Gå til innhold

Er jeg egoistisk som ønsker å flytte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bor nå i en liten by hvor jeg ikke liker meg. Har 3 barn på 5, 3 og 7 mnd. Bodde her kun pga bf, men nå er det slutt. Ønsker å flytte til en by ca 35 mil unna. Grunnen er fordi jeg ønsker å gå på skole (videreutdanne meg), har større nettverk der, familie, liker byen bedre osv.

BF ønsker ikke å flytte på seg overhode, selv om han absolutt har sjanse til det, men han har sitt nettverk her.

Er jeg egoistisk om jeg velger å flytte? Han sier han vil hate meg og at jeg ødelegger forholdet mellom barna og han.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg syns det kommer helt ann på hvor mye barnefar tar sansvar nå.

Skrevet

Jeg syns i utgangspunktet at du er egoistisk, ja.

 

Hva med 5-åring, har ikke h*n venner der dere bor nå? Jeg syns at den dagen man velger å få barn, så skal man også sette seg selv i 2. rekke. Dersom det ikke er voldsomme tilstander mellom deg og eksen, slik at du ikke vil treffe på ham, så bør du iallefall tenke deg om to ganger før du flytter så langt.

 

Man har lett for å finmale hvordan det blir dersom man flytter på seg. Plutselig oppdager man at det kanskje ikke er så rosenrødt dit man har flytta likevel. Du får kanskje ikke så mye hjelp med ungene, vennene dine har et liv de også, samme med familien osv. Dersom du blir boende i samme by som BF så får du iallefall avlastningen med vanlig samværsavtale.

 

Og, jeg kan til dels forstå trusselen hans også. Hvor ille er ikke det da, at du tar med deg ungene og flytter så langt? Det er faktisk hans barn også, ikke bare dine. Likeså; det er ungene sin pappa, fortjener ikke de å se pappaen sin litt oftere? Dersom dere bor så langt fra hverandre så kommer det sikkert ikke til å bli samvær med far annenhver helg, for å si det sånn.

 

Nei, vær så snill, tenk deg iallefall GODT om! Jeg har sett slike tilfeller, og det er så vondt for den som blir sittende igjen langt fra ungene, og vondt for ungene, ikke minst.

 

Skrevet

BF tar en del ansvar nå, men han truer meg daglig om at han vil ta fra meg barna. Han spionerer på meg, får andre venner og familie til å spionere. Han kommer og går hver eneste dag, om jeg sier nei, at det ikke passer en sjelden gang, blir han riktig så sint. Jeg tror ikke barna mine har godt av å bå med en mamma som snart blir nervevrak.

Skrevet

Der kom du med ytterligere informasjon som du ikke gav i hovedinnlegget. Jeg baserte svaret mitt på det du skrev først.

 

Har dere vært til mekling? Kanskje du skulle tatt kontakt med familievernkontoret.

 

Om han truer deg med å ta fra deg barna, og spionerer på deg, så er det ikke dermed sagt at han er en dårlig omsorgsperson ovenfor sine egne barn.

 

Sett deg selv inn i hans posisjon; hadde ikke du også blitt desperat dersom han hadde hatt hovedomsorg, og så sagt at han vil flytte langt unna?

 

Jeg mener ikke å være frekk eller ekkel, misforstå meg rett. Men, det er flere sider av en sak, og det er så utrolig trist når en av foreldene flytter langt vekk og dette går utover hvor mye samvær barna får.

 

Uansett hva du velger; lykke til :-)

Skrevet

Vi har vært hos fvk, men det hjelper ikke. Han spionerer ikke på meg fordi han tror vi skal flytte, for det har jeg ikke nevnt for han. Han spionerer på meg for å finne ting han kan ta meg på.

Joda, jeg hadde blitt riktig så desperat, men det er jo mye pga oppførselen hans at jeg ønsker å flytte.

Skrevet

Da forstår jeg litt bedre, dersom du vil flytte pga oppførselen hans. I hovedinnlegget skrev du kun at du ville flytte pga utdannelse, familie og nettverket.

 

Likevel, hvordan tror du barna vil takle det da? Da får de sett sin far svært lite. Hvordan fungerer samværsordningen nå? Holder han avtaler, er omsorgsfull, osv?

Skrevet

Ja du er egoistisk. Om du gjennomfører det likevel bestemmer du jo selv. Hadde ikke flyttet så lang. (men det blir noe annet hvis det går fly mellom "stasjonene") grensen er 2 timer transport for min del. Først sier du at han hater deg hvis du flytter, så sier du at du ikke har nevnt det for han. Du trenger jo ikke lyve på deg informasjon for at vi skal si det er greit. Dette avgjør du selv uansett. Alternativt kan du la barna bli hos far.

Skrevet

Syns dette er et valg du må ta selv og tenke nøye gjennom.

Men du har gode argumenter for å flytte,videreutdanning og mere familie/nettverk er viktig for trivselen. Barna er såpass små enda at et miljøskifte nå vil de fort venne seg til. Samvær får dere jo til uansett,dere må bare få til et samarbeid..

 

Lykke til med valget ditt:)

Skrevet

Ja, det var den biten jeg heller ikke forsto, ang om HI hadde fortalt det til eksen eller ei. Det kan nesten høres ut som om du ønsker at vi skal si at du ikke er egoistisk. Beklager, men det syns jeg du er.

 

Man må ofre litt for ungene sine. Greit at du vil bo nærmere _dine_ foreldre, men bør ikke barna dine har mulighet til å begge _sine_ foreldre i nærheten også?

 

Mine to stebarn bor et godt stykke unna oss. Dette fordi moren bestemte seg for å flytte da det ble slutt mellom henne og barnefaren (altså mannen min). Jeg ser så altfor godt hvor tøft han synes dette er. Han har ikke mulighet til å se barns sine så ofte som han ønsker. Hvor er logikken da? Han og barna er fratatt muligheten til å se hverandre når de enn måtte ønske, fordi mor tok et egoistisk valg. Hun hadde fast jobb, et nettverk med mange venner osv her hvor ungene er vokst opp.

 

De bor nå såpass langt unna at fly er det enkleste måten å komme seg fra A til B på, og det koster faktisk endel penger også. Penger som kunne vært brukt på barna dersom de hadde bodd her.

 

Sett ungene dine i første rekke, vær så snill...

 

anonym 14:10.

Skrevet

Tok det opp med han at jeg ønsket å flytte, men la fort planene på is når jeg så hvordan han reagerte. Han drev med spionasje lenge før jeg nevnte det for han. Han vet ikke nå at jeg tenker på å flytte igjen.

Jeg setter barna mine i første rekke, men hva med meg selv? Jeg har ingen venner, ingen nettverk, ingen utdannelse, ingen jobb her jeg bor nå. Har ikke barna det bedre med en mor som har nettverk og utdannelse? Som en annen nevner her, de er enda så små at det burde gå fint med et miljøskifte.

Skrevet

Jeg syns du skal gjøre som du vil jeg,som sagt,du har gode argumenter for flytting. Det er ikke snakk om å sette barna i 2 rekke,men å være ei god og trygg mamma som trives i hverdagen.. Håper du finner ei løsning med bf ang. samvær. D er sikkert flere her inne som bor langt unna bf eller der samværet med bf er sjeldnere enn hver 2 helg:)

 

Hilsen anonym 19.04

Skrevet

Hmmm...jeg ser du får mye pepper fordi du ønsker å flytte men jeg er av en helt annen oppfatning. Ja det var dumt at du i første omgang valgte å flytte ditt som faren bor (for all del ikke gjør det samme igjen). Mange her påpeker at barna vil kunne ta skade av det, men når ble det skaldelig for barn å flytte? I så fall burde jo heller ikke par ta med seg barna og flytte. Barna vil nok ha det bra så lenge den som har hovedomsorgen har det bra. Jada det er synd det at det blir et stykke unna faren, men en mulighet er jo at f.eks. dere begge flytter til et sted mitd i mellom eller noe i den duren.

 

Jeg synes ikke at jenter skal bli "straffet" fordi når de var henngivende forelsket så valgte de å flytte til typens hjemsted. Men jeg er også imot det å ta med barna å flytte for å straffe den andre parten.

 

Men uansett lykke til og gjør det som er best for deg, det øres ikke ut som du har det bra slik som du har det nå og DET er virkelig ikke bra for barna.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...