Prøverør,baby,SA,trist,leit,stress og noe godt...;-)

[Solskinnsbarn]

Hei alle her inne;dette er mitt aller første innlegg,og skulle så gjerne bare hatt noen oppmuntrende ord om noen har noe å komme med;-) Etter lang og lenge og lenge og lenge..,så fikk vi endelig sønnen vår for halvannet år siden etter prøverør hos "onkel doktor". Overraskelsen var derfor stor da vi helt av oss selv ble gravide for et par måneder siden. 8 uker på vei var jeg derfor på ultralyd,da jeg ikke hadde noen anelse om hvor langt på vei jeg var eller noe som helst. "Lykkelig", begge to her hjemme! Men i uke 13 var det brått slutt,og det var fakttisk utrolig tungt å takle. Inne på utskraping var jeg på samlebånd, og fikk beskjed om at; "nå vet du jo at du kan jo"! Det ingen av dem gadd å skjenke en tanke var at vi var lykkelige over å slippe hele prøveperioden, da den tok knekken på oss sist, og vi jo endte med hormonbehandling og prøverør.

Ventet en m.periode, og hev oss på igjen, men i helgen var denne månedens håp over. Skulle vært 20 uker på vei nå,men er fremdeles deppa innimellom. Min skjønne gutt gjør jo at det blir full skjerpings,men nå har han startet i barnehagen og jobben er alldeles forferdelig. Kjenner hele meg er en eneste stor klump av angst; ville helst vært hjemmemamma en stund til,og det hjelper ikke at jobben tar all min energi og kveler meg sakte men sikkert. Jeg tror aldri jeg har kjedet meg så mye i hele mitt liv i en jobb før, og akkurat nå er tanken på en graviditet alt som holder meg oppe; samt lille skatt seff;-)

 

Kjære dere; noen som kan holde motet mitt oppe? Hvor lang tid etter sa og utskrapning har dere erfaring med trengs før ny graviditet? Var såååååååååååååååååååå innstilt, og vi klarer ikke å omstille oss igjen, skulle jo bli mamma igjen i januar jo...:-( Og den lille var så veldig etterlengtet;mammarollen var større enn jeg noensinne kunne tenkt meg! Og prøver så godt jeg kan å være glad på andre sine vegne,men nå har jeg tre bekjente som er rundt der jeg skulle vært; med nr 1 eller nr 2;fikk det til akkurat som de planla. Magene vokser, og jeg går og lurer på om den dårlige sinnsstemningen og negativiteten min ødelegger alle mulighetene mine. Klarer ikke å tenke positivt på at dette skal vi få til; har bare lyst å bure meg inne med lilleskatt og noen venner, vente på sommeren,gi blaffen i jobb,etc,og bo på øde strand og leve av kokosnøtter....;-)

Seriøst, skulle ikke vært lov å miste når man har visst det noen uker, tør ikke tenke på dere der ute som har fullført et svangerskap og så har det gått galt. Man knytter seg så fort,planlegger framtiden. Hmfr,tenk at det karrierekvinnen jeg trodde jeg var har blitt den største hønemoren i hele vennekretsen....;-)

 

Ønsker dere en fin kveld, og håper alle får det aller beste!!!!!

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei på deg. Vi var like langt vi to. Skulle vært i uke 20 til lørdag. Mistet og sent i uke 13. Fikk min første mens på fredag etter ma. Trodde jeg var blitt gravid igjen m alle symptomene,men nei. Kjeder meg og så forferdelig. Ingen jobb for øyeblikket og er heeelt besatt for å få ny baby.

 

Har 2 tenåringer m x-mannen,dette var et kjærlighetsbarn med min nye mann. Vet jo ikke om det vil gå bra neste gang heller. Kan jo være vi ikke matcher?. Var og på tidlig ul i uke 7. Alt så bra ut.

 

Har forferdelig vondt av deg da dette fungerte på narurligvis i tillegg. Det sies jo at man er extra fruktbar etter sa/ma så kanskje du blir raskt gravid igjen? Ikke gi opp håpet. Ønsker deg alt godt. Masse trøsteklemmer

[grysom Knut-Elias og lillebror]

huff jeg vet hvor utrolig vondt det er og miste har opplevd det 4 ganger selv..

dere må bare fokusere på parforholdet og pleie hverandre i vente tiden på ny spire..

nå har du jo klart d en gang da er jo faktisk sjangsen stor for at du skal klare det flere ganger:)

vi har en sønn på 13mnd nå han fikk vi ved hjelp av dobbelpergo og masse helsekost..

når virker d som om ingenting funker lengre.. har gått på dobbel pergo i 5 dager nå og imårra begynner jeg med hormonsprøyter og funker ikke d så blir d prøverør på oss også...

 

jeg tenker fortsatt på alle englene min... termindatoer og lignende.. huff det er så sårt men med tiden til hjelp så blir d lettere og handtere..

 

varm klem