Utstøtte voksne og barn

[Mammas lille venn heter Liam]

Synes de to historiene om hun med sønnen som ble mobbet og plaget av den ene tvillinggutten og hun som gledet seg over at hennes x-venninde ble utstøtt i åpen bhg er helt utrolig forkastelig å tenke over.

 

Det slår meg litt at den personen som godtet seg over venninden kunne vært moren til den tvillinggutten som mobbet og plaget den andre gutten i bhg.

 

Det er helt utrolig hvor mye kvalme og oppkast folk lirer av seg. En vet jo at det finnes der ute irl, men jeg blir allikevel satt ut av å høre på disse historiene her inne. Hva folk kan få seg til å gjøre, skrive om det etterpå og uten å vise tegn til anger, sympati eller empati.

 

Ja, barn kan være utrolig stygge mot hverandre. MEN, at barn blir vitne til slik oppførsel som fant sted i den åpne bhg gjør dem jo mer usikre på oss voksne og hva som virkelig er ok oppførsel og ikke. Vi skaper usikkerhet og fortvilelse, engstlige og oppfarende barn, barn som ikke lærer seg forskjellen på rett og galt, på snilt og på slemt. Hva er det som er normal oppførsel da?

 

Kan du gi ditt barn et godt svar på hvorfor noen voksne er slemme og stygge mot andre, når de lærer at en skal være snill?

 

Kanskje på tide å gå i seg selv og tenke over hva en vil med livet sitt og hvordan gjøre det godt for andre, istede for å ødelegge andres liv.