Hvor forelsket var du i begynnelsen med mannen/samboeren din?

[Anonym bruker]

Var dere noen gang sånn klisje ekkelt forelsket...? Kan disse ENORME forelskelsene shvor man er sikker på at man har truffet sin sjel venn faktisk ender opp i kjærlighet!

 

Sånn som i amerikanske kjærlighets filmer?

 

Hihi..alt det man skal lure på!

 

Håper noen har noen finehistorier og dele

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi møttes på stranda i solnedgang dagen jeg ble 16.Det sa pang, rett og slett.. Alt som var rundt oss forsvant. Så ja, det var klisje!

[Anonym bruker]

og dere er sammen i dag -hvor mange år etter??

[Anonym bruker]

Det er litt over to år siden, så ikke så lenge siden:) Og nå venter vi vårt første barn. Er like forelsket enda, selv om hormonene mine er sinte på ham^^

[-MtG-]

Hehe, ja, vi var sånn ekkelt forelsket. Pratet i telefonen med hverandre hele tiden og sendte meldinger. Eller, egentlig så var vi sammen hele tiden. Og råklina over alt ute i offentlighet sånn som ser så fryktelig dumt ut, men vi var helt blinde og klarte ikke åla være:) Æsj altså

 

Jeg flytta inn til han etter 4 uker. Da hadde vi allerede funnet ut at vi ville ha barn sammen og gifte oss. Etter 6 uker fridde han og omtrent samtidig ble eldste sønnen vår unfanget.

 

Nå har vi bodd sammen i 3,5 år og har to gutter. Vi har hatt et par perioder der vi helt sikkert hadde gått fra hverandre om det ikke var for at vi hadde barn sammen, men vi kjempet oss igjennom dem og nå "er det oss". Vi elsker hverandre på ordentlig og jeg tror vi kan komme oss gjennom det meste.

 

Men det med sjelevenn vet jeg ikke noe om. Jeg føler ikke at han er min sjelevenn, men mannen i mitt liv:)

[Mille**]

Jeg kom inn på en fest hvor han var, så han satt i sofaen, det sa pang, "han vil jeg ha", var min første tanke. Hans første tanke var ifølge han "fy faen for ei sexy dame" hehe..... Vi flørtet hele kvelden, dro ut på byen, jeg kysset han i taxien, vi danset, vi klinte vi dro hjem sammen og siden har det vært oss to. 13 år siden i disse dager faktisk.

 

Vi var stormende forelsket, kunne ikke få nok av hverandre, og ble fort sikker på at vi hadde truffet den rette. Kjærligheten er fortsatt sterk. )

[Anonym bruker]

Traff mannen min for snart 6 år siden.. på fest hos felles venner. Hadde møtt han flere ganger før uten å snakke med ham, han var ganske rolig av seg så jeg misforstod han og trodde han var overlegen..

 

Den kvelden vi ble sittende å prate sammen for første gang, var vi "på nett" fra første stund. Merket jeg var tiltrukket av ham veldig fort. Han ble med meg hjem, hvor vi satt og snakket i stua til klokka 10 neste morgen.. kysset ikke eller noe fysisk.

 

Så begynte vi å treffe hverandre gjevnlig.. hadde første kyss først 5 kvelden tror jeg (vi var veldig sjenerte), det var virkelig helt magisk det første kysset! Hadde aldri opplevd noe sånt før.. skikkelig filmkyss-følelse:) Hadde sex først etter noen uker, og det var også fantastisk fra første gang.. følte jeg hadde truffet Mr.Right allerede etter få uker..min sjelevenn. Var veldig forelsket.

 

Vi flyttet sammen etter 18 mnd, da var jeg 2 mnd på vei..

 

Nå har vi snart vært sammen i 6 år, gift i 2 år og har 2 barn:) Selvsagt krangler vi av og til og blir irritert på hverandre, men kjærligheten blir bare sterkere for hvert år som går.. jeg er fremdeles forelsket i ham etter disse snart 6 årene..

[Sånn kan det gå]

Det var kjærlighet ved første blikk rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg var en særs utadvendt 17 åring med selvtillit herfra til månen.. Kunne få hvilken gutt som helst bare ved å peke på ham (selvsagt ikke helt sant, men ikke så langt i fra..hehe)..

 

Dro på fest til ei venninne og typen hennes, og der var det en jeg aldri hadde møtt før, selv om vi begge var i samme gjeng. Han hadde vært i militæret et år, og var uuutrolig kjekk. Og når han satte øynene på meg var det gjort! Jeg ble forlegen og flau, føltes som han kunne se rett gjennom meg med de vakre øynene.

 

Senere på kvelden, med et par øl innabords satte jeg meg ved siden av ham, og det viste seg at han hadde sett meg et par dager før på butikken der jeg jobbet, og syntes jeg var så søt at han kom tilbake to ganger samme dag..

 

Etter det har det vært oss, både i gode og verre dager, barn, hus og alt det som følger med.. Er i dag 31 og 35, og jeg tar meg selv ofte i å kjenne på forelskelsen jeg følte da..

[Anonym bruker]

 

Da jeg møtte mannen min første gang syntes jeg han var en litt håpløs fyr. Han dreiv på med masse jenter, men havna i vennegjengen min fordi han gikk i klassen på lærerskolen med venninna mi.

Jeg merket etterhvert at vi var ganske like på mange måter, men tenkte ikke at jeg kunne legge meg etter han som hadde så masse damer og styrte og ordna noe veldig..Syntes han var skikkelig useriøs. Men vi ble venner og jeg var med å erte han for alt damestyret.

 

Så plutselig en kveld var vi et fest-arrangement og tulla og dansa sammen, og lo litt av venninna mi som rota med en merkelig fyr. Og så begynte vi plutselig å råkline (joda alkohol var involvert..) og jeg så stjerner og fyrverkeri og det som verre var. Kommer aldri til å glemme det kysset der. Det sa bare pang, og så var jeg fullstendig hekta. Vi hang vel mer eller mindre sammen etter det, men var bare "elskere" en lang periode før det ble ekte kjærlighet og vi fant ut at vi ikke klarte oss uten hverandre.

Er nå gift på 3. året og på vei med nr 2. Vi er veldig lykkelige sammen. Han er min absolutte sjelevenn!

[Anonym bruker]

Vi har vel aldri vært stormende forelsket. Tror vi begge bare var sikker på at det var oss. For meg har det hvertfall føltes riktig fra dag 1. Vi har ikke noe spesielt lidenskapelig forhold i dag, men har det allikevel helt greit sammen. Vært sammen i snart 4 1/2 år, er i begynnelsen av 30-åra og har foreløpig ett barn sammen.

Når jeg ser på min bror og hans kone som i disse dager er i ferd med å flytte fra hverandre fordi hun har vært utro, så tenker jeg at aldri om jeg vil sette forholdet på spill, og er så inderlig glad for at jeg slipper å være på mannejakt :-). Jeg går igjennom ild og vann for å bevare forholdet tror jeg, tror mannen er enig han også med tanke på det han også ser hos min bror og for et styr det er.

[Anonym bruker]

Jeg var helt spinnvill av forelskelse, men jeg var forlovet med en annen jeg ikke hadde det så godt med. Så hadde jeg en drøm om at han nye var valgt ut for meg, og at jeg skulle gifte meg med ham. Etter en stund klarte jeg ikke å holde tilbake mer, og rota med han nye. Jeg visste det var det rette for meg, så jeg flytta fra han jeg var forlova med. Men han nye skulle flytte utenlands om et par måneder. Heldigvis spurte han om jeg ville være med, så jeg sa opp jobben og ble med.

 

Nå har vi vært gift i tre år og har et barn sammen. Jeg får fremdeles sommerfugler i magen, han er verdens beste menneske og vi er fremdeles kjempeforelska.

[Anonym bruker]

JA! Hehe ) Vi har vært i samme vennegjeng lenge, og jeg har "sett" han lenge før han så meg ;o)

 

Uansett, da vi ble offisielt kjærester var det på hyttetur med hele gjengen, under nyttårsraketthimmelen og superklissete og klisje og heile driten!

Folk veddet på hvor mange uker vi ville holde sammen, nå har det gått tre år og ett barn ;o)

[Anonym bruker]

He he... Ja, vi var (og er det litt fremdeles) klisjeforelsket med alt som hører til. Samboeren blir fortsatt på gråten når han tenker på hvor glad han er i meg. Og jeg kan vel si at jeg aldri har elsket en mann før...

 

Vi har vært i gjennom ild og vann for å få være sammen (samlivsbrudd inkludert).

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg var og er veldig forelsket i mannen min, men ikke sånn "miste-hodet-forelsket" og det tror jeg var bra.. Har vært forelsket lik før og da mister eg helt hodet og alt blir altfor emosjonelt..

 

Vi traff heverandre i en tid da vi begge var vldig opptatt på hver vår kant og så ikke hverandre hver dag i starten.. Vi tok oss god tid til å bli kjent..

 

Føler jeg ble mer og mer forelsket etter hvert som jeg ble kjent med ham..

 

Vi er enda forlesket. Ikke her dag, kanskje, men kjærligheten ligger i bunn av alt vi gjør..

[Anonym bruker]

Med oss var det veldig klisje i begynnelsen. Jeg har aldri vært så forelska i hele mitt liv, vi var helt på tuppa etter hverandre. Kunne ikke få sett hverandre nok eller ta nok på hverandre, gjorde mye romantisk og jeg tenkte at han vil jeg og kommer jeg til å elske resten av livet.

Vi giftet oss kort tid etter vi møttes, men i dag 4 år etter takler vi ikke hvarandre og alle gode følelser er borte:(

 

Sann kan det gå, dette var jo ingen koslig historie da men, jeje

[Anonym bruker]

Vår historie er ganske spesiell, og selv om det kan høres teit ut når folk kaller oss "det perfekte par", føler jeg selv at vi på en måte er det også. Perfekt for hverandre i det minste Det tok meg 2 år for å kapre ham fullstendig, men det var verdt hver eneste tåre og kamp. Han var veldig umoden på den tiden (ikke rart da vi var 18 og 19 da vi traff hverandre), men nå har vi vokst sammen Har visst fra første gang jeg så ham at det var han jeg ville dele livet med, og føler meg som en prinsesse i nærværet hans. Elsker ham rett og slett, og håper at vi kan beholde de fantastiske følelsene vi har for hverandre livet ut!

[Anonym bruker]

Med nåværenden samboer sa det IKKE PANG med engang fra min side. Fordi det har sagt så mange ganger PANG før he he;)

Men nå er det love:) and respect:)

[AO3]

*rekke opp hånden*

 

Jeg ante ikke at det gikk an å være SÅ forelsket før jeg møtte samboeren min. Det var nesten latterlig. Assistenten min på jobb var tilsvarende forelsket i sin nye flamme, og vi gikk rundt på rosa skyer, begge to. Det er et under at vi fikk gjort noe på jobb i det hele tatt!

[suseduse]

Jeg var avstands forelska en stund før vi blei sammen, og var stormende forelska leeenge. Vi sussa og klinte og holdt hender (noe vi fortsatt gjør) hele tida. Vi har blitt kalt et gammelt ektepar fra første stund nesten, for vi har klikka så bra på alt helt fra begynnelsen av,og alt mitt var hans og alt hans var mitt

Syns fortsatt det er for godt til å være sant, selv om vi nå har vært sammen i 6 år, gift i et og venter barn nr 2 nå.

Veit jeg har funnet min sjelevenn og bestevenn for livet!