Føler meg så slem

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så slem for jeg misliker ungen til en av mine venninner. Han er frekk, obsternasig, avbryter hele tiden og kommanderer familien rundt som en liten Konge på Haugen. Venninnen min, hans mor altså, sier hele tiden at han er sjef og hun gjør alt for ham. Han er nå 12 år og kan ikke engang lage mat selv (altså smøre egne brødskiver, sette over potet, blande saft ol). Hans mor gjør alt og om hun ikke kan så får hun en av de andre ungene til å gjøre det. Guttungen selv trenger ikke løfte en finger i hjemmet!

Han er frekk mot voksne og han slår sine andre søsken om han ikke får det som han vil. Han roper, skriker og kverulerer på alt man sier.

 

Nå har det gått så langt at jeg klarer ikke å være på besøk hos henne når guttungen er hjemme. Jeg orker han bare ikke! Det er noe som ikke er riktig når jeg som et voksent menneske har trang til å være frekk tilbake og slem mot en guttunge, men han trykker så jævlig på de knappene hos meg (og hos andre. vi har snakket litt om dette i vennefloken).

 

Jeg føler meg så slem for at jeg har disse tankene om en liten gutt, men jeg klarer ikke la være...

 

[Anonym bruker]

Herregud, man må da ikke like alle mennesker bare fordi de er barn! Det er vel ikke noe slemt i det. Noen er rett og slett motbydelige drittunger, mens andre er helt skjønne. Det er selvfølgelig snakk om personkjemi også. Slapp av, du er ikke unormal!

[Anonym bruker]

Takk, tror jeg:)

 

Man kan ikke like alle, det er sant, men jeg føler at jeg som voksen burde klare å heve meg over alt "tullet" hans. Men det klarer jeg ikke... Jeg klarer å bli såå provosert av en 12-åring. Men ja, han er en drittunge!!!

 

Det var godt å få det sagt!