Urolig og våkner ofte - er jeg den eneste??

[Ranni]

Føler akkurat nå at jeg er den eneste som har det sånn som jeg har det... Vet jo at det sikkert ikke er sånn, men trenger noen trøstende ord :-/

Lillegutt har alltid slitt med å finne roen og nå når han er blitt 5 mnd er det verre enn noen gang. På dagen blir det hylgråt etter en stund i vogna enten det er på trilletur eller på verandaen. Kan puppes i søvn noen ganger eller bæres i MeiTai'en. Våkner i det sekundet han blir lagt ned i vogna igjen og hyler.

Om kvelden må han bæres eller puppes i søvn, hvis ikke blir det enten hylgråt med en gang eller så ligger han og spreller og leker i timesvis til han begynner å hyle...

Blir veldig fort overtrøtt, er liksom våken og blid, og så overtrøtt uten noe imellom..

Om natten våkner han oftere og oftere jo nærmere morgenen vi kommer, lar seg roe uten å få mat og får mat hver 4. time ca. Men - han må oftest opp på armen, kan ikke lenger bare stryke på ham eller holde ham i hånden slik vi kunne før...

Vel, det ble litt langt og klagete dette, vet det er mange der ute som sliter mer enn oss, men håpet i grunnen at noen kunne si "ja, akkurat sånn har vi det også", for akkurat nå føles det som om det er et eller annet jeg som mamma gjør helt, helt feil.... :-/

[Babyønske ��]

Du er ikke alene nei. Har det akkurat sånn her også. Har egentlig slitt med søvnen hans siden han var 2 1/2 mnd, men har vært skikkelig ille siden han var 4-5 mnd og det blir (dessverre) bare verre og verre. Vi har kjørt oss helt fast. Han må bysses i søvn her også, pupping har funket før, men dårlig nå, har egentlig begynt å la være som ett ledd i å få han til å finne søvnen på andre måter.

 

Han er veldig nysgjerrig og oppvakt skal ikke gå glipp av noe, og så er han veldig aktiv, finner rett og slett ikke roen. Har et temperement uten sidestykke og blir rasende når han legges i senga. Nå etter at han klarer og reise seg er det hvertfall håpløst for da må han legges ned hele tiden. Har prøvt å bare la han kave i senga for å se om han blir utslitt eller gir opp og legger seg ned. Men nei, han holder ut i timesvis, blir lei etterhvert og sutrer og skriker.

Har hatt hyppige oppvåkninger på natta de siste 3 mnd(spesielt etter innføring av fast føde), og er våken 1-2 timer før vi klarer å få han i søvn igjen.

Jeg er så trøtt og sliten selv nå at jeg ikke klarer å sette i gang med noen metoder for å få han til å sovne selv. Orker rett og slett ikke timesvis med skriking. Så vi har altså kjørt oss helt fast.

 

Angrer sånn på at jeg ikke forstod hva som kunne skje og var mer standhaftig når han var 4-5 mnd. Var på god vei en periode han fant ut at han kunne ta smokk, da sovnet han fint. Men så nektet han smokken igjen og da endte vi tilbake på samme gamle og der er vi enda:-(

 

Jeg ser problemet og vet hva som må gjøres, men ser ikke hvordan jeg skal klare det. Leser på søvnsider på nettet om metoder og alt sånt, men ser ikke hvordan det kan fungere i praksis på min gutt.

 

[Collette]

Å, Babyønske. Det er som om du beskriver gutten vår. Er det ikke bare helt grusomt? Du har all min sympati. :-)

[Ranni]

Babyønske: Du sier du angrer på at du ikke var mer standhaftig da han var 4-5 mnd. Hva mener du med det? Tror du det er noe jeg bør gjøre nå for ikke å ende der dere er? Har ikke lyst til å la ham skrike, for det mener jeg han er for liten til. Gjorde en variant av opp/ned for en måneds tid siden, og det funket fint, men nå slår han seg helt vrang om jeg prøver noe sånt og jeg har også lest at de ikke er modne for å forstå slike "kurer" før de er 6 mnd gamle...

[Ceci med snuppe]

Hei Ranni,

Tror du meg hvis jeg sier "this too, shall pass"

Har hatt det som deg, men nå går det så myyyye bedre! Jenta vår hatet vogna si, ble puppet i søvn, og når det ikke virket var det frem med MeiTai'en.

Du sier ikke noe om du kun ammer, eller har begynt å gi litt fast føde. Kanskje babyen din rett og slett er sulten? Det hjalp hvertfall å gi snuppa grøt! Ville snakket med HS om dette hvis jeg var deg.

Ellers så hjalp det utrolig med snuppa når hun klarte å begynne å se ut av vogna. Vi har teutonia, og der kan vi åpne trekket i hodeenden, sånn at det er netting i stedet. La henne på magen, sånn at hun fikk kikke ut, mens hun gnagde på en eller annen leke. Og da ble det så mye kjekkere! Nå har hun begynt å sitte i vogna, og det er også veldig stas.

Vi har begynt med en mild form av gråtekur (opp/ned-metoden) nå, og jenta begynner å sovne i senga si av seg selv nå (hun er 7 mnd). Prøvde når hun var 4-5 mnd, men hun hylte sånn at jeg sluttet med det. Hun var nok ikke klar før nå.

Jeg synes det høres ut som det du som mamma gjør, er helt helt riktig. Du lytter til hva babyen din trenger

 

[Ranni]

Godt å høre at det kan gå over "av seg selv". Lillegutt digger å ligge i vogna når han er våken (stort sett), enten på magen eller på ryggen, det er soving i vogna som er uaktuelt. Har prøvd litt opp/ned for en ukes tid siden, men virket som han bare ble enormt stressa av det, så jeg sluttet.

Ammer 100% og virker ikke som han er sulten, vil ofte ikke ha puppen og når han våkner fra dupper tar det ofte en stund før han vil ha mat. Om natten våkner han ofte, men roer seg stort sett raskt. De gangene han ikke roer seg med en gang, har det gått noen timer fra siste pupp og han får mat.

Skal på 5 mnd kontroll i dag, så spennende å se hva HS sier.

 

[Babyønske ��]

Med standhaftig mener jeg at vi burde gjort litt mer forsøk på å få han til å sovne i senga si på egen hånd. Ikke sikkert det ville tatt så lang tid som vi gjerne fryktet. Burde tålt å høre på litt sutring, for det var mer sutring enn skriking. Nå derimot er det lite sutring, men mye skriking. Viljen utvikler seg nemlig etterhvert som månedene går.

 

Jeg er heller ikke tilhenger av skriking i søvn, og vil helst unngå det så langt det er mulig. Men etter det jeg ser nå, tror jeg ikke det er mulig. Vi har som nevnt kjørt oss helt fast, og jeg vet altså ikke hvordan jeg skal få han til å sovne på egen hånd. Har gjort noen forsøk de siste kveldene, men det har endt med at han nå får panikk bare jeg gjør forsøk på å legge han ned i senga. Så i kveld måtte jeg legge han i dobbelsenga og vugge han i søvn der. Funka forsåvidt, og han har sovet en god stund nå, mot hva han gjør normalt. Men noe nærmere der vi vil være er vi altså ikke.

[M og Lille E]

Åh, vi har MYE av de samme problemene, og jeg går også kontiuerlig å lurer på om det er noe vi kunne/burde gjøre annerledes. Samtidig er dagene så forferdelig slitsomme iblandt, at jeg har nok med å komme meg gjennom de. Ingenting er en selvfølge her - og jeg vet aldri om jeg kommer til å klare til å få henne til å sovne uten timevis med skriking og vugging. Vond sirkel fordi det fører til at vi ikke kommer oss noen steder, og dagene blir lange. Huff. Godt å vite at man er flere, og at det som regel går bra etterhvert....