Grense for å ta prov abort?

[tintafant-m/2 jenter]

Hvor går den egentlig? Er gravid nå, enten starter jeg på uke 12 eller 13 i morgen. Skulle ta abort forrig euke, men klarte det ikke. Samboeren min er helt i mot et barn til, og det har vært noen heftige diskusjoner. Har et press på meg nå da han fortsatt ønsker dette. Må ringe gynekologen min i morgen. Vet at jeg har sist evalget, men hvordan skal jeg klare å gå i mot han sønske?

 

Han har gått med på at er det for sent i morgen, så er det for sent, men han er ikke innstilt på å få denne beskjeden.

[Norwegian by injection]

Jeg tror det er uke 12.

[tintafant-m/2 jenter]

Jeg klarer bare å finne at det står 3mnd.. Lurer på om det er til og med uke 12+6 eller innen uke 12. I forrige uke sa hun i hvertfall at jeg burde få det gjort den uken. Det var forrige onsdag. Jeg tror jeg får nervøst sammenbrudd av dette. Han har tydelig bestemt seg for at det blir fjernet og har oppvartet meg hele helga. Jg tenker mye, men føler jeg ikke kan ombestemme me enda en gang om jeg er innen fristen.

[tintafant-m/2 jenter]

Fant abortloven nå, og der står det utgangen av uke 12. Herregud, ser ut til at jeg må ta abort.. Lurer på hvordan forholdet vårt blir etterpå..

[Den heldige eier av ett barn]

Hvorfor skal han få bestemme? Det er nesten umulig å hate et barn som er født, mens du kan angre deg ihjel på det som du tok vekk. Du høres ikke helt gira ut på tanken å få det fjernet.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Kjære deg, om du er så tvil burde dere prate med noen. Amathea f.eks..

Jeg sier ikke det fordi jeg er abortmotstander i høy grad, mer for din egen del.

Grensen er 12uker, men man kan få innvilget ved særskilte grunner etter den tid, ved å sende søknad.

 

Det virker som om du ikke vil og ikke gjør noe for mannen din sin del. Det ødelegger for dere i begge i ettertid.

[Gjest]

Hvordan skal du kunne tilgi at han tvinger deg til abort?

[Gjest]

"men hvordan skal jeg klare å gå i mot han sønske?"

 

Hvordan kan du gå imot det du selv ønsker?

 

Gi deg selv tid til et skikkelig valg. Og som sagt over her kontakt althea.

 

Det er din kropp og ditt valg uansett.

[tintafant-m/2 jenter]

Jeg føler at jeg tvinger på ham et barn han ikke vil ha, og vi har to friske barn som han sier. Jeg vet at jeg allerede elsker den lille i magen, men hvordan kan jeg være så egoistisk å trumfe gjennom dette? Har sagt til ham at det sikkert får følger for forholdet vårt da keg kommer til å slite etterpå. Han forstår det, og han sier han skal støtte så best han kan om jeg beholder barnet, men at hans største ønske er at vi tar det bort.

 

Hva har jeg igjen om jeg beholder det? jeg får et barn til å elske, men hva mer?

Han vil ha store problemer med å forholde seg til sv skapet, og han vil ikke reise på ferier el annet med et lite barn igjen. Føler seg for gammel til det meste, sier han. Jeg er 31, han 41.

 

Tar jeg det bort, vil ikke de to andre barna merke så mye til det. Forholdet vårt blir anstrengt ja, men kanskje jeg er glad for bslutningen på lang sikt?+ Tror jeg uansett val, kommer til å angre på detn ene eller andre måte.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Da jeg var 17år og 16uker på vei - ville barnefar at jeg skulle sende inn søknad.

Jeg hadde funnet det ut den dagen.

 

Jeg hadde bestemt meg før jeg satte meg inn i bilen og kjørte til Trheim for å se hvor mange uker jeg var på vei - at jeg skulle ha barnet. Men IKKE om barnet var sykt. Noe mamma nikket ja til. (Mamma ville gjerne at jeg skulle beholde uansett, men skjønte at jeg ikek ville ha et sykt barn..)

Jeg visste igrunn fra den dagen at jeg ville bli alenemor. Faren stilte ikke opp og gjør det ikke enda.

 

Det ble mye bråk å få i svangerskapet fra barnefaren - men jeg har aldri angret på at jeg ble mor som 18åring. Selv om jeg gjerne skulle vært 24.

Poenget er at det valget jeg tok gjorde jeg med et hjerte som sa at jeg ikke kom til å angre.

Hadde faren overbevist meg til å ta abort, ville jeg ikke kunnet holde rundt han mer.

 

En annen ting var at jeg egentlig visste at han ikke var rett for meg også. Han kunne komme til å stikke av når som helst. Han fikk seg dame da jeg var 20uker på vei. (Og vi hadde ikke slått opp enda...)

 

Hvis en mann tvinger deg til å gjøre noe du ikke vil, er han egoistisk og tenker på seg selv.

Et barn er skremmende og det er mye som skal klaffe for å få økonomi og lign til å gå rundt med en nr3.

Men, kjærligheten til barnet kommer aldri til å visne.

 

Så mye jeg har gått gjennom av det bf har sagt og gjort - har aldri fått meg tilå angre på valget.

 

Daniel er den viktigste i livet mitt.

Uten han ville jeg ikke vært den jeg er nå.

 

Du må la dette bli din avgjørelse og ikke din manns.

Dere må snakke i felleskap. Og bli enig.

Ikke la han styre deg.

 

Da er forholdet kommet på grunn allerede. Og når og hvis det gjør det, sitter du kanskje der og tenker: Hvorfor beholdt jeg ikke barnet?

 

Jeg skal ikke si at du skal gjøre det ene eller det andre - bare at du bør tenke deg om og snakke med fagpersoner for å vite hva DU vil.

 

Klem til deg

[Miss Misantrop]

Du skriver; Jeg vil ha et barn til, men hva mere?

Det faller på sin egen urimelighet. Du vil ha et barn til, et barn som allerede er til og som er elsket av sin mor.

 

Du skriver at du tenker at kanskje det er best for barna dine i det lange løp, men jeg kan overhode ikke tenke meg at de ikke blir like glade i denne søstern eller broren som de er i hverandre.

 

Du skriver at du ikke kan gå i mot hans vilje, men han kan tydeligvis gå i mot din.

 

Det spiller ingen rolle om han varter deg opp, om han blir sur om du tar abort. Det spiller ingen rolle at han sier han skal støtte deg i tiden etterpå (hvordan kan han trøste deg når han med viten og vilje er orsaken til din sorg?) Det som spiller en rolle er om du orker å leve med en abort, og om du orker å leve videre med denne mannen som presset deg til noe sånt.

 

Lykke til med valget DITT og valget er ditt alene.

(Antagelig også sorgen)

[♥♥♥]

kjenner jeg får vondt i magen av innlegget ditt. har en venninne som gikk igjennom det samme. ho tok til slutt prov abort, og det er ingen enkel situasjon nå. de holder fortsatt sammen, men det skurer og går- går så lenge som det går sier ho. husk at det er mye følelser rundt å ta abort. mange sliter med sorgen hele livet, og utfra det du skriver antar jeg at å ta en prov abort for deg vil være svært belastende. samboeren din får jeg ikke særlig gode vibber for, høres ut som han er veldig opptatt av å kjøre igjennom sin mening i denne saken. forholdet deres får muligens en knekk uansett hva som skjer, tenk på om du vil gå igjennom livet uten spiren eller ikke. en av dere vil sannsynligvis sitte igjen med vonde følelser uansett... og ingen vet hva fremtiden bringer.

 

lykke til!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Det virker på meg som om du gjerne vil ha barnet! Du elsker jo barnet i magen allerede, hvordan i alle dager skal du klare å fjerne det?

For meg så er ikke det at han føler seg gammel en god nok grunn til at du skal ta abort. Hvis han ikke vil ha flere barn, kunne han ha gått for å kutte strengene da.. For lenge siden.... Ikke kutte av et liv som allerede er lagd!

Merker jeg blir litt oppgitt, ikke sint eller noe, men oppgitt.. Lever meg litt inn i situasjonen din...

[3småtroll♥]

Huff- dette kan ikke være lett for deg!

Jeg skal ikke si at mannen din er egoistisk osv for det virker faktisk for meg som at han skjønner at dette er hardt for deg samtidig som at han ikke vil ha fler barn i utgsnspunktet..

Syns det er litt dumt at alle her kaster seg over han for mannen må jo få lov til å ha en mening han også

Jeg syns selvfølgelig ikke at du skal ta en abort for hans skyld!!!

Dette er en avgjørelse som du og han må leve med resten av livet uansett hva du bestemmer deg for!

For meg virker det som at du faktisk egentlig vet hva du vil- og det er å beholde barnet;) Så lenge du faktisk har følelser for det vil det bli tøft for deg og dere dersom du velger abort!

Syns du skal forklare mer for mannen din og snakke ordentlig med han om dette. Du har jo ikke all hverdens tid til å ta en avgjørelse desverre, men lytt til hjertet ditt og ta dine følelser på alvor!!!

[tintafant-m/2 jenter]

Takk for alle svar. Blir diskusjoner på gyn om hva de skal gjøre. Min yn mener jeg er over 12 uker, men at jeg mest sannsynlig vil få innvilget siden jeg allerede hadde en søknad inne før 12. uke. Har sagt at vi trenger en ssamtale begge to.

 

Må bare si at jeg ser samboeren min sliter også, så jeg vet at det ikke blir enkelt uansett utfall i denne saken. I slike situasjoner skulle jeg gjerne hatt fasit. Han sier han skal kappe strengene nå for en slik situasjon skal vi ikke oppleve en gang til

[mamma søker barn-har fått 2]

Det er 12 uker som er grensen.

 

Senabort er vel strengt tatt for litt andre årsaker enn at barnefar ikke ønsker barn.

 

Ønsker deg lykke til enten det er sånn eller slik.

 

Hvis du er 12 uker på vei ifølge terminkalkulator, så er vel fosteret bare 10 uker, siden det legges til 14 dager før befruktning i termin.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Var ikke meningen å legge all skyld på mannen din. Men han burde nok ha gjort det før dette skjedde.

Finnes jo aldri fasit svar på dette, annet enn ditt eget hjerte! Kan ikke tenke meg inn i situasjonen din engang. Må være utrolig vanskelig..

Ønsker deg lykke til, håper dere kommer til enighet! =)

[Gjest Månefuglen +2imagen]

Grensen for selvbestemt abort er 12 uker. Etter dette er det til uke 18 i nemd. Etter uke 18 blir det vanskelig. 96% av alle aborter i nemd blir godkjent.

[cherry coke]

Jeg er ikke abortmotstander og har tatt abort selv. Vet at valget er vanskelig, men her høres det ut som at mannen din driver med utpressing. Om du ikke tar abort så vil det få konsekvenser for forholdet deres. Hva tror du skjer med forholdet om du faktisk tar abort etter hans ønske?

Vet du, du burde snakke skikkelig med noen som har peiling, for på meg virker det som at du overhodet ikke vil ta abort. For som du sier så elsker du det lille barnet i magen allerede..hvordan kan du ta bort noen du elsker når det ikke er av eget ønske?

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Kjenner jeg får helt vondt i magen av innlegget og blir litt sinna inni meg..

 

Hvorfor skal mannen din bestemme dette?

 

Fosteret er 12 uker, det er en liten baby.. med tær og øyne..

Jeg hadde aldri klart å ta abort.

 

Hvis han ikke vil være sammen med deg lenger om du beholder, er han en egosistisk og barnslig 41-åring!

 

Han kommer til å elske det barnet like mye som de han har, tenk på DINE følelser også, ikke bare HANS!

Dere har laget dette barnet sammen, og må ta avgjørelsen om dette SAMMEN,

HAN skal ikke bestemme at du skal ta abort. Det er din kropp

 

Jeg skjønner også at dette er veldig vanskelig.

Ser at du elsker mannen din veldig høyt og vil ikke gå i mot hans ønsker.

Men tenk hvor høyt dere kommer til å elske dette barnet da..

 

Jeg håper dere finner ut av dette (jeg håper selvføgelig at dere beholder, det er dere som har sørget for at barnet er til, og da syns jeg den fortjener å vokse opp).

Lykke til.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Hadde ikke gjort det,var jeg deg..Det virker ikke som at du selv vil ta vekk babyen,og da tenker jeg at du kommer til å angre i etterkant.Dette er faktisk ditt valg,ikke mannens.

[gerd]

12 + 0 er grensen. til og med den dagen.

[CMH]

Jeg lurer på hvorfor mannen din mener dere ikke bør beholde? Dere er godt voksne mennesker, i 30 og 40 årene. Litt nysgjerrig bare. Hva er grunnen? Økonomi? plassmangel? Regner ikke med overgangen fra to til tre barn er så vanvittig stor. Ikke at jeg vet noe om det enda men. Jeg skal innrømme at jeg var så DUM engang selv for noen år siden og gjorde det som du vurderer å gjøre; å la meg presse til en abort. Jeg hadde null inntekt ( var student på vgs) og bf nektet. Det ble mange tårer og tanker i ettertid skal jeg love deg. Idag har jeg en datter på 8 mnd snart og ikke F om jeg engang vurderte å ta abort denne gangen, selv om jeg er ung. Hun er det viktigste i livet mitt. Ikke finn på å ta abort fordi han presser deg! Mener jeg. Men ditt valg da, til syvende og sist.

[Gjest]

Det er 12 uker, men du kan ta direkte kontakt med gyn avd på ditt sykehus. Du trenger ikke å gå gjennom fastlegen. Det sparer deg tid og trøbbel. Lykke til! Jeg har akkurat vært gjennom lignende selv så jeg vet at det er vanskelig.