Kjemperedd for å ikke komme til enighet

[Anonym bruker]

Nå har jeg sett gjennom de fleste innlegg om ulike typer samværsrett og lest det kommer over på nettet, jeg er ikke blitt så mye roligere av den grunn, så håper kanskje noen har gode svar.

 

Bf snudde ryggen til under svangerskapet, og nå vil han ha hun i helger allerede.

Jeg vil det beste for jenta og er glad han vil være tilstede selv om både han og familien hans har behandlet meg stygt. Vil kun det beste for å bygge opp et godt forhold mellom far og datter. Jeg klarer å skyve meg selv til siden, han har hatt åpne dører hos meg og min familie siden vi ble kjent, han har vært noen dager her, samt komme samme dag som fødselen på sykehuset, men på nytt skal de kjøre over meg å gjøre meg til den stygge ulven for å sette ned foten.

Jeg sier de for han blir lett fyrt avgårde på råd av familien ved å stå på sitt, men de glemmer liksom det vesentlige oppi det hele, nemlig at det er snakk om en liten baby.

 

Men det er alt for tidlig med overnattinger, både for min egen del da jeg umulig er klar, men spesielt for en liten baby, hun er kun 6 uker i morgen! Ammingen gikk ikke, men vi samsover, og hun er kjempe urolig/nervøs på kvelden, mye byssing må til for at hun skal finne roen.

Han bor 2 timers reise unna, har ikke bil, og blir lett hissig når jeg skal prøve å forklare han dette. Han forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan såve der samtidig om jeg skal være så redd. Jeg vil ikke at han skal kunne dokumentere noe for å slippe bidrag.

 

Jeg får kun igjen at jeg ikke tenker på han i det hele tatt, jeg har tross alt hatt hun siden fødselen? akkurat som om det var en lånt ting, og hvorfor jeg vil blande inn det offentlige? vi må da kunne bli enig, ergo at han får sin vilje. Jeg får bare ringe fam.kontoret, men hadde håpet at vi skulle slippe det.

 

Kjenner jeg kommer til å gråte på dette kontoret om vi må dit :s Det skal da være unødvendig å være sånn når han kan komme å gå som han vil.

Hvordan skal jeg kunne argumentere og få han til å forstå?

[Anonym bruker]

Eneste du trenger å argumentere med, er at ungen er FOR liten for overnattinger enda. Ammingen har ingenting å si her. Det er barnets behov for sin primæromsorgsperson som er viktigst. En så liten baby glemmer i løpet av få dager, og må begynne på "nytt" for hver gang det er for lenge borte. Dette gjelder både overfor deg, men tenk deg en person det ikke ser på flere dager hver eneste gang det skal dit? Slik far blir om han skal ha barnet.

 

Du tilbyr det DU føler er best for barnet. Du har støtte fra f eks barneombudet i dette. Dagsamvær er det som er best for spedbarn, og da ofte. F eks er det vanlige et par ettermiddager i uken, à 1-2 timer hver gang. En kan ha enda flere, men de bør ikke være lenger i tid hver gang. Dette har med barns utvikling og hukommelse å gjøre.

 

Så foreslår du f eks 2 ettermidager i uken, med varighet på 1,5 timer hver gang, hos deg og barnet, så har du gitt ham et tilbud han ikke kan "ta deg på". For dette er det du finner som anbefalt om du leter litt på nettet. Er han ikke enig, så får han gå rettens vei. Men for å komme så langt at han kan gå rettens vei, så MÅ han ha mekling på familievernkontoret;) Så det kommer han ikke utenom, uansett. Og å gå til retten tar tid. Imens blir barnet eldre. DU skal ikke ta det til retten. Du skal bare tilby det du mener er forsvarlig i forhold til barnets alder og personlighet.

 

Det er helt vanlig å ha fedre som ikke forstår, men det er helt Uvanlig å sende babyer på helgesamvær;)

 

IKKE la deg overkjøre her. Det er tydelig at du er den som VET barnets beste her. Stå på for ditt barn!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

aldri finn på å send henne til overnatting når hun er så liteN. De anbefaler ikke overnatting før nærmere et år.

[Anonym bruker]

Innleggene over her har helt rett. Du kan ikke sende fra deg et så lite barn på overnatting. Det er barets behov som kommer først og det må far ta hensyn til. Selv om han ikke vil forstå det når du argumenterer, så vil han i alle fall måtte forholde seg til det om det blir rettslig avgjørelse på det eller dere møter til mekling på familievernkontoret.

 

Jeg tror faktisk ikke han vil høre på deg eller forstå uansett hva du argumenterer med. Han er alt for opptatt av seg selv og sine rettigheter til å ta inn argumentasjon. Og det er heller ikke sikkert han engang vil ta inn det som mekler sier om små barns behov. Jeg har arbeidet som mekler og mange fedre hører ikke på argumenter om små barns behov uansett hvem som fremfører dem nettopp fordi de er så besatt av rettighetene sine.