det er så vondt og vanskelig

[dumme mamma]

Min mor er en kontrollerende person som ikke tåler kritikk. Vi har aldri gått spesielt godt sammen, men hun har hatt ett godt forhold til min mann. Men etter at vi fikk barn har hun prøvd å styre og bestemme, noe vi ikke godtar. Vi vil selv bestemme hvordan vi vil oppdra våre barn. Dette tåler hun ikke, og har beskyldt oss for diverse stygge ting, bare for å få meg til å eksplodere. Noe jeg ikke gjør lenger. Hun har fått beskjed om at dersom hun ikke godtar at vi selv bestemmer hvordan vi vil oppdra våre barn, så kommer vi ikke på besøk mer. Så nå har hun blitt mye bedre. Jeg har selv tatt alle oppgjørene med henne, for hun er jo min mor. Men hun tror at det er mannen min som står bak, og nå snakker hun stygt om ham hele tiden, og han vil ikke ha kontakt med henne og snakker ikke til henne pga. det hun har sagt til meg. Beskyldningene er veldig stygge. Min mann snakker med pappa som vanlig, de har som de alltid har hatt, veldig god kontakt. Og pappa har bedt mamma om å roe seg, og la oss bestemme over våre barn.

 

Men fra en familie som fant på mye sammen, har det nå blitt slik at jeg ikke kan snakke med mamma uten at mannen min blir irritert, og hun kan ikke komme hit uten at det blir irritasjon. Og å finne på noe sammen er utelukket, ikke lett å få han med dit heller. Skjønner han veldig godt, og han skjønner ikke at jeg snakker med henne, men hun er jo moren min og jeg er vant til at hun ikke er så enkel å snakke med.

 

Men dette er vondt og vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler at jeg må rettferdiggjøre dem begge to overfor den andre hele tiden. Føler meg falsk, og orker ikke dette lenger

[Musemor med tre søte små]

Har dessverre ingen gode råde til deg.

Ønsker bare å sende deg en stor trøste klem

 

[dumme mamma]

TAkk!:-)

[:-))))]

Har en liknende situasjon i min egen familie, og jeg skjønner så inderlig godt hvor vondt dette er for deg.

 

I min familie har dette pågått i over 10 år, dog ikke i strekk, men regelmessig. Hos meg har det vært urettferdig oppførsel fra min manns side som har resultert i en reaksjon fra mine foreldre og søsken. Det har med årene snevret seg til å bli en sak mellom min far og min mann, da de har de sterkeste personlighetene i vår familie. Dette har gått på bekostning av vårt eget forhold, og vi er nå på randen av brudd, dvs jeg er.

 

Jeg ble stående mellom barken og veden, og jeg lover deg at dette ikke er noe godt utgangspunkt. Hadde jeg visst hva jeg vet idag, så hadde jeg gjort ting på en helt annen måte, men det er selvfølgelig lett å si.

 

Jeg vil råde deg til å ta problemet opp med mannen din, og han må forstå at din mor, på tross av hennes oppførsel og det hun sier, er og forblir din eneste mor. Du ønsker å ha kontakt med henne, det har du din fulle rett til, så får det bli opp til deg å bestemme hva slags kontakt du har: sporadisk, kun telefon, regelmessige besøk osv.

Jeg skjønner at din mann føler det slik han føler, men dere er nødt til å finne ut en løsning som passer for begge to. Kanskje like greit at de to ikke har så mye kontakt for tiden, la ting roe ned, og så kan du evt. ta problemet opp med din mor, kanskje sammen med faren din, hvis han ser saken fra en annen side...?

 

Dersom moren din ikke vil vite noe av dette, brenner hun sine egne broer og må derfor ta konsekvensen av dette. Samme gjelder jo din mann også. En ting din mor burde lære er å tie....! Det er noe vi alle kan, men ikke alle er så flinke til å bruke denne "gaven", men den er faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre, i forhold til andre mennesker.

 

Jeg ønsker deg lykke til videre, håper det ordner seg for deg, for slike familiehistorier er virkelig noe som kan ta knekken på én...a

[dumme mamma]

dytter litt på denne eg