Mannen og jeg hørte barneføtter som løp over gulvet når vi hadde lagt oss i går, men når mannen sjekket så lå begge barna våre å sov!

[Anonym bruker]

Anonym 12.41 her.

 

Nei jeg var ikke med på åndenes makt. jeg lærte meg å leve med dem.. hehe. Bare dumt at den snille gamle damen ikke gjør husarbeidet for meg...

[Anonym bruker]

å herregud..

Trodde ærlig talt ikke det fantes såå mange tullinger her inne. Alt har en logisk forklaring.

[☆lieela]

Snakk til meg på chatten en dag, så skal jeg se på det.

[Anonym bruker]

Ikke noe å være redd for, hører slikt daglig i leiligheten over meg, og der bor det ingen. Bare be den/dem om å dra.

[Anonym bruker]

Kan du se slike ting?

 

Hi

[Anonym bruker]

Dere har hatt barn i over 5 år. Det tyder på at minst ett av barna er over 5 år. Han eller hun har kanskje lært seg å ligge i sengen og late som han sover?

[Anonym bruker]

Selv i splitter nye hus kan man oppleve spøkelser. Noen ganger kan gamle ting (antikviteter) ha et spøkelse tilknyttet til seg. Det har hendt at folk har kjøpt et møbel på loppemarked eller en auksjon, og tatt det med hjem, Og opplevd paranormal aktivitet etter at det kom i hus.

Det siste jeg hørte var en familie som arvet en gammel stol fra en avdød onkel. Etter at den kom i hus, skjedde det mye rart rundt den gamle stolen.

 

Selv bor vi i et gammelt hus og får besøk innimellom. Har hørt mye rart, både stemmer og skritt. Barn og voksne.

 

Vi bor på en gammel gård.

 

 

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/10868701

 

I denne tråden skrev jeg om opplevelsen min. Limer den inn her, så slipper jeg å skrive det på nytt.

[Anonym bruker]

Vi skulle legge oss og var inne på barnas rom. De sov tungt med munnen åpen og helt klart i tung søvn. Vi gikk så inn på rommet vårt ved siden av, la oss i sengen og slukket lyset. Da hørte vi løpingen. Alt skjedde i løpet av ett minutt, mannen sto øyeblikkelig opp, barna sov tungt. Ikke sjans i havet at det var en av våre barn.

 

hi

[Anonym bruker]

Vardøger kan det jo også ha vært.

Lyder av deres egne barn som hang igjen i veggene.

Mye mellom himmel og jord!

 

 

[Anonym bruker]

Sikker på at det ikke har lurt seg inn ei katt?

[Mrs. Bouquet]

Poltergeist (av tysk poltern, bråke, støye, og geist, ånd) eller bankeånd (fra norsk folketro), paranormalt vesen som angivelig gjør ugagn, f.eks. kaste tallerkener ut av hyllene, velte skap eller knuse lyspærer. Poltergeister opererer som regel innendørs, og både privatboliger og næringsbygg skal kunne hjemsøkes av dem. Poltergeister fraviker fra parapsykologiens definisjon på ånd (døde mennesker), da den ikke har sjel. Derimot defineres poltergeist som en energi som dannes som følge av at et menneske gjennom lengre tid har undertrykt sterke følelser som angst, frykt og sinne. Disse følelsesmessige energiene absorberes av omgivelsene inntil de får en egen dynamisk energi som kan minne mye om en tradisjonell ånd eller spøkelse. Denne virksomheten er en kraftig manifestasjon av det parapsykologene kaller psykokinese (PK), dvs. bevege gjenstander ved hjelp av tankekraft. Et poltergeist kjennetegnes gjerne ved at paranormale medier ikke kan kommunisere med dem.

 

Av paranormale medier blir det sagt at et poltergeist ikke lar seg utdrive eller fjerne - det kan bare kontrolleres og undertrykkes av vedkommende som har vært opphav for energien.

 

I norsk folketro blir slike fenomener gjerne regnet som de underjordiskes verk (se hulder, skrømt).

 

[Anonym bruker]

Ingen katt. Det var helt tydelig barneføtter som løp over gulvet, akkurat slik når ungene løper på do om natta.

 

Hi

[Anonym bruker]

Men hvorfor sto mannen din opp bare fordi han hørte et av barna løpe på do, lurer jeg på...?

[Anonym bruker]

Fordi minste har akkurat sluttet med bleie og klarer ikke helt få til tørkinga selv ennå..

[Anonym bruker]

Det finnes mere mellom himmel og jord ja.

Mannen min måtte hente jentungen inne på rommet hennes ,jeg turte ikke ha henne der en natt,da bråka det på rommet hennes med leiker løping masse lyder hun sov ,så han bare tok henne ut av sengen og bar henne oppi senga til oss.

 

En annen gang stod jeg bøyd over tørketrommelen og tok ut klær.Da hørte jeg en manns stemme som sa navnet mitt,jeg tittet opp på mannen min,trudde var han men han sa det var ikke meg ,men jeg hørte det.

Du må bare si høyt gå vekk du har ikke noe å gjøre her,andre ganger må du gjøre noe annet ,men orker ikke å skrive så langt nå.Det er med vie vann.

[Anonym bruker]

Helt sikkert et av barna som gikk (løp) i søvne. Jeg gjorde det omtrent hver eneste natt fram til jeg var rundt ti år gammel...

Har ikke mye troa på at det er spøkelser og slikt som de fleste andre her tror.

[Tokatter_USA]

Jeg har ingen formeninger om hva som forårsaket det, men jeg har også hørt skritt som ikke har hatt noen logisk forklaring. De var helt klart skritt, men ingen synlige mennesker knyttet til dem.

 

Det ene var i en gammel bygning på college campus som ble brukt til atelier av kunststudentene. Jeg kom dit kl. 10 om kvelden og jobbet med leire i kjelleren. En jente gikk da jeg kom, og da var jeg alene. Etter en stund hørte jeg skritt ovenpå som gikk mot trappen, og jeg ventet på at noen skulle komme ned og holde meg med selskap.

Ingen kom. Jeg fortsatte å jobbe, uten å tenke mer på det, men så hørte jeg dem igjen. De gikk fra inngangsdøren til trappen, men kom ikke ned trappen, bare stoppet. Dette skjedde om igjen og om igjen.

 

En stund etter midnatt kom en annen jente inn kjellerinngangen, og i det samme hørte jeg skrittene igjen. Jeg spurte om hun hørte noe, og hun hørte det samme som jeg, ble i fyr og flamme og ville opp og se. Men det ville ikke jeg, så vi gikk ut og så opp på vinduene. De var mørke.

 

Dagen etter spurte jeg henne som hadde gått da jeg kom, om hun hadde hørt noe uvanlig (sa ikke hva), og hun sa også at hun hadde hørt skritt hele kvelden.

 

I det andre tilfellet overnattet jeg i et gammelt hus. Det hadde vært fest, og huset var fullt av folk, så jeg lå på en matte i gangen som førte til soverommene og badet. Tidlig om morgenen våknet jeg av skritt som gikk rett forbi meg. Jeg åpnet ikke øynene, tenkte at det var noen som skulle på do. Men skrittene gikk forbi do og til enden av gangen, som endte i en trapp som førte ned til kjelleren. Der stoppet de. Jeg åpnet øynene for å se hvem det var, men det var ingen der. Dette var i annen etasje, trappen gikk forbi første og ned i kjelleren, som var låst, så det var ingen grunn for noen til å gå ned dit.

 

Jeg lukket øynene igjen, men sovnet ikke, og bare minutter etter kom skritt igjen. Jeg åpnet øynene FØR de kom forbi meg, og lå altså med ansiktet mot vedkommendes føtter, og gangen var så smal at de ville gått bare 20-30 cm. fra ansiktet mitt. Og der lå jeg med vidåpne øyne og hørte helt tydelige, alminnelige skritt gå rett forbi meg, men så ingenting. Lyden kunne ikke forveksles med noe annet (ikke knirkende gulv eller noe sånt), det var normale skritt. Alle vet vel hvordan skritt høres? Jeg var også fullt klar over at jeg var våken.

 

Jeg sier ikke at det var spøkelser, for det vet jeg ikke, men at det finnes noe som ikke kan forklares med vitenskap og logikk (ennå), er jeg ikke i tvil om.