Flere som blir gal av kresen mann?? i matveien.

[Anonym bruker]

Min nekter å smake på nye ting,det eneste jeg får høre er: Liker ikke!

Og han nekter å spise rester,har vi forskjellige arbeidstider så blir det laget to middager på en dag. ARGH. Skilsmissegrunn dette her asså.

[Anonym bruker]

Jeg er som din mann, og mannen min blir litt irritert på dette, men skilsmissegrunn er det ikke for han heldigvis!

Hadde han villet skilles på det grunnlaget hadde jeg tatt hintet om at jeg mangla mye annet også!

[Anonym bruker]

Voksne folk som ikke "liker" mat er det dummeste jeg veit!

 

Mannen min er ikke sånn, men har en svoger som aldri kan spise noe nytt. Han han har ikke smakt mye i oppveksten!

 

Synes det er usmakelig med voksne mennesker som pirker i maten!

[Anonym bruker]

Mulig det er det dummeste du vet, men det finnes faktisk mennesker som ikke klarer å få ned enkelte typer mat. Jeg er kresen, og serveres det mat som jeg ikke klarer enten smak eller tekstur på så klarer jeg faktisk ikke å svelge det ned! Utrolig kjipt å være kresen, jeg skulle virkelig ikke ønske at jeg var det for det er svært begrensende å være det.

 

Jeg går heller sulten en å prøve å tvinge i meg noe jeg ikke liker. Da skjer det to ting: enten spiser jeg det ikke, eller så prøver jeg å spise og brekker meg og kaster opp. Hyggelig å sitte å brekke seg ved matbordet...

[Anonym bruker]

Man kan ikke noe for at man ikke liker. At man hadde foretrukket noe annet, og dermed demonstrerer ved å pirke i maten, ja DET er noe annet. Jeg takler ikke fett, jeg brekker meg når jeg hører det knaser mellom tenna mine. Så når jeg spiser lapskaus hos min manns mormor ligger halvparten igjenn på fatet. Hun koker nemlig hele kjøttstykker med fett og bein og tar seg ikke bryet med å rense kjøttet før hun hiver det tilbake i gryta. Lappskausen er nydelig den, og jeg har tatt motet til meg og sagt det som det er. Så de ler bare av meg ved middagsbordet, hehe:p

[Anonym bruker]

Som tidligere sag: Voksne folk, osv....

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet. Liker han ikke maten eller vil ikke ha rester så kan han vel lage seg mat han liker selv. Ta seg en brødskive f.eks. Antar at du ikke bruker en halvtime på å lage mat bare til ham, hvis han er vant til å få alt han ber om så skjønner jeg at han ikke slutter. Finnes de som faktisk ikke liker særlig mye av forskjellig mat, men da er det bare for dem å lage seg noe de liker.

 

Du visste vel dette før dere gifta dere, så noen skilsmissegrunn kan det ikke være.

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig glad for at jeg er gift med en som har hatt en arbeidskarriere i militæret, og spist mange måltider i bushen.

Han er takknemlig for alt jeg lager.

 

Eksen derimot, han klagde på alt jeg lagde til av mat, og det var ikke måte på hva han klaget over. For stekt, for lite stekt, for mye pepper, for lite, for ditt, for datt. Ble gal av det. Jeg stakk han med gaffelen etter 5 års klaging ved middagsbordet, på armen! Ikke sånn at han blødde eller noe, men såpass hardt at han fikk vondt. Og så sa jeg at NÅ ER DET NOK! Reiste meg opp, gikk.

 

Nå lager han maten sin i ensom majestet.

[Anonym bruker]

Å jada. Her skal vi helst ikke ha fisk, alle slags former for gryteretter, supper eller mat stekt i form f-eks. lasagne.

 

Skal helst ha biff, bakt potet osv. hver dag. Jeg blir gal. Dersom jeg har dristet meg til å lage noe på "vil helst ikke ha"-lista, spiser han, men jeg ser på hele ansiktet at han helst ville hatt noe annet..

 

Og rester vil han ikke spise, selvom vi innimellom han en full middag igjen fra gårsdagen.

[Anonym bruker]

Argh...sånn var eksen min også! Det var alltid jeg som kom først hjem fra jobb, så det var naturlig at jeg lagde maten. han hadde alltid noe å utsette på den, og jeg er flink til å lage mat, men den var for varm, for kald, for sterk, for mild, for kjedelig, for enkel, for usunn, for helsekost osv

 

Tilslutt spurte jeg han om han kunne gi meg litt råd angående jobben, og det kunne han jo. Så jeg la ut om at det var noen som alltid klaget på den jobben jeg gjorde, selv om jeg gjorde mitt beste, og at det virket som de lette etter noe å klage på, hver dag. Slutt!, sa mannen. Ok, sa jeg, da sier jeg herved opp som kokk her hjemme.

 

Han tok seg litt sammen etter det, men ikke så veldig, så det var en sterkt medvirkende faktor til at forholdet tok slutt.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått ut i streik. Hadde ALDRI laget to middager. Da får han lage pysematen sin selv.

Kresne voksene er patetisk.

[Anonym bruker]

Mannen min har en ganske lang liste over ting han ikke liker og det er alvorlige greier. En gang han prøvde å spise noe av det mens vi var på besøk ut av høflighet endte han opp på do med brekninger og opp kom all maten (det hadde nok vært bedre å bare la være å spise det). Det er utrolig slitsomt for gutten vår ser ut til å ta etter ham, men det er egentlig ikke irriterende - mest slitsomt.

[lavendelblomst]

Jeg er flink til å lage mat, jeg kan det, jeg lærte av moren min fra jeg var liten.

Men mannen her i huset begynner å klage før jeg har begynt å lage maten!

Han er egentlig ikke redd for å prøve nye ting, eller at han selv lager nye ting, men det har nok noe med at jeg liker litt sterk mat, eller så er han bare generelt skeptisk. Og han finner alltid noe å klage på. Så jeg er lei av å lage mat, sjøl om jeg synes det er utrolig gøy!

[Tweak]

Jeg også har en mann som i prinsippet er kresen. Det er mange ting han ikke liker, men samtidig er det mange ting som jeg ikke er så veldig glad i heller.

 

Men tingen er at han har lært å stole på meg.

 

Og jeg har lært meg å tilpasse maten jeg lager til hverandres smak.

 

Derfor vet han at maten jeg lager som regel smaker godt, selv om det er ny mat. For jeg ville ikke lage noe som smaker vondt...

 

Samtidig vet han at det er LOV å si at denne gangen ble det for sterkt for ham, slik at jeg kan huske på det til neste gang.

 

De gangene vi er hjemme alene kan vi lage oss den middagen vi vil. Da benytter jeg sjansen til å lage meg sterk mat eller suppe. Han lager seg pytt i panne eller kjøper seg noe ferdig for han bryr seg egentlig ikke om å lage mat, he he. Men er vi sammen så spiser vi sammen og jeg lager ikke to middager like lite som jeg lager noe jeg vet at han ikke liker.

 

Hadde ett uhell forrige uke... Det deiset nedi litt mer krydder enn det burde og jeg hadde ikke noe å nøytralisere det med slik at maten ble uspiselig for ham (magen hans takler ikke sterk mat den...). Så da laget jeg noen ostesmørbrød til han og så fortsatte vi middagen sammen likevel.

 

Tingen er kompromiss i hverdagen og det å lære seg å stole på hverandre. Ta litt nytt i gangen! Min mann spiser nå grønnsaker til middagen, noe han fnøys av for ti år siden da vi treftes. Men det er da slike ting som vi begge liker og ikke mors frossengrønnsaker fra pose... :-)

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ikke har lest alle innleggene, men...

 

Jeg er både kresen og allergisk. Har slitt med dette hele livet. Det verste jeg vet er å forklare andre hva jeg kan og ikke kan spise. Blir derfor så provisert av andre som spiser alt og skal kritisere hvordan jeg og andre er i matveien. Når man ikke kan si at det noe man ikke liker, hvordan kan dere da vite hvordan vi har det.

 

Jeg lager all mat selv og lager innimellom to retter. Dette fordi samboer skal få litt mer variasjon enn det jeg spiser. Hva er galt med det?

 

 

[Anonym bruker]

Min spiser heller ikke restemiddag,utrolig iriterende hvis vi f.eks har hjemmelaget pizza eller kjøttkaker.

Unga og jeg varmer opp rester dagen etterpå,men han får en ny middag.