Seriøst innlegg om sex.

[Anonym bruker]

Jeg liker faktisk ikke penis. Hver gang jeg skal ha sex med samboeren(noe som ikke er ofte), så grøsser jeg og blir nesten kvalm av å kjenne penisen hans mot låret eller andre deler av kroppen. Er et stort problem for meg, da jeg virkelig har lyst til å ha glede av dette. Har aldri vært noen sex friik, men dette er uholdbart. Har følt det slik de to siste årene. Er godt voksen med barn. Vi har hatt endel problemer, men det skal vel ikke være slik uansett? Kan noen gi noen kloke råd? Og ja, jeg vet at sex avler sex.... Har prøvd, funker ikke. Gruer meg hver gang jeg ser han vasker seg, tilfelle han skal spørre om noe...

[Anonym bruker]

GÅ TIL SEXOLOG!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Oppsøk en psykolog.

[Anonym bruker]

Nå støtter jeg de 2 andre som har svart deg, du kan nok ha utbytte av å snakke med en psykolog/sexolog..

 

Men det du kan gjøre for deg selv er å identifisere hva som gjør at kroppen din motsetter seg sex. Er det opplevelser dere har hatt, er du sliten, føler du det blir mye mas? Kan det hende at du rett og slett har fått litt prestasjonslangst? Det er viktig å få frem for deg selv hva disse følelsene betyr. Det er helt galt at du frykter initiativ til sex bare han vasker seg.. Har du hatt mye sex uten at du egentlig ville, bare for "husfredens skyld"? Det må du iallefall stoppe med..

 

Vet mannen din dette?

Det er viktig å invie han i følelsene du har, sånn at dere kan jobbe med det. Kanskje bør du settes litt i fokus, få litt kos uten å føle at dere må ha samleie. Så ta det sakte derifra. Hvis det har andre årsaker må det gå utifra det.. Iallefall, ikke press deg til noe du ikke vil, du må ikke ødelegge for deg selv eller seksualiteten din.

 

Klem, og masse lykke til!

[Cat.68]

Hvordan er forholdet ditt til din samboer sånn egentlig? Jeg var en gang sammen med verldens beste mann på alle vis, jeg ønsket så inderlig et liv sammen med ham og han symboliserte ALT man kan ønske seg av en partner.

 

MEN; Jeg elsket ham ikke,og ble heller ikke attrahert av ham utseendemesseig. Da vi ble sammen tenkte jeg at kjærligheten kanskje var noe som ville vokse frem etterhvert, fordi han var jo allt annet jeg ønsket av en mann

 

I starten klarte jeg å ha et noelunde sexliv med ham, men det var mer basert på kroppslig lyst, en på begjær av den man er sammen med.

Slikt går ikke i lengden, og til sist utvikklet jeg aversjon mot ham. Jeg grøsset slik som deg på bare tanken av å være intim med ham.

 

jeg måtte være ærlig mot meg selv, og ikke minst mot ham, og avsluttet det forholdet. Vi var ikke rett for hverandre.

 

Men hvis det er slik at du oppriktig elsker ham, må du nok ha hjelp, og da er nok en psykolog eller sexolog de som kan hjelpe deg å finne ut hvorfor du har problemer. Håper du finner ut av det, for jeg vet hvor leit det er å ha det slik.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

jeg får en liten følelse av at det ligger annet bak som får en til å føle avsky av noe som er en så viktig del av forholdet.

 

jeg har selv hatt den følellsen når jeg har vært i et forhold som jeg egentlig ikke har vært særlig fornøyd med.

kan nevne eksempler på at jeg har aldri vært så dårlig som da jeg så de grusomme bena til den forrige partneren min. hadde aldri tenkt slik før i forholdet, før det ble dårlig og jeg rett og slett ikke likte han lengre.. han hadde de mest grusomste tynne hvite bena, med kviser og lange ekle svarte hår.. brukte å tenke at han hadde troll-tær! ble helt kvalm når jeg så han i forskjellige posisjer under sex-akten og i dusjen...

 

mannen var aldeles ikke stygg, men forholdet var rett og slett blitt dårlig og han hadde blitt helt vemmelig for meg. idag kan jeg le av det hele, men var ikke noe trivelig der og da.

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar. Vi har pratet masse sammen om dette, han vet hvordan jeg har det. Han er en flott mann, absolutt kjekk, så det er heller ikke det. Når det kommer til om jeg elsker ham.... Sannelig om jeg vet. Er jo glad i ham og ønsker jo å være sammen med ham, men elsker... Hmmm. Vi har kranglet veldig mye om begges familier, dette har tatt veldig på. Jeg har faktisk gått til psykolog en stund. Psykologen rådet meg til å legge alt bak meg å begynne på nytt med han, eller å gå ut av forholdet, ellers ville det ødelegge meg.. Klarer ikke å legge ting bak meg..... Men, har ikke så lyst til å bli alenemor. Han er snill på alle måter ellers også, men sier mye stygt til mine to barn som ikke er hans. Han er snill med de også, men tåler ikke så mye, siden de beg å bli tenåringer m hormoner. Sier til han at jeg ikke har noe problemer m at han snakker til de, men måten han snakker til de på.. Våres felles barn, blir skjemt bort til tusen av ham og hele hans familie. De ser heller ikke mine to første..... Nei, dette ble rotete....

Håper dere forstår.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i sex, men jeg har aldri følt et stort turn-on når han gnir penis mot meg. He he. Jeg vil heller kose med den fremfor å bli jokket på. Uffameg...