Barn nummer 3 ...

[Gjest herr og fru strert]

Jeg ønsker meg så VELDIG et barn til, og vil ikke at det skal bli så stort alders-sprang fra de to vi har til nummer 3 som jeg ønsker meg. Mannen min er heller lunken, svarer av typen "er ikke klar for det nå, men om 5 år kanskje.." og "har nok med de to vi har nå hvertfall".. Vi er unge, rundt 30 begge to, så tid har vi. Men jeg tenker på ungene.. Har selv en søster som var 9 år yngre enn meg, og det blir ikke det samme som å ha jevngamle søsken. Positivt og negativt selvsagt.. Men jeg synes det er best å samle "flokken".. Minste vår er 3 år nå, så det blir uansett minst 4 år mellom. Eldste er 6,5 år. Jeg har dessuten ikke lyst å strekke ut småbarnsperioden over flere ti-år.. Ser og føler jo hvor godt det er når de er litt større og mer selvstendig slik vi har det i huset her nå, og jeg tror det er tøft å "gå på igjen" med baby etter mange år (?). Tenker på dette her hele tida, og føler at jeg ikke klarer å si noe som får ham til å ta stilling. Han skyver det unna, viker for en skikkelig diskusjon. Er redd for at han skal si nei og mene det forever, så jeg tør ikke presse frem noen diskusjon. Synes ikke det er riktig å mase på ham heller. Men jeg øsnker meg det så veldig

 

what to do?

[3småtroll♥]

Har vært der! Og har tre barn;=)

Må si at jeg maste litt i en periode:)

Mine beste argumenter var disse:

-jeg kunne være hjemme med babyen når eldste begynte på skolen- da hadde hun en mamma som hentet og leverte hver dag;)

-ville ikke ha for mange år mellom barna(ble 4,5 år mellom minste og mellomste)

- vi får etter liv etter at barna blir store også Tenk så heldige vi er som kan begyne å reise mer alene og gjøre "voksenting" mens vi enda er "unge". Mange av våre venner har nettop begynt med barn så vi er hakket foran...

- barna får et bedre forhold seg imellom når det ikke blir så stor aldersforskjell

Var vel det jeg brukte mest;)

Her begynte han med et klart "Nei", så gikk det over til kanskje, også ble det et "Ja- men kan jo vente litt".... Det ble 2mnd så var jeg gravid:)

Så nå har vi tre nydelige barn og har aldri angret et sekund hverkan jeg eller mannen min!

[2nj♥]

Jeg har også to, og kunne nok tenkt meg en til. Mannen synes det er nok med de vi har og har slått seg til ro med det. Nå er det en stund siden jeg tok det opp også, nettopp fordi jeg vet hva han mener og fordi jeg føler jeg må være helt klar for det selv og ha argumentene på plass når diskusjonen skal gjennopptas.... Minste her er straks 3 år, så jeg synes det er på tide å sette igang snart om det skal bli en nr 3. Jeg er over 30 og har ikke lyst å få barn etter 35 iallfall.... Men jeg synes det er viktig at han også er med på det og ikke bare "gir etter" for mitt mas om en baby til.....

 

Nei, det ble ikke noe råd her da, men jeg føler meg litt i samme situasjon og er spent på om det kommer noen gode råd her

[Gjest herr og fru strert]

Takk for svar:) Får håpe vi kan få til noe liknende. Jeg tviler ikke på at pappan her kommer til glede seg like mye som meg hvis det skjer, men han ser det ikke helt sånn enda.. Nå har vi masse venner som får barn i hytt og pine rundt oss, jeg får passe på at vi besøker de som smiler og sover og ikke de som sliter meg kolikk.. he he.

[Gjest herr og fru strert]

Hm, ja ikke bra om de bare "gir etter for mas" i en så stor sak... Min mann sa her om dagen at hvis de "kom som ferdige 3åringer hadde jeg sagt ja tvert", dvs det er baby-styret han ikke ønsker seg så veldig. Her kan jeg nok treffe ham med en del god argumentasjon mht at det faktisk er jeg som har tatt det meste styret her i gården (han har feks ikke hatt èn våkenatt, og vi har hatt mange). He he. Et argument han har som jeg synes er godt og som jeg tar alvorlig er at han er redd et barn til vil gi (enda) mindre plass til oss som par. Men så er det dette med at småbarnstid er en kort periode og livet er (forhåpentligvis) langt. Og barna er det alle beste vi har sammen!

[partyoffive]

Jeg ville ventet. Spiller ingen rolle i lengden om det er 1 eller 5år mellom barna. De får venner på bhg og skole. Man har jo ikke flere barn ofr og 'lage venner' til de, men for at de skal ha hverandre livet ut.

 

Vi har 3 barn. 18 mnd. mellom de 2 eldste og 3 1/2 år mellom de 2 siste. Hadde det ikke vrt for at vi var 35 og 42 når nr.3 ble fòdt (tic-tac, tic-tac...) hadde vi ventet enda 1 eller 2 år uten tvil!!

 

Ikke vent 9 år, men gi dere selv god tid.

[auro]

Har nettopp fått nr 3. Har to på 7 og 5, minsten er 8 uker. Vi er 34 og 40. Må si det har gått veldig bra så langt. Selv om lillebror sliter litt med magen og skriker en del er jentene såpass store at de forstår og faktisk kan hjelpe til litt. Ingen sjalusi så langt, men de krangler om å passe på han :-)

Mannen min kunne nok også godt ha tenkt seg å få en ferdig 3-åring. Må si det er litt tøft med nattevåk igjen, men han sover heldigvis ganske bra.

Tenker mer på hvordan det blir etterhvert når han blir større. Må opp tidlig med han i helgene, har blitt vant med at jentene klarer seg selv ei stund. Når alle 3 skal følges opp med skole og fritidsaktiviteter. Men det er vel ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Alt ordner seg og det er mange som har klart det før oss.

[Dægern døtte]

Her har vi en 11 åring, 8 åring og 1 åring! Kjempekoselig med en attpåklatt:-) Har ikke angret ett sekund...måtte "mase" meg til veslemor, men mann min sier nå i etterkant at han er glad jeg maste!