Han foretrekker pappaen :(

[Anonym bruker]

Må først og fremst si at jeg såklart er glad for at han har godt forhold til pappaen.

Gutten min på 2,5 år,løper pappaen imot når han blir hentet i bhg,meg vil han ikke bli med. Selv ikke når han har vært borte fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

Er vi sammen alle 3,foretrekker han alltid pappaen. Hyler når pappaen kjører avgårde,når jeg kjører er det ikke noe problem.

 

Gråter stadig vekk etter pappaen sin.

Dette er så vondt for meg,jeg er liksom ikke bra nok for han føler jeg

Han var bare året da vi gikk fra hverandre,så det er ikke det at han er vant til å ha pappaen hjemme heller.

[Anonym bruker]

Er vel bare det at han er vant til at pappa'n drar vekk, og at det ikke er så mye trygghet knyttet til hvor mye tid han har med pappa. Med deg er det motsatt, han vet du er for det meste der. Det at han ikke reagerer på mandag etter helg hos far kan være fordi han er litt snurten for at du ikke var der i helga. Er i alle fall helt vanlig at barn reagerer på denne måten, mine gjør det samme når det gjelder moren min som er her noen ganger i mnd på besøk. Litt sårt for mammahjertet at de velger en annen person enn meg å ville løpe til hver gang de ser henne, men sånn er det bare. De savner jo henne mer enn de savner meg, og siden de får mindre tid med henne er det naturlig at de vil bruke all tiden sin med henne når hun først er der.

[bli kjent]

heisan hmm jeg har det helt motsatt datteren min vil ikke til faren bare vær hos meg kvir meg hver gang jeg nevner i morgen skal du til pappa hun er der annenhver torsdag til søndag.ikke lett dette.skulle ønske hun ville til pappaen.hun griner når jeg nevner det.veldig knyttet til meg,hun er 5år.har vært slik siden jeg gjorde det slutt med faren da var hun to.

 

du er bra nok det vil nok bedre seg etterhvert skal du se.ja ikke alltid like lett dette.......henting og levering etc....

 

klem fra meg i Bergen.

[Anonym bruker]

Slik er det hos meg og. Ble slutt mellom oss da barnet var ett år, nå er han litt over 2. Han fullstendig DIGGER pappaen sin. Han er ikke sutrete, vanskelig eller noe hos han. Overlykkelig når han kommer og når jeg drar så er det bare "hadet mamma" så løper han etter at jeg har spurt om en kos. Når pappaen drar er det ikke populært. Her våkner han tidlig, hos pappaen sover han til 09. trass hos meg, men omtrent null hos han. Han spør regelmessig etter han.

Jeg har følt veldig på dette.

Han hadde vært hos faren sin nesten sammenhengende i 1,5 uke for litt siden og det gjorde godt for mammahjertet mitt at på den nest siste dagen hadde han sagt "er mamma hen a?", hehe. Og da jeg kom og henta han kom han løpende til meg.

Det er nok bare det at de er vant til at mamma bare er der hun, men pappa kommer og går. de vet ikke hvor lang tid de har med han. Vet ikke jeg. men det er det jeg forteller meg selv