Noen med erfaring av å bli konisert?

[Tøysetipp]

Minker det sjansene for å bli gravid? Fikk brev om at jeg har moderate celleforandringer. Og med min historikk som er disponibel for livmorhalskreft er jeg bekymret. Har hatt celleforandringer i to år, før det nå har gått til stadie 2. Moren min døde av kreft i underlivet.

 

Jeg ønsker meg sterkt et barn til. Samtidig ikke så enkelt når jeg sjeldent har menstruasjon og eggløsning. Som følge av mitt genetiske opphav. Det var nesten bare flaks at jeg ble gravid og fikk min datter.

 

Noen med noen erfaringer?

[Mille**]

Har vært konisert ja, og hadde ingen problemer med å bli gravid etter det. Satt på første forsøk. Tror ikke det skal ha noe å si altså.

 

Masse lykke til! )

[Libido-]

Det skal ikke ha noe å si for tjangsen for å bli gravid.

Det jeg er litt redd for er at det skal "blusse opp" igjen. Ingen leger har klart å gi meg et sikkert svar på det.. alle sier forskjellig og printer bare ut standard info. fra nettet som jeg må lese.. jada jada..

Vet hvertfall at man lettere får celleforandringer når man går gravid, men at disse skal gå tilbake til normalen etter fødsel. Så det er her min undring kommer inn.. de som har hatt det i sterk grad, er de mer utsatt? Tror ikke de vet svaret =)

Fikk du meg litt ekstra bekymring på kjøpet.. hø hø =)

[jordbær mathilda]

Jeg hadde ingen problemer med å bli gravid etterpå.

Legen min sier at jeg ikke er mer utsatt å få dette igjen,men jeg kontrolerer meg en gang i året

Men leger burde være mye flinker og opplyse om dette når vi tar gyn.

Jeg fikk regelrett sjokk jeg ihvertfall,ingen hadde fortalt meg noen ting om hva som skulle skje eller hva dette betydde.

Leste masse på nettet og ente nesten opp med å planlegge begravelsen min!!!

Dette gikk selfølgelig helt bra,men hadde vært myyye bedre å få en redgjørelse av legen..sånn steg for steg for hva som skulle skje etter funnet av celleforandringene!

Mitt råd er å spørre legen din om alt du lurer på,slik blir ikke opplevelsen så skremmende.

Lykke til;)

 

[Tøysetipp]

Takk for erfaringene dere delte :-)

 

Tror det vil gå bra. Litt skremmende, bare.

[Silja FullFres McQueen]

Hmm... Lurer på om det er bare jeg som tar disse celleforandringene med knusende ro? Har hatt det selv, og vært konisert, men det er likevel ikke noe jeg tenker over lixom... Det er jo utrolig vanlig da... Og når det er så god oppfølgning som det er, så skal det jo godt gjøres at det skal utvikle seg til kreft uten at det merkes...

 

Eller kanskje jeg bare er naiv? =P Næh, orker bare ikke bekymre meg over noe som _muligens, kanskje, en gang, KAN_ skje... =)

 

Masse lykke til, dette går nok bra =)

[Tøysetipp]

Godt å høre at det har vært uproblematisk for deg :-)

 

Jeg bekymrer meg fordi jeg ønsker meg så veldig et barn til. Og er redd at det vil være hemmende. Og fordi jeg har tatt gentest som viser til at jeg er genetisk disponibel for underlivskreft. Min oldermor, bestemor og mor har hatt det. Oldemor- og mamma døde av det. Og derfor bekymrer jeg meg. Jeg har problemer med å bli gravid fra før av.

 

Til meg har det skjedd forandringer 'ganske fort'. Og jeg er også redd for at det skal komme til stadie 3 (alvorlig celleforandring) på kort tid mens jeg er gravid.

[jordbær mathilda]

Som sagt fikk jeg veldig lite info.Skjønner ikke helt dette med stadie 1 2.osv.

Jeg var på vanlig gyn.fikk et brev i postkassa etter et par uker om at det var funnet celleforandringer,ble inkallt til a-hus for ny prøve.

Der tok de vevsprøve,og etter nok et par uker fikk jeg nytt brev om at det var funnet calleforandring i vevet.

Ny time på a-hus hvor jeg ble konisert.

Etter det har prøvene vært fine.

[Tøysetipp]

Jeg blir fulgt nøye opp pga. at det er arvelig betinget. Tatt celleprøve en gang i halvåret.

 

Er ikke så nonchalante på dèt jeg da. Veldig bekymret og redd.

Skulle ønske jeg ikke var det. Vil nok helt sikkert gå ubemerket hen med meg og, men jeg er engstelig.

[jordbær mathilda]

Jeg skjønner det!!Hadde jeg vært også..

Jeg var jo livredd,hadde ikke tenkt tanken engang...Men det er disse stadiene jeg ikke skjønnte,fastlegen min tok jo ikke engang kontakt med meg etter jeg mottok brevene fra sykehuset.

I brevene var det ingen forklaring av noe slag...

[Mamma til Snupp & Lillegutt]

Jeg ble konisert for rundt 5 år siden, ikke hatt problemer med å bli gravid etterpå (to ganger gravid på nærmest første forsøk).

 

Jeg leste en god del rundt dette, og fikk også god informasjon på sykehuset. Det minker IKKE sjansene for å bli gravid, men blir man konisert mange ganger, KAN det føre til at livmorhalsen blir kort, slik at den åpner seg for tidlig (og man mister rundt 5 måned).

 

MEN - bare så det er sagt - dette skjer ytterst sjelden (konisering gjøres med laser, og man fjerner minimalt, kun det som trengs), og kan også bøtes på ved å knytte igjen livmorhalsen (en venninne av meg fikk dette gjort (ikke pga konisering, da! )

 

Ikke vær bekymret, du går jo hyppig til kontroller også :-)

 

Jeg hadde celleforandringer, tok vevsprøve, fortsatt såpass store forandringer, ble konisert, og gikk hyppigere til kontroller en stund etterpå (først etter 3 måneder, så etter 1 år og så hvert 3. år igjen).

 

Ble gravid 1/2 år etter koniseringen - på første forsøk. :-)

[Mamma til Snupp & Lillegutt]

PS - som Silja Full Fres - dette bekymret meg ikke i særlig grad, verken koniseringen i seg selv, tanken på at det kunne bli vanskelig å bli gravid, eller at det kunne blusse opp igjen...

 

Forandringene skjer jo såpass sakte - det er en grunn til at det holder (= helt trygt!) å kun ta celleprøve hvert 3. år.. :-)

(klar over graviditeten, og at utviklingen kan gå raskere da, men man er jo "bare" gravid i 9 mnd!)