vurderer å melde et vennepar til barnevernet.

[Anonym bruker]

er i en vanskelig situasjon. et vennepar av oss har ei jente på 1 år. far er oppegående og jeg tror han er "skikket" til å ta seg av barnet, men mor, som har masse kjærlighet til barnet sitt, strever. vanskelig å forklare her hvordan hun er, og det er vel heller ikke det viktige, men hun har alltid på nok klær, hun får det hun trenger av mat ol, men når det kommer til å leke med jenta og bare være sammen med henne er saken en helt annen. virker som hun tror at mat og rene klær er alt et barn trenger. det er tusen flere ting og eksempler, men værtfaill, jeg tror kanskje dette ikke er omsorgssvikt, men jeg mener hun trenger veiledning. får de dette av barnevernet hvis jeg melder og de følger opp saken, eller tar de bare de mer alvorlige tilfellene hvor det er snakk om å ta barna ut av hjemmet??

 

klønete forklart dette, men håper på noen svar.

[Anonym bruker]

Synes dere burde snakke med paret før dere går til barnevernet. Om dere er venner så er det realt gjort av dere å snakke med dem først. Gi dem en sjanse til å forbedre seg, til å selv søke hjelp og til å snakke om det som kanskje er problemet i hjemmet.

[Anonym bruker]

hmmm... kan godt forstå at du mener det, men det er nok ikke aktuelt. denne dama trenger mer hjelp enn det vi eller de selv kan gjøre. det er akkurat der det ligger. hun har ikke forutsetninger for å gjøre noe med dette uten å få hjelp utenfra. så jeg ønsker ikke å ødelegge vennskapet vårt, men ønsker barnets beste. HI

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg og jeg synes det er flott at dere tenker på barnets beste. Foreldrene bor kanskje ikke sammen? Og kanskje dere kan ta det opp med far?

 

Dere som kjenner dem og barnet må vurdere og om dere vurderer at hun trenger hjelp så ringer dere bv. De vil nok ikke ta barna (skriver "nok" siden jeg ikke kjenner hele historien), men hun vil få oppfølging og hjelp. Bv er jo til for å hjelpe barn, og deres foreldre, i hjemmet så langt det er mulig og så langt det lar seg gjøre. De er ikke skumle og fæle mennesker, men en instans som er til for å hjelpe barna.

 

Må bare presisere at jeg synes det er flott at dere setter barna i første rekke.

 

Hilsen Anonym nr.1

 

[Gjest]

Det syns jeg er en helt syk vurdering. Dere melder i hytt og pine her inne. Så lenge det IKKE er fare for barnets "helse" så burde du ikke gjøre det. Hva vet vel egentlig du om hva hun gjør med barnet sitt alene. Det kan godt være at h*n får plenti med kjærlighet osv osv, dessuten så skriver du jo at hun har masse kjælighet til barnet i tillegg til mat & rene klær. Hvis du er hennes VENN bude du være en venninne å si det til henne!!

[Anonym bruker]

Hvorvidt familien får hjelp av BV eller ikke avhenger veldig av hvor hen i landet familien bor. Noen steder har BV stort press, andre steder har de lite å gjøre. Jeg vil råde deg til å prate med familien før du evt melder til BV, dersom mor/fam kontakter BV selv får de nok hjelp. Tror heller det er måten å gjøre det på, men forstår dilemmaet, er jo ikke sikkert hun selv innser at hun trenger hjelp. Nå vet jeg ikke hvordan problemer hun har, men Røde Kors kan i mange tilfeller bidra med noe. Ta en tlf til BV eller be om et møte så kan du diskutere saken med de, de jan nok gi deg gode råd.

 

lykke til!

 

Hilsen bv ped (som er veldig glad for at det finnes personer som deg der ute som tør å bry seg)

[Ronja&Odin]

en med polly her

[Anonym bruker]

jeg jobber selv i barnehage og vi får nesten månedlig refs fra barnevernet fordi vi melder ifra for lite. "heller en for mye enn en for lite", sier de ALLTID! jeg synes det har gått alt for langt hvis vi bare skal melde ifra hvis det er fare for barnets "helse". jeg synes det sosiale er MINST like viktig. hjelper ikke om et barn har rene klær ol hvis det ikke lærer seg sosiale spilleregler, empati, bordskikk, hvordan man omgås andre ol. men som jeg sier: dette er ikke et veldig alvolig tilfelle, men jeg tror dette barnet kan "falle gjennom" i mange settinger hvis de ikke får veiledning. denne mora forstår f.eks ikke at hun må føle med barnet sitt hele tiden hvis de er i svømmehallen. nei, jeg vet ikke hva hun gjør eller ikke gjør med barnet når de er alene. men utifra hvordan hun er med barnet når vi er sammen er jeg bekymret. røde kors var en god ide. skal tenke litt på den muligheten også.

[Anonym bruker]

er det virkelig seriøst innlegg?

 

synes det er virkelig grovt å skal melde noen til BV når barnet har mat, kjærlighet, rene klær og blir tatt god hand om - men moren ikke er spesielt flink å leke med barnet. herregud. Hva med å komme med tips til denne familien istedenfor å melde de inn til BV? synes det er bra du bryr deg om barnet, men synes det er måte på hva som skal til for at man melder hverandre inn til BV.

 

du er ikke en spesielt god venn hvis du melder til BV bak ryggen på de over en så liten sak som denne - som du lett kan prøve å gjøre noe med i felleskap med familien.

 

synes også det høres rart at at en her oppe som påstår de er barnevernspedagog mener man skal melde noen inn til BV fordi barna ikke viser ordentlig bordskikk. du kan neppe være riktig rett.

[Anonym bruker]

Barnevernet er ikke her kun for å ta barna fra folk som definitivt ikke egner seg som foreldre, de kan også veilede oss til hvordan vi best kan ta vare på våre håpefulle små.

Nå var vel ikke mangel på bordskikk ment som et grunnlag for å sende bekymringsmelding, kanskje mer som et eksempel på mangel på oppdragelse.

[Anonym bruker]

jeg skjønner hva du mener, men det er mye mer enn det jeg har skrevet her. jeg søker råd om hva jeg skal gjøre fordi jeg mener mor i dette tilfellet trenger veiledning. HI

[Anonym bruker]

hva med en samtale med helsestajonen din? de har kanskje råd og veiledning for hvordan du kan gjøre noe for denne familien?

[Anonym bruker]

Du kan ødelegge en familie hvis du ringer barnevernet uten at det virkelig er grunn til det.

 

Og har du rett til å blande deg? Alle strever innimellom. Det er ikke sikkert du er så mye bedre enn henne.

Tenk deg godt om.

 

Jeg synes mange tror de er så mye bedre enn andre her inne, og tror de vet best. Men sannheten er at skylappene de selv har er større enn elefantørene til Dumbo.

 

 

[Anonym bruker]

Tror du at du ikke risikerer vennskapet ved å melde henne til barnevernet? Tror du det er en bedre løsning enn å ta dette opp med henne personlig og råde henne å dra på helsestasjonen. Går ungen i barnehage?

 

Hvorfor har ikke du gjort noe i løpet av dette året som har gått?

[Anonym bruker]

HI, du skriver "jeg tror kanskje dette ikke er omsorgssvikt, men jeg mener hun trenger veiledning".

 

Vel, da melder du dem ikke til barnevernet, men snakker med venneparet direkte til dem.

Hvis du er en ekte venn vel og merke!

[Anonym bruker]

Huff, er så lei av alle som ser døden i hvitøyet hver gang noen nevner barnevernet. De kommer ikke å drar barnet ut av morens armer i første omgang, de skal først og fremst hjelpe mor og barn. Psykisk omsorgssvikt er minst like alvorlig som fysisk omsorgssvikt, og der har jeg faktisk førstehånds erfaring. Håper du følger hjertet ditt og ikke negative røster her inne som mener du er en dårlig venn osv. Det er tross alt livet til et lite barn det er snakk om. Hilsen bv-student

[Anonym bruker]

Det er da ikke meningen at de voksne skal aktivisere og leke med ungene hele tiden. DET har de ikke godt av. De skal utforske på egenhånd. Unger som aktiviseres av voksne hele tiden og ikke får alenetid er vel heller de som vil slite senere.

 

Det er også mange som ikke er komfortable med kose/babyleke med ungene sine foran andre, men som gjør dette når de er hjemme alene.

Jeg likte ikke å gjøre dette foran andre da vi hadde første ungen, men koste, drev med babyasage,sang og snakket mye når vi i den nærmeste familien var alene.

 

Det blir for drøyt å melde alle til barneværnet for at de ikke gjør ting akkurat slik som deg.

Enn om de melder deg for ommsorgssvikt for at du ikke lar ungen utforske ting på egenhånd, men skal aktivisere den hele tiden(noe som er alt for mye)?

[Anonym bruker]

Den formen for omsorgssvikt som stadig rammer fler og fler og som ikke blir "Oppdaget";- er likegyldighet til barnet..Altså, nok mat, klær, leker og alle FYSISKE behov dekket..MEn ungen har ingen regler, ingen som reagere når ungen har vondt,- har det bra, lurer på noe..ALtså,- barna lærer rett og slett ikke normalt reaksjonemønster på ulike oppførsler og "tilstander":.Man kan se barn som slår seg noe fryktelig, men hverken viser noe eller gråter,- bare "Lever med smerten";- fordi fra hjemme av så har de lært at man får ikke noe hjelp/reaksjon når man gråter, eller blir sint..

 

En ting er at ungene ikke reagerer når det skjer noe positivt, negativt, de sier ikke fra når de er syke eller har slått seg,- noe annet er at de heller ikke skjønner andres barn gråt, latter eller sinne..De SKJØNNER ikke hva slags "oppførsel" dette er,- fordi de selv ikke gjør slike ting..Da de fra spedbarnsalder av "lærte" at slike ting ikke gir respons...Mat, klær og evt kos kommer når det kommer..... Ingenting kan fremskynde hjelp, ros, trøst eller hva det måtte være...

 

Dette er veldig skummelt, da dissse evnene er vanskelig å "Lære" i ettertid,- man får barn som mangler empati, evne til å uttrykke følelser osv...

 

Jeg synes ikke det er hyster og kontakte barenvernet, ikke nødvendigvis for å "anmelde de";- men spørre om råd.... Om det er noe DU kan si til de for å påpeke det som skjer,- evt helsesøter,- dere har kanskej felles helsestasjon?? Slik at de ved neste kontroll bli konfrontert med problemstillingen fra objektivt hold...???

 

Det er trist å se på når et barn går med svrevet negl og ikke sier noe,- bare biter i seg smerten..Det er vondt å se et barn bli holdt utenfor i lek, men som bare godtar og måtte sitte alene dag ou og dag inn,- fordi det er VANT til det hjemmefra....Det er fryktelig å se et veldig sykt barn ikke si ifra om det,- fordi "det går over":..Det er ikke vant til trøs, medisiner eller noe når slikt skjer..Barna mangler ellers INGENTING;- bare menneskelig kontakt...... Og det har ALT og si for barnets utvikling..Jeg kan nesten gå så langt å si at slag og voldsbruk opp til et visst nivå, ved sinne er lettere og takle for barn, enn slik likegyldighet.:Et slag fra mamma når hun er sint er mer konkret og "forutsigbart" enn å ikke få noe reaksjon på noe som helst.......

[Anonym bruker]

Kødder du hi ??

Melde en veninne til bv fordi hun ikke leker med ungen??

Glad jeg ikke har deg som veninne for å si det sånn.

 

Uansett så hadde jeg tatt det opp med henne først.

Om du melder henne så håper jeg hun aldri snakker til deg igjen.

 

Har du forresten aktivitetsproblemer om dagen??

 

 

 

[Anonym bruker]

Hallo,-. alle sammen.. Er dere helt DUMME?

 

 

HI mener vel ikke at de skal leke med ungen hele tiden..Men det er stor forkskjell på å VÆRE MED barna og å være til stede men ikke være med::.....

 

Men dere har kanskje ikke skjønt det, og er likedanne selv???..

 

Ta et eksempel..Da jeg var ung var jeg au-pair..Jeg passet babyen hele dagen..Han fikk mat, jeg byttet på og passet på at når han gråt gjorde jeg noe så at han ikke skulle gråte mer...

 

Men det var jo når jeg tenker meg om for at jeg skulle SLIPPE å høre på skriket..VIlle ikke at ungen skulle lide, er ikke det,- men jeg orket ikke mye skrik, derfor var jeg rask å reager om han begynte å jamre litt..

 

 

MEN,- jeg hadde ham i vognen nesten hele dagen..JEg satte han aldri på gulvet, lot han utforske meg, sofan, stuen, soverommet..Han satt i vognen og så på hva jeg gjorde, hadde mange andre pliket også..Men i stedet for at han fikk ligge på et teppe med litt leker rundt seg på det rommet jeg var så satt han i vognen...Jeg snakke ikke med ham engang, uten at han "krevde" det.....Etter noen måneder ble jeg bedt om å tilbringe mer tid "På gulvet" med ham....Han kunne jo nesten ingenting av å "Rulle rundt"; sitte selv osv...Og jeg kunne ikke skjønne hva og hvordan jeg skulle "Leke" med en så liten....

 

Etter at jeg selv fikk barn tenker jeg med gru på hvordan jeg var...JEg var jo snill, dekket alle hans fysiske behov, og han følte seg nok trygg hos meg,- men jeg gjorde NADA for å stimulere gutten...Så nesten hele sin våkne tid satt han i en vogn og så på meg vaske kopper, henge opp klær, stryke klær, lage mat,- mate ham.....

 

SÅ ja, det er stor forskjell på å VÆRE med barna og å bare være til stede..Og jeg skjønner HI godt, og hva hun mener...Problemet her er at det er FORELDRE som oppfører seg slik mot barnet..Barnet jeg passet hadde iallefall sine foreldre til å aktivere seg..Selv om det kun var i helgene og i noen få timer før leggetid på kvelden.......

[Anonym bruker]

syns ikke dette er noe man ringer barnevernet for. man får tolerere at man har forskjellig type barneoppdragelse, og det er ikke sikkert det er sin egen som er fasit.

[Anonym bruker]

Til anonym 11.48 er det noen som er dumme her må det pokker meg være deg.

Og er så møkk lei sånne idiotkjerringer som ikke klarer å argumentere bedre enn å si "Men dere har kanskje ikke skjønt det, og er likedanne selv???.."

 

utrolig intelligent

 

Har hi innsyn i barnets hjem 24/7?? Og om hi er bekymret bør hun da klare å være modig å tøff nok til å snakke med veninnen først. Gi henne mulighet til å forklare samt muligheten til å evnt forbedre seg.. Det er slik en god veninne skal være..Evnt gi litt avlastning, kanskje denne moren er veldig sliten for det vi vet.

 

Det er ok å bry seg med dette her blir jeg bare provosert over.

 

 

 

[Anonym bruker]

tenkt på hvordan denne moren får det viss hun får brev/tlf fra b.vernet da!!

er ikke sikkert det hjelper skjønner du...kan tenke meg at de som meldes til b.vernet blir redde/slitne/lei seg/usikre. tror du ungen får det bra da??

hjelp heller venninna di du. snakk med henne og fortell henne at det er viktig å leke litt med barnet sitt og stimulere det (det kan godt hende hun allerede gjør det når du ikke er der.regner meg at du ikke er sammen med henne 24-7 eller??)

viss du ikke tør å si det direkte til henne så sett et godt eksempel ved å leke med hennes og din unge når dere er sammen.

 

har mange venninner som mener at barna må lære å leke selv. og så har jeg noen venninner som overstimulerer barna sine ved å leke og dikke med de heeeele tiden og rett og slett maser på barna. og så er det de midt i mellom da. alle er forskjellige. tviler sterkt på at denne ungen har det vondt.