Spm. fra en førstegangsfødende

[Gjest]

Hei.. Jeg hører egentlig til i 3. trimester, men stakk bare innom her på besøk nå, siden det er noe jeg lurer på..

 

Når begynte dere å få barselbesøk etter fødselen? Var det lenge etter selve fødselen? Er det noen av av dere som har familie som bor andre steder i landet? Overnattet disse mens de var på besøk hos dere for å se det nye familiemedlemmet deres? Minsten i min mage har besteforeldre som bor på andre siden av landet, og de ønsker å overnatte en periode hos oss når ungen har komt. Jeg har aldri vært mor før, og er usikker på hvor mye besøk jeg komertil å orke i den første perioen.. Vi har slekt i nærheten, så jeg lurer på om det går an å pushe dem bort dit, eller om det vil være frekt.. Min mor har en tendens til å være svært engasjert i det hun driver med, og jeg er redd for at hun vil bli det nå også.. Var de lenge hos dere? Lurer litt på hvordan det ev. gikk.. Om barnefar og barnemor ble slitne av dette besøket eller om det gikk fint?

[Berta_78]

Det kommer litt an på hva slags forhold du har til dem... Personlig ville jeg ikke hatt noen boende hos oss etter fødselen, tro meg, man har mer enn nok med å skjønne opp og ned på egen tilværelse om man ikke skal ha slekt tråkkende oppå seg også (uansett hvor velmenende..) Man finner seg selv i situasjoner man ikke ønsker å dele med andre:

- Nær naken/puppene bare 24/7

- Veksler mellom hysterisk glede og bunnløs sorg. gjerne ila 20 sekunder

- Ingen kontroll over hva man sier

- Ingen hukommelse i forhold til hva man har sagt eller gjort (som fylleangst, på en måte)

- Gal av trøtthet så snart endorfinene legger seg

- Hysterisk redsel for at noen skal skade barnet/ta på det med skitne hender/gjøre det redd

 

Ingen optimal situasjon å underholde gjester... Men er det mennesker du er trygg på, er det selvsagt ikke så ille. Har du valget, ville jeg glatt vist dem videre til andre slektninger uansett, da kan de jo besøke. Og alle som har vært førstegangsmor har forståelse for at man trenger litt ro til å finne ut av ting :-)

 

Lykke til!

 

[Gjest]

Ok.. Da kommer jeg nok til å henvise dem til slekta.. Selv om det er min aller nærmeste familie det er snakk om som kommer.. Vil jo at barnefaren også skal ha det godt midt oppi alt. Det blir jo en ny situasjon både for ham og meg. Takk for svar=)

[herola]

Helt enig!

Vi fikk masse besøk i begynnelsen og det var veldig slitsomt.

Det viktigste i starten er å bli kjent med babyen og sin egen rolle, og da blir det ofte mer stress enn kos med for mye besøk.

Selvfølgelig koselig hvis familie stikker innom, men kan nok bli litt mye i begynnelsen hvis de skal ligge over.

Et lite tips er å handle inn litt kjeks, is, kake - evt. bake litt nå - så du slipper å stresse med det når du får barselsbesøk,

 

Lykke til med fødselen :-)

[lille sprelle]

jeg hadde ikke orket noe det første halve året, så her spørs det akkurat hva slags form du er i og hvordan fødsel du får!

 

hadde ikke satset på noe særlig besøk på sykehuset - la det være mamma, pappa og babytid. (besteforeldre må selvsagt få komme innom )

 

ikke ha gjester selv! - men la det klart skinne gjennom at det dere ønsker dere er ferdige middagsporsjonspakker til å legge i fryseren - hehe

 

når dere avtaler at dere skal på besøk - si at "vi kommer i xx -tiden. ringer når vi drar"... da blir stresset minst mulig for alle!

[Gjest]

Ok. Da blir det sannsynligvis uaktuelt for oss å ha dem som overnattingsgjester. Så vi kommer nok til å henvise dem enten til slekta eller til nærmeste hotell=) Takk for alle tips=)

[Anonym bruker]

heisann!! =) det kommer vel litt an på hvordan fødselen din blir tror jeg noen "popper" de jo bare ut (har noen veninner som gjorde det) men selv hadde jeg litt komplikasjoner!

jeg hadde besøk på sykehuset av besteforeldre og tanter og onkler til babyen , og så et vennepar av oss... det var kjempe slitsomt synes jeg faktisk, for vi fikk ikke til ammingen fordi jenten vår hadde gulsot og var litt svak.. =/ men det gjorde at jeg ble litt lei

når vi kom hjem hadde jeg MANGE venner som ville komme å se , men jeg tok de nærmeste først =) så fikk resten komme etter

vi har familie godt rundt oss så de kunne jo komme når som helst =)

[Helann og lillebror]

Her bor begge besteforeldre-parene langt unna (8-10 timer i bil).

Slik gjorde vi det:

-Mine foreldre kom på dagsbesøk på sykehuset 2.dag (1.barnebarn!) og så på nytt et par dager etter 3 uker. Da bodde de hos oss, men hjalp til å lage middag, osv. Var bare sjeleglad for å få hjelp til å bære vesla, siden hun hadde kolikk.

-3 venninner kom innom på sykehuset (samtidig). Syntes det var veldig koselig å vise fram (man er jo ganske stolt, da!)

-Svigers kom på besøk og bodde hos oss da lille var en drøy uke. Gikk også helt fint.

 

Verken fødselen eller ammingen gikk helt knirkefritt her, men det gjorde meg likevel ingenting å ha folk rundt meg. Man er jo litt lettrørt, trøtt og sliten, men det hadde alle forståelse for. Ble "tullete" hvis jeg gikk for mye alene hjemme, men samtidig var det greit at folk ikke bodde hos oss mer enn 2-3 dager i strekk også!

 

Så: Kommer nok helt an på din personlighet og forhold til foreldre/svigers, hvordan fødselen gikk, hva slags form du er i, hvordan barnet er. Vi avtalte ingenting på forhånd, sa vi måtte se hvordan alt gikk først.

 

Lykke til med fødselen!

[Mina75 - *tobarnsmor*]

Hei,

 

vi har masse venner i umiddelbar nærhet mens slekta (på begge sider) bor på andre kanter av landet. Venner kom på besøk bare noen dager etter hjemkomst. Det var vi som inviterte. Jeg var i fin form, og ville gjerne vise frem prinsessa. Var så heldig å ha gode veninner som bakte for meg, så jeg satt i sofaen og tok livet med ro mens de besøkende laget kaffe og ordnet rundt meg De ble aldri veldig lenge av gangen, tror de fanget opp når jeg følte at det var nok.

 

Besteforeldrene kom også ganske kjapt på besøk. Men de kom kun på dagsbesøk, fløy inn til Oslo tidlig på morgenen, og tilbake igjen på kvelden. Det var mer enn nok for meg Hadde de villet stoppet, f.eks en helg, hadde jeg bedt dem ta inn på hotell. Kjempekos med besøk, men hadde ikke orket å ha dem boende hos meg. På det tidspunktet hadde vi også bare en liten toromsleilighet. De hadde heldigvis heller ingen forventninger om å overnatte hos oss.

 

Har du slekt i nærheten ville jeg definitivt bedt dem bo der. Selv om man føler seg i fin form tar det på å ha folk rundt seg hele tiden - det var ihvertfall min erfaring. Synes ikke det er frekt i det hele tatt!

 

Lykke til med fødsel, og kos deg den første tiden - den er veldig spesiell. Husk at det er lov å gi beskjed når man er sliten

[Turbomamma<3<3<3]

Vi hadde masse besøk i barseltiden, folk var både nyskjerrig på nybygd hus og nyfødt baby! Det var også påske, så da hadde jo mange fler anledning til å komme hele tiden på dagene. Mulig det ble mye, men jeg kan ikke huske at jeg synes det var så slitsomt jeg da.. Er alltid glad for å få besøk, og de sover jo mye de små i den første tiden. Hadde det vært så nær familie hadde jeg nok latt de bo her, men hadde vært best etter noen dager etter man har kommet hjem. Det er kan jo være mye hjelp i besteforeldre da, er ikke sikkert de trenger å være til bry. Kanskje de kan lage middag og stelle litt hjemme hos dere mens de er der? Mine foreldre vasket og pyntet huset til vi kom hjem, det var kjempekoselig! Var påskepynten de fant fram og ordnet, etter avtale selvsagt!

Du må nesten føle på det selv, hvilket forhold du har til dem osv.

 

[Anonym bruker]

Jeg nekta svigers å komme på overnatting 2 dager etter fødsel, orka ikke og ville bli kjent med datteren min selv først! De kom 2 uker etterpå istedet, og tok inn på camping, og skulle bare besøke oss noen timer hver dag til jeg ble sliten.. Ikke så lett å si de ikke får se barnet og barnebarnet sitt, så de ble fra 09.00 til 24.00 hver dag.. Sliten ja..