Soleie m/3 gull :) Skrevet 11. september 2009 #26 Skrevet 11. september 2009 uff, stakkers deg Og hvordan kan din kjære ikke bry seg?? Føler virkelig med deg!!
Lucie*OgGuttaBoys* Skrevet 11. september 2009 Forfatter #29 Skrevet 11. september 2009 tusen takk jenter, dere er gode å ha.. snakket med min niese og bror på tlf, vi skal ha familiesammenkomst i morgen.. skal bli godt å få pratet ut, om gode minner.. det er ikke noe gøy å stå alene.. tanken slo meg at sambo kan lide av en eller annen form for fødselsdep. vi har en sønn som er bare 8 dager gammel.. jeg fryktet en stund at jeg skulle føde samme dag som min far forlot oss.. nei, den mannen hadde bestemt seg for å få med seg babyen før han gikk bort.. som overlegen sa, han hadde ikke 9 liv men, 12.. normalt skulle ikke et menneske holde ut slik i 9 uker.. men, han gjorde det, tror han hadde bestemt seg for å holde ut og vente til jeg hadde "bolla" ut ungen som pappa sa.. han var munter og optimistisk til siste øyeblikk.. han har det så mye bedre der han er nå.. han følger nok med oss fra en sky der oppe..
Gjest Skrevet 11. september 2009 #30 Skrevet 11. september 2009 godt du har familie å støtte deg til hvertfall.Høres ikke ut som samboeren din er helt frisk nei....er jo faktisk menn også som får fødseldepresjon så kan jo være det er det.Hvis ikke må han være kald og ikke helt mennesklig.Alle par støtter opp om hverandre i en sånn situasjon,og du fortjener virkelig ikke at han behandler deg sånn.Utrolig hvor sårbar man er etter en fødsel. Vet jeg ikke hadde taklet hvis mannen min oppførte seg sånn,så du må være sterk psykisk for å klare å komme deg gjennom dette når du i tillegg har problemer hjemme..! Håper det ordner seg....føler virkelig med deg og at du får det bedre og blir glad igjen snart.. God klem!!
*Rutletutt* Skrevet 11. september 2009 #31 Skrevet 11. september 2009 Kondolerer. Veldig trist at du har mistet pappaen din, kan ikke forestille meg hvor tøft det må være - særlig når du har så mye annet som står på for tiden med en nyfødt og samboeren din som sliter...håper dere klarer å finne ut av det og at han kan være der for deg i sorgen. klem
Silja FullFres McQueen Skrevet 11. september 2009 #32 Skrevet 11. september 2009 Kondolerer... *stor klem*
Langt-i-fra-perfekt Skrevet 11. september 2009 #33 Skrevet 11. september 2009 Tenker på deg i en vond tid Klemmer fra meg.
Tante Blås Squaw Skrevet 11. september 2009 #34 Skrevet 11. september 2009 Kondolerer @>-->-------------
Musemor med tre søte små Skrevet 11. september 2009 #35 Skrevet 11. september 2009 Kondolerer så mye.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 12. september 2009 #36 Skrevet 12. september 2009 Håper du finner ut av dette med mannen din! Jeg vet ikke om du så det siste innlegget jeg skrev på tråden om at du hadde kommet inn i hit igjen - men jeg nevnte iallefall dette om en fødsels.dep. Han virker som om han ikke klarer å takle følelser. Bare stenger de ute. Jeg får håpe du klarer å nå inn til han slik at du OG mannen din + barna deres kan leve sammen =) Pappaen din ville nok vente til barnebarnet sitt ble født ja =) Minnes godt sammen med din familie. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå