Noen som har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som er 7 år , han er veldig urolig i kroppen, problemer med å sitte rolig(fingre og bein)

men er smart ellers, lærte å lese,skrive osv ganske kjappt, er en av de bedre i klassa.

 

Men så kommer problemet , det virker som om han ikke har de lure delen av hjernen i orden,

i dag tegne han på rekkverket i trappa, i en alder av 7, han har ikke gjordt slikt før,

det værste er at han lyger så det renner av han hvis det er noe han har gjordt,

jeg begynner rolig med å spørre , da er det selvf. nei osv men etter 5 min seinere så innrømmer han det og da har jeg blitt KJEMPE sinna.

så nok en gang så kjeffta jeg og smelte med døra til slutt blir så sinna at ååå.

er egentlig en rolig person men akkorat han blir jeg så sinna på av slike ting som at han tar ting (han tar ikke i butikker osv ) men av meg ,sfo mormor osv.

hav skal jeg gjøre med han , han er egentlig en veldig flink storebror, han kan hvis han vil.

men når det gjelder dette her så anner ikke jeg hva jeg skal gjøre lengre.

 

noen som kan hjelpe meg her??????

[Anonym bruker]

ok, takk for hjelpa.

[Anonym bruker]

Dytter, dytter , dytter og dytter.

[Anonym bruker]

Snakk med helsesøster og skole/SFO. Hør hva de tenker om dette. Kanskje dere kunne hatt nytte av BUP? Finne ut om der ligger noe under, om dette er et problem som har vært en stund, og som ser ut til å vedvare.

 

Sitter han rolig på skolen? Takler han overganger i SFO bra? Har han venner? Hvordan er det med lekser - gjør han dem greit?

 

Ellers så er det ikke SÅ uvanlig at unger i den alderen finner på mye rart, og at de lyver litt;)

[Anonym bruker]

de klaga veldig i bhg, å spurte om de kunne kontakte pp å det sa jeg ja til, de fant ikke ut av noe, de mente at han bare er en veldig glad gutt som liker å få med seg det meste.

Blei sjekka for ADHD osv men de fant ikke noe galt.

Han har mange venner, er sosial og alt men de virker som han mangler et gen liksom, hva som er lurt å det å skjønne når noen er sinna, han på 5 skjønner dette mye fortere en han på 7 år.

[Anonym bruker]

Hvor gammel var han da han ble testet første gang?

 

Min har ADHD, og ble første gang testet som 5-åring. Da kunne de ikke si hverken det ene eller det andre.

 

Pushet på, og fikk ham testet igjen da han var 7. Da av en annen på PPT. Da var det ikke tvil lenger. Og diagnosen ADHD ble satt av barnelege rett etter.

 

Ikke godta første som blir sagt, og slit med resten alene. At en trenger hjelp trenger en ikke diagnose for å ha rett på. Det er vanskene barnet har som teller. Dette sa PPT til meg en gang.

 

En annen ting kan være at ungen er i grenseland mellom ADHD og "normal" og derfor ikke trenger/får diagnose. Mitt andre barn er slik. Der blir alt godt tilrettelagt, også i skolen. Dette går bra:)

 

Jeg vet det er en kamp og ikke noen enkel sak når en står midt oppi ting. en trenger støtte underveis for ikke å gi seg. En KAN ikke gi seg, for da taper barnet.

[Anonym bruker]

Han var fem år når de sjekka han, de tok en del tester på han.

 

han lærer fort osv.

de på skolen sier at han er litt urolig men at det går over , de bare legger handa på han slik at han slutter å tromme med blyanter osv.

 

de jeg tenker litt på som jeg har hørt om er at han kanskje raggerer på E stoffer, har hørt at noen barn kan bli hypper av dette.

 

er bare så sliten av å kjeffte på han, får så vondt inne meg, liker jo ikke å kjeffte å hyle men, det går en grense på hvor tolmodig jeg klarer å være.

veit det jeg er voksen, men det klarer jeg ikke være det i den situasjonen, å er redd jeg skadder mitt barn snart (ikke fysisk altså men psykisk)

[Anonym bruker]

Min har klisterhjerne og høy IQ, noe som lurte alle lenge når det kom til læremåter. Vi trodde han kunne lese godt og at han også fikk med seg hva han leste. Men det han har gjort, er å huske det som har blitt lest FOR ham, for så å lese det nesten feilfritt rett etter selv.

 

Matte har alltid vært enkelt for ham og det forstår han, så lenge det ikke er leseoppgaver. Da henger han ikke helt med lenger, om ikke noen leser dem for ham.

 

Han har da dysleksi i tillegg til ADHD'en.

 

Du skal ikke se bort fra at din sønn trenger å tromme med den blyanten for å klare å konsentrere seg og få med seg det som blir sagt. Det er ganske vanlig for de med ADHD/grensen til ADHD.

 

Ikke kjeft så mye. Legg heller mer vekt på alt det positive som tross alt er der.

 

Klarer du å få det til, så gå på et kurs som heter "De utrolige årene"(Webster-Stratton. Der finnes bok til dette med samme navn). Dette kurset er gjennom Bufetat.

[Anonym bruker]

 

Han kan lese det veit jeg å skrive det har jeg testa på mange måter så det er jeg ikke itvil om, men det kan hende som du sier at han trenger litt bråk for å konsentre seg, jeg måte ha musikk på når jeg skulle gjøre lekser husker jeg.

 

trur ikke de ha rslike kurs her på byggda her har me ikkje meir enn me må.

 

 

men du har rett i det å være tolmodig, håper ikke jeg har skadda han mor mye enda da.

 

Hadde han hatt en diagnose så skulle jeg gjordt det jeg kunne for at det skulle gå bra , men han fikk ikke det men skal høre med skolen igjen trur jeg.

 

(jeg er ikk fornekter altså, hade han hatt en diagnose, så hadde jeg rulla opp armene å tatt det som kom)

 

men jeg skal prøve å være rolig å bitte tenna sammen å prøve.

 

takker.

[Anonym bruker]

En ting du skal huske, og som jeg hele tiden har vært veldig klar på, er at diagnose eller ei; barnet er som det er uansett. Ingenting endrer seg i barnets problemer bare med en diagnose. Problemene er der og det er de du må gripe fatt i på beste måte. Diagnosen endrer lite i dette, annet enn å gi flere rettigheter.

 

Den boken jeg nevnte kan du kjøpe/låne på biblioteket selv om du ikke får kurset:) Det er en bok jeg anbefaler til alle med barn egentlig.

 

Selv om du ikke vet om det er ADHD eller ikke, så kan det være nyttig å lese om ADHD og forbindelser med skolesituasjon osv.

 

Legger ved link til ADHD Norge:

 

http://www.adhdnorge.no/

[Anonym bruker]

 

Takker, veit at selvom legen sier en ting er ikke saken det at det er riktig alikavel.

Skal se på den boka, takker alle råd tas imot med åpne armer.