hjelp meg!!! nei å nei å nei

[Anonym bruker]

er gift, mann jobber på nordsjøen. for 6 uker siden blei jeg voldtatt på nach, klandrer meg selv pga var så drita full, noe jeg sjelden blir.

en utenlandsk mann prøvde seg hele kvelden ,og når alt gikk rundt i hue på gikk jeg å la meg, våknet kl 06.00 at han lå m,ed meg, dyttet han vekk og sa NEI. da sa han at jeg hadde å holde khjeft til han var ferdig, holdt hendene mine fast og ble ferdig på 3 min ( føltes som 3 timer ). dro med meg vennina mi som sov på sofa og dro, sa heller ikke noe til hu pga jeg var helt i vasa og rett og slett i sjokk. bestemte meg for å prøve å glemme det,

så ikke sagt noe til noen

problemet mitt nå er at jeg sitter her med posetiv gravidtest.........jeg å min mann har prøvd en stund på å få nr 2...

jeg vil ikke fortelle det som har skjedd for er redd for å ikke bli trudd og at min mann vil tru jeg bortforklarer utroskap...

så jeg må jo ta abort!!!!

tanken på at jeg mulig dreper mitt og min manns barn er ikke til å holde ut,,

men hva skal jeg gjøre da?????

føde en mørk unge?????

skulle ha sagt noe med en gang.....

 

hadde sex med min mann 3 dager før voldtekten...

 

 

[Anonym bruker]

Har blitt voldtatt selv og aldri i livet om jeg hadde holdt det for meg selv. Dette skulle du ha anmeldt tvert og det skulle ha vært tatt prøver av deg så politiet kan sikre seg spor.

 

Husk det er ikke forsent å anmelde. GJØR DET. Si sannheten, du har vært redd, men du TRENGER hjelp.

Anmeld, du får snakke med krisepsykolog med en gang som kan hjelpe deg med tanke på barnet og aborten.

[Anonym bruker]

men jeg er så redd for å ikke bli trudd!!!!!

ja jeg vet... kunne jeg bare gått tilbake i tid!!!!

 

sint på meg selv,

hi

[Anonym bruker]

Syns den risken er verdt å ta. Du har ikke sjangs å holde dette for deg selv, for da vil det ødelegge deg enda mer.

Jeg ser ikke noen annen løsning enn å anmelde, fortelle sannheten, snakke med psykolog, få hjelp både du og din mann.

Politiet har gode sjangser for å få denne mannen bak lås og slå, sikkert noen som vet hvem han er. Det er tryggere med en slik mann i fengsel enn fri.

[Frk Marge]

angrer nesten på at jeg leste dette... begynnte nesten å grine jeg

tror jeg ville fortalt det jeg... hva slags forhold har du og mannen din?

er dere av den typen som kan prate om alt? om dere er det er det god sjangs for at ting kan løse seg dere imellom...

har dere forsøkt lenge å få barn?

ville latt det telle litt i forhold til tanken på abort eller ikke...

og det kan jo også ha noe å si om du har en ide om når du hadde eggløsning... hvem som er mest sannsynlig far til barnet...

 

hvor tidlig er det mulig å ta dnatest forresten?

tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle gått rundt sånn og ikke bare lurt meg skakk om hvem sin unge det var, men holdt usikkerheten min skult for mannen min også....

for ikke å snakke om hvis jeg hadde valgt abort og lurt resten av livet på hvem sin unge det var....

 

du trenger å snakke med noen. uansett hva du velger ang abort eller ikke, og uansett om du forteller det til mannen din eller ikke, så gå til politiet og anmeld saken og be om samtaleterapi/krisepsykolog.

kanskje fastlegen din også kan hjelpe deg med saken...

 

sender deg en varm klem og ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

jeg vet du har rett.

 

min mann kommer hjem fra jobb på fredag, får prøve å manne meg opp til "å fortelle da, sånn jeg har det nå ser han uansett at jeg ikke har det bra, er helt gåen...

[Anonym bruker]

Ja snakk med ham da, men ikke vent lengre med å anmelde forholdet. Husk du vil få mye hjelp og støtte fra politiet. De har nok opplevd tidligere at noen ikke har stått fram med en anmeldelse med en gang pga skam. Du kan jo ringe de å snakke med de anonymt, så får du hørt med de hvordan de kommer til å gå fram.

 

Dette må da være forferdelig å ha hengende på skuldrene. Du klarer ikke bære den vekten alene.

[Anonym bruker]

takk for klemmenn

 

aner ikke når jeg kan ta dna test, men da er det vel uansett for sent å ta abort???

 

lå med min mann 3 dager før så er jo helt umulig å vite...

vi har prøvd i 4 mnd..

vi er gode venner og prater om det meste men vet han vil reagere på at jeg ikke har sagt noe og kan jo skjønne at han vil tru jeg prøver å dekke over ting,

 

angrer så jeg ikke fortalte med engang.....

 

vet ikke om jeg orker gå igjenom politi osv og i hvertfall ikke gå gravid å lure på om ungen er mørk eller ikke....

 

det virker som det enkleste er å ta abort i hemmlighet og heller prate med legen min eller en god vennine om det og satse på at jeg blir snart gravid igjen.. men på den andre siden vet jeg at jeg kommer til å slite med tankene for alltid

 

 

hi

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir litt små irritert nå og vil ikke virke for krass mot deg for vet at det er ikke godt for kropp og sinn og gå gjennom noe slikt. Men du må anmelde dette, du sier du ikke orker å gå gjennom dette med politi nå, men hvordan skal du klare å gå gjennom livet med en slik ødeleggende hemmlighet. Dette kan få deg til å gå til grunn.

 

Og en annen ting, det vil i allefall være enda mer betvilende for mannen din sin del hvis du ikke vil gå til politiet, da virker det hvertfall som om det er en ''dekkhistorie''.

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt den risken det er å ta fostervannsprøve. Der kan de fastslå dna tidlig. Kanskje det er rett etter uke 12 men da kan du søke om abort til nemden etter det.

Jeg er helt imot abort, men prøver å gi deg et forslag.

Det vokser et lite foster inni deg som er en del av deg. Skal barnet få vokse opp avhengig av hvem som er faren?

Fæl situasjon.

Håper andre, spesielt mødre, kan ta lærdom av dette og ikke fly drita full ute og sovne her og der.

Seriøst ille oppførsel, men gjort er gjort. Håper du finner en løsning som går i fosterets favør.

 

[Anonym bruker]

Hvis dette skulle komme ut på et senere tidspunkt, f.eks om 5 år, så tror jeg mannen din vil synes det er mye verre at du ventet 5 år når du kunne fortalt det etter 6 uker....

Hvis jeg var han tror jeg kanskje jeg ville sett det som et slags svik at du ikke betror han noe så viktig, men heller snakker med en venninne.

Jeg synes absolutt du skal snakke med mannen din, OG jeg synes du skal anmelde dette til politiet i tillegg! Tror det vil bli lettere for deg å komme deg gjennom dette dersom du gjør det "riktige".

Du kan sikkert få en psykolog til å hjelpe deg å legge dette frem for mannen din hvis du ønsker det.

En helt annen ting; du må sjekke deg for kjønnssykdommer! Tenk om du skulle smitte mannen din med noe, og så finner han det ut på den måten? Da tror jeg det kan bli vanskeligere å bli trodd.

Nei, ikke vent for lenge, snakk med mannen din så snart du klarer det! Hvis han elsker deg og har litt forståelse og empati, så kommer han til å skjønne at dette ikke er din feil.

Lykke til!!!

Håper du oppdaterer oss:)

[Anonym bruker]

Fortell det. Hvis det er noe tak i mannen din kommer han til å tro deg.

Annmeld voldtektsmannen. Det er nok vanskeligere å få ham dømt nå enn om du hadde gjort det med en gang, men det er slett ikke umulig. Kansje kan du til og med redde en annen for å bli utsatt for det samme.

 

Ikke gå med dette alene, snakk med mannen din og venninnen din. Finn folk som kan bakke opp din historie om nødvendig. Mannen din blir sikkert sint, men ikke på deg. Du har ikke gjort noe galt.

[Anonym bruker]

Sant ?

[Anonym bruker]

Og hun burde sjekke seg for HIV. Det gjorde jeg etter voldtekten. Er mye som man ikke helt tenker på som er greit å få gjort. Jeg er i allefall glad det ble anmeldt, ble ikke anmeldt av meg, på den tiden ville jeg ikke, ville bare bort og hjem. Det var politiet som anmeldte det siden de fant meg. Er glad for det den dag i dag

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Huff for en situasjon du har havnet oppi! Så grusomt!

 

Jeg forstår at du bare ville glemme alt og nå er det jo forsent. Det har blitt konsekvenser at voldtekten og du må ta tak i dette nå!

 

Det jeg ville ha vært redd for i din situasjon er det å ikke bli trodd....jeg ser den! Jeg hadde vært redd både får politiet og for mannen min. Så jeg hadde nok tatt abort i stillhet for så å snakke med proffesjonelle personer i etterkant for å bearbeide.

 

Men det er meg da ut i fra mitt ståsted. For jeg snakket med mannen min om din situasjon under frokosten her for å høre fra en manns ståsted.

Han tror selvsagt at du selv har mye skyld i det som skjedde....du skulle ikke ha drukket så mye og mistet kontrollen, du skulle ikke ha gått på fest etterpå hvor voldtekten skjedde. Hadde du vært snill pike og holdt deg hjemme ville det ikke ha skjedd.....knurr...mannfolk!

 

Hadde dette skjedde meg hadde han gått i fra meg, men hvis voldtekten skjedde på en joggerunde og blitt dratt inn i et buskas og blitt voldtatt hadde han støttet meg. Ja dette har jo blitt diskutert her inne i bøtter og spann!

 

Uansett så støtter jeg deg i det du måtte velge! Huff er helt grusomt dette her.....håper du forteller oss her inne hvordan det går med deg framover!

 

Sender deg masse klemmer og ønsker deg lykke til:o)

 

 

[Anonym bruker]

Ta en fostervannsprøve. I norge er det ikke lov før du er over 38 år. men under de omstendighetene du er i så tror jeg du får det. I sverige kan du ta det når som helst. dette får du gjort før uke 12. Jeg har ikke vært i din situasjon. Men jeg fødte ett barn jeg var sikker på var min kjæreste sitt. 99% faktisk. Hadde ligget med en annen, ikke engang ligget med han ordentlig, han var såvidt inni meg og kom ikke. Jeg trodde også dette var på feil tidspunkt for å bli gravid. Når han ble født var han ikke lik min kjære, men han andre. DNA test viste at det ikke var min kjæreste sitt. I mitt tilfelle er jeg glad for at jeg ikke fikk sjekket. Men for deg ville det være absolutt det aller beste. Du må få tatt forstervannsprøve.

[Gjest]

Jeg ble selv voldtatt en gang for lenge siden og jeg turte heller ikke snakke om det. Jeg skammet meg og orket ikke tanken på at andre ville se på meg med dømmende blikk eller ikke tro meg. Derfor sa jeg ikke noe før jeg følte at det var såpass lenge siden at jeg ikke ville bli såret hvis folk ikke trodde meg. Men i dag angrer jeg selvfølgelig. Det ødela utrolig mye for meg at jeg ikke turte å snakke om det! Kanskje det kan hjelpe og snakke med noen her i første omgang:

 

http://www.dixi.no/index.php?language=no&cat=74299

 

ring og hør du. Og håper du finner ut av hva du vil gjøre og hvem du vil fortelle. Trøsteklemmer fra meg.

[Anonym bruker]

hi her!!!!!! takk for mange kloke svar,

har ringt mannen min og fortalt alt, . han er sjokka...men han tror meg!!!vi skal gå sammen å anmelde det når han kommer hjem til helga,

jeg spurte hva vi skulle gjøre ang gradivitet, , forklarte det med fostervanns prøve, han er redd for svaret og det er jeg å men vi gjør det og er det ikke hans sitt så tar vi derfra, kan ikke forvente han vil være far til en som ikke er hans heller men nå er han jo helt sjokka,

men på en måte så skjønte han meg også

trur nok det mest sannsynlig blir abort så vi kan legge dette bak oss og starte på nytt,får jeg det barnet og det er en mørk liten gutt eller jente minner jeg jo oss , fam venner på at jeg ble voldtatt og hva skal jeg si til ungen når den blir stor??

 

sitter faktisk å håper på at jeg skal begynne å foss blø. hadde blitt letta

fælt å si det men sånn føler jeg det!!!

HI

[Gjest]

Så fint da HI, der ser du, du har en mann som elsker deg og forstår deg :-) Det er bra du turte å fortelle ham om det!

[Anonym bruker]

føler meg hakke bedre enn da jeg satt her til morran med test i hånda,

nå har jeg mannen min på laget liksom.

hjelper det men en tung tid i møte og ikke minst tung avgjørlse

 

hi

[Mamma`n til Will& Ailo]

Vil bare sende deg en stor klem og så flott at du har mannen din du kan støtte deg til .

 

Jeg vet godt hva du gjenomgår nå ,jeg ble voldtatt av en mørkhudet mann for 11 år siden ,jeg ble også gravid .Jeg valgte og ta abort for jeg klarte ikke tanken på at jeg skulle ha noe med den mannen å gjøre i 18 år .De kan kreve foreldrerett .

Jeg har aldri angret på at jeg tok abort .

 

Det jeg angrer på er at jeg ikke andmeldte det .

 

Lykke til .

[Gjest]

Godt at du har fortalt mannen din om dette. Slike ting skal man ikke bære på alene - anmeldelse eller ikke. Og selv om det er fælt så kan jeg faktisk skjønne at dere tenker på abort. Jeg hadde tenkt det samme om jeg hadde vært i en slik situasjon.

 

Vil anbefale deg å ta kontakt med en advokat. Som offer for voldtekt så har du krav på en bistandsadvokat og det kan være til god hjelp og støtte i en slik situasjon samt at du har en advokat som ivaretar dine rettigheter. Nå vet jeg ikke hvor i landet du bor, men adv. Hege Salamon, [email protected], er kjent for å være en god og dyktig advokat. Hun har også bred erfaring innen voldtektssaker.

 

Du er tøff som gjør dette og jeg håper at du får den rettferdigheten du fortjener. Lykke til!

[Anonym bruker]

tusen takk

ja da vet du hvor ille dette er,

 

men kommer til å ta abort.

føles som det eneste riktige.

mannen min enig i det å , prata masse i dag,

og det er takket dere alle sammen som har kommet med gode og kloke ord som gjorde at jeg ringte og fortalte det til han.

men andmelde det skal jeg, tenker at han må bli stoppet . sånn at andre jenter slipper å oppleve det samme.

 

så istede for å utsette meg for div dna tester, fostervann prøver osv så tar jeg abort så fort som mulig, legger dette mareritte bak meg og starter med blanke ark

 

takk jenter:)

HI

[Anonym bruker]

TUSEN TAKK VINTERFLICAN . mail adresse er notert

[Anonym bruker]

Huff.., begynte å grine når jeg leste innlegget ditt.. Grusomt.

Kjempeflott at du fortalte mannen din dette så du slipper å være alene. Har selv vært igjennom dette - men slapp heldigvis å bli gravid. 10 år siden her, og jeg tenker fortsatt på det hver dag.

Kjempeflott at dere har tenkt å anmelde det. Jeg ble bare et mørketall, og har angret bittert på at jeg ikke gjorde det jeg kunne for å lage et helvete for voldtektsmannen min.

Lykke til:) og hold oss oppdatert.

 

(Pst; og dere som slenger dritt om å sovne, være full og ha seg selv å takke - håper dere drar til helvete)