen som vil!

[Anonym bruker]

Det er bare det at far og datter snakker nesten ikke sammen. Ikke noe godt grunnlag for en bedrift. Vi (sekretærene) er mellomledd i alt, spør vi den ene så sier den at vi må snakke med den andre. Vi må spørre far om ting som egentlig er dem i mellom og motsatt. Så det sier seg selv at innenfor så er alt bare tull og kaos.

Men far og datter er veldig like. Jeg har tatt opp ting med sjefen min før (hennes far), men han er også veldig vanskelig og snakke med. Han sier det han skal, så snur han ryggen til. Men saken er hvertfall glemt fra hans side etterpå, han går ikke rundt og er sur hvertfall.

 

Jeg hadde sluttet på dagen hadde jeg hatt mulighet til det..

 

Takk for svar! Var egentlig bare litt godt og skrive ned.. For jeg klarer ikke jatte med den dama mer.. =/

 

Lurer bare på om jeg skal trå til og ta det opp.. Så får hun bare bli så sur hun vil, hun er jo ikke min sjef forsåvidt. Men når folk snakker så nedlatende til meg så blir jeg sur/lei meg og sjokka! Jeg har stått på så mye for dem..